Ellen Hegg i Moster Amfi
Ellen Hegg er en kunstner jeg har fulgt i flere år. Grunnen er enkel men samtidig sammensatt; det er en kunstner med mange forskjellige uttrykk, og ikke mindre variert er virksomheten til kunstneren. Da undertegnede så at Ellen Hegg skulle ha utstilling i Moster Amfi på Bømlo, stedet hvor halve sjelen til undertegnede bor, var det bare å sette et stort kryss i kalenderen. (mer…)
Fake News? Morten Viskum som Kim Jong-un
Hvert år på sin bursdag 2. februar reiser Morten Viskum til Paris og lager en avstøpning av seg selv som han senere ikler en annens identitet. Flere av selvportrettene har tidligere vært omtalt her på Samtidskunst.com og da Viskum i 2016 forestilte Donald Trump tok det helt av. Ingen kunne forestille seg at Trump skulle bli valgt til presidentkandidat, og overhodet ikke til president, ei heller Morten Viskum som hadde valgt Trump som årets utgave av selvportrettene. Viskum som Donald Trump kan du lese om her på Samtidskunst.com, en artikkel som også finnes på engelsk og som Arte Al Limite oversatte til spansk og publiserte på hjemmesiden sin.
Undertegnede har antydet at kunstneren har en egen glasskule hvor han forutser hendelser som på mange måter er utenkelige, og i år har visst Viskum sett i glasskulen sin igjen, for i år er det Kim Jong-un som er årets skulptur, og tittelen er Fake News? noe vi skal komme tilbake til.
Kim Jong-un
Kim Jong-un har vært Nord-Koreas leder siden farens død i 2011. Kim Jong-un som person kjenner vi ikke så mye til. Dette gjelder også hva som egentlig skjer i Nord-Korea for fra 1946 har Nord-Korea vært en mer eller mindre lukket stat hvor få har fått innblikk. I 1948 ble Korea delt i to; Nord-Korea og Sør-Korea. Korea-krigen som varte fra 1951 - 1953 er imidlertid aldri blitt skikkelig avsluttet, og det har derfor vært et spent forhold mellom de to statene. Et viktig steg i riktig retning ble tatt da Nord- og Sør-Korea gikk sammen og stod frem som en stat under Vinter-OL i Sør-Korea i år, og dermed har man igjen fått håp om at det skal bli satt sluttstrek for Koreakrigen på skikkelig vis. Dermed kan man i Sør-Korea puste lettet ut, ikke minst etter Nord-Koreas våpenprogram som har lagt som en mørk sky over forholdet mellom de to stater. For mer om Koreas historie, se min artikkel om Choi & Lager sin hovedutstillingen på Vesfossen i 2016; Please Return To Busan Port .
Møtet mellom Donald Trump og Kim Jong-un
Aldri før har en leder fra Nord-Korea møtt en amerikansk president, men etter mye frem og tilbake med harde uttalelser fra begge sider, ser det nå ut til at møtet mellom Donald Trump og Kim Jong-un kommer til å finne sted 12. juni 2018 på øya Sentosa utenfor Singapore. Begge lederne er i skrivende stund ankommet Singapore. Selv har Trump uttalt til media at han i løpet av et minutt vil finne ut om han vil like Kim Jong-un eller ikke og om det vil komme noe positivt ut av møtet.
Trump kommer direkte fra G7-toppmøtet hvor han skrev under på en sluttavtale som han underveis til Singapore trakk tilbake og skjelte ut Canadas statsminister Justin Trudeau på grunn av uttalelser han kom med etter møtet. Det er derfor mange som krysser fingrene for at han skal være i bedre humør før møtet med Nord-Koreas leder.
Det er uansett en stor sensasjon at møtet finner sted, og bare timer før møtet skal starte synes det som begge parter er positive. Det blir også spennende å lese Donald Trump sine twitter-meldinger i etterkant av møtet, da Trump er kjent for å være veldig subjektiv i sine Tweets. Atomnedrustningen står på dagsorden, noe som berører veldig mange mennesker. Mens Donald Trump før har uttalt at Nord-Korea må inngå en avtale om full nedrustning alt i dette møtet, er det nå endret til at hvis møtet bærer frukter, er det en begynnelse på flere møter.
Morten Viskum som Kim Jong-un
Som tidligere nevnt har undertegnede antydet til Morten Viskum at han må ha en glasskule som han ser viktige hendelser i verden som vil komme når han bestemmer seg for årets selvportrett, og selvportrettet for 2018 er intet unntak. Som tidligere nevnt lager kunstneren denne avstøpningen hvert år på sin bursdag i februar, og først i påsken i år ble det klart at det muligens ville skje et toppmøte mellom Donald Trump og Kim Jong-un.
Å skape en skulptur som skal forestille en statsleder man knapt kjenner til, kan ikke være lett. Mens Kim Jong-un har fremstått som en diktator som har kjørt en hard linje, har den siste tiden vist en noe mildere utgave av Kim, men hvordan han egentlig er som menneske er det få som vet, ut over det som fremkommer i mediene.
Vi kjenner alle til Nord-Koreas atomprogram som virker mer og mer faretruende; men bortsett fra prøvesprengninger og uttalelser og ordkrig mellom Kim Jong-un og Donald Trump kan vi ikke være sikker på hvor langt de er kommet i atomprogrammet sitt. Hva er Real News og hva er Fake News?
Er det noe av dette Morten Viskum har hatt i tankene da han kalte årets selvportrett av Kim Jong-un for Fake News? Det viser selvfølgelig til Donald Trump og hans til tider hyppige bruk av begrepet, men vi må ikke glemme at Viskum har satt et spørsmålstegn bak. Med det kan man spørre seg om kunstneren gjør nettopp det, stiller spørsmål til atomprogrammet til Nord-Korea; om det virkelig finnes, og hvor langt de egentlig er kommet. Som vi husker ble Irak-krigen startet på bakgrunn av falske opplysninger om at landet hadde atomvåpen, noe de selv nektet hardnakket på, og som siden viste seg å være sant. I dette tilfellet er imidlertid det hele snudd på hodet, for her er det Nord-Korea selv med sin leder som hevder at så er tilfelle, men igjen; hvor langt de er kommet i programmet sitt vet ingen noe om med sikkerhet, utenom den indre krets i Nord-Korea.
Vi finner en sterk ambivalens i det non-verbale uttrykket i årets skulptur. Viskum har valgt å ikle Kim Jong-un drakten fra Star Trek; et science fiction univers som er fremstilt både i filmer, TV-serier, bøker og dataspill. Dette universet ble i sin tid, på 60-tallet, skapt av Gene Roddenberry. Ved å ikle Kim Jong-un en slik drakt, tilfører kunstneren en optimisme, da dette universet er en utopi hvor alle sykdommer, kriger og elendighet er overvunnet, og alle lever i fred og fordragelighet med hverandre.
Den store ambivalensen består imidlertid i at skulpturen viser fingeren, et sterkt negativt ladet uttrykk. Opprinnelig hadde det en seksuell betydning, men i dag betyr det mer eller mindre å be folk dra "pokker i vold" på godt norsk, eller som i store deler av verden; enkelt og brutalt "Fuck off". I noen land, som for eksempel De forente Arabiske Emirater er det direkte straffbart å vise fingeren.
Med denne ambivalensen får kunstneren frem et ønske om fred, gitt ved drakten fra Star Trek, samtidig som han uttrykker hvor vanskelig det kan være, ved å vise fingeren. Å vise fingeren kan også stå som et symbol på den harde ordkrigen vi har opplevd mellom de to statslederne; en ordkrig man må kunne si man skal lete lenge etter i historisk sammenheng.
Hvordan er det for kunstneren Morten Viskum å fremstille seg selv som Kim Jong-un eller Donald Trump?
Også i årets utgave av selvportrettene er det håret som gjør at man umiddelbart assosierer det med Kim Jong-un. I likhet med Donald Trump har også Kim en frisyre som gjør ham lett gjenkjennelig. Morten Viskum selv har uttalt når det gjelder Make America Great Again, hvor det er Viskum som Donald Trump vi møter, at han kjenner på et ubehag når han står ansikt til ansikt med installasjonen. Når det gjelder Kim Jong-un føler ikke kunstneren det samme, noe som skyldes at han ikke vet så mye om ham, og at han derfor blir en mye mer fjern person.
Det Morten Viskum gjør i disse selvportrettene har også vært omtalt før, men man kan også se på det fra en skuespillers perspektiv. En skuespiller må sette seg inn i de karakterene de skal spille, og de må gjerne hente opp sider ved seg selv for å kunne fylle rollen, også sider som man gjerne ikke alltid setter like mye pris på. På samme måte kan man si at Viskum bruker seg selv for å skape en annen karakter, om enn på en litt annen måte. Kunstneren lager avstøpninger av seg selv som han siden tilfører identitetsmarkører man gjerne forbinder med personen det endelige produkt skal forestille. På den måten kjenner gjerne både skuespilleren og kunstneren på sider som kan skape ubehag, eller glede når det er en karakter som man forbinder med noe positivt som blir skapt.
Så får vi krysse fingrene og håpe at årets toppmøte bringer gode nyheter fra Singapore.
Hos Blomqvist er både "Donald Trump" og "Kim Jong-un" utstilt frem til 19.06, sistnevnte med en jordklode ved sine føtter. De er utstilt i hver sin etasje, så er det opp til hver enkelt å legge det de vil i symbolikken av både jordkloden og plasseringen av de to installasjonene.
Gallerirunden: Vault Studios i Bergen
Eirik Nor Saghaug
I 2015 åpnet Eirik Nor Saghaug Vault Studios i samme lokaler som DOLK hadde sin første utstilling i 2004. DOLK var den gang en ukjent kunstner og det var ikke i et galleri men i en forretning ved navn Tillsammans som førte bl.a. britiske moteklær, DOLK stilte ut. At Vault Studios skulle åpne i akkurat disse lokalene var noe Saghaug så som spesielt og positivt. (mer…)
Willas Contemporary: Rose Wylie «The Curator is Present»
På Willas Contemporary i Oslo finner vi utstillingen Rose Wylie "The Curator is Present". La oss derfor ta en nærmere titt både på Rose Wylie og kuratoren. (mer…)
Å gå i møte med Lars Lerin på Haugar Vestfold Kunstmuseum
Henningsvær, februar 2016
Aldri før har Lars Lerin hatt en større utstilling i Norge enn den på Haugar Kunstmuseum som nå går mot sin slutt. Jeg har derfor lyst å dele litt av opplevelsen min da jeg besøkte utstillingen forrige helg. (mer…)
THERE IS A CRACK IN EVERYTHING – Tone Dietrichson’s katarsiske reise gjennom Leonard Cohen’s Anthem
I disse dager kan vi gå i møte med utstillingen There is a Crack in Everything på Soli Brug i Østfold. Utstillingen er et samarbeid med Galleri Ramfjord og viser verker av Tone Dietrichson og Leonard Cohen. Det er på mange måter en fortsettelse og videreføring av utstillingen med de to kunstnerne som fant sted i 2014 på Galleri Ramfjord i Oslo.
Selv om man får en unik mulighet til å møte Leonard Cohen sin kunst på denne utstillingen, som er både spennende og mangfoldig, vil dette inlegget ha fokus på Tone Dietrichson og hennes tolkning av Leonard Cohen sin sang Anthem (hymne). Hun startet å jobbe med den i 2011 og helt frem til utstillingen på Galleri Ramfjord i 2014. (mer…)
Pushwagner i Bergen
Kunstnernes Hus
I Fineart sin rundreise med Pushwagner var turen nå kommet til Bergen. Lørdag åpnet Fineart og Galleri Nygaten Pushwagner sin utstilling. På forsommeren var det kulturhuset på Stord som fikk celebert besøk av Pushwagner og man kjente igjen noen av verkene derfra, men det var også andre verk, noe som gjorde det både interessant og spennende.
Aud Svelund i en kystkulturell kontekst
Aud Svelund på Langøymarknaden
For 25 år siden klarte undertegnede etter mye overtalelse å trekke med seg den nåværende kunstneren Aud Svelund på et kurs i kunstmaling, og da var det gjort. Siden har hun stått støtt på egne ben som kunstner. Det har blitt mange studier siden den gang, og hun har også hatt en enorm utvikling.
Jan Erik Willgohs på Vedholmen Galleri
Fjellblomster
Lørdag åpnet Jan Erik Willgohs sin fjerde utstilling på Vedholmen Galleri i Os, like utenfor Bergen. Lokalet var helt fullt av personer som hadde kommet for å se Willgohs sin kunst. (mer…)
Å gå i møte med nordisk samtidskunst – Vestfossen kunstlaboratorium
Morten Viskum og Göran Christenson under åpningen av årets utstilling
Årets hovedutstilling på Vestfossen Kunstlaboratorium har den spesielle tittelen: IF YOU DON'T LIKE ART, GOODBYE, FUCK OFF, GO HOME..... Tittelen er en lett omskriving av den danske kunstnergruppen SUPERFLEX sitt verk : If you don't like Danmark good bye fuck off Go home... fra 2008. Det er imidlertid ingen grunn til å vende nesen hjemover, for her er det mye å forholde seg til; noen steder vil minner strømme på, mens andre steder vil man gjerne trekke på smilebåndet. Det er også verk som kommuniserer på en mer alvorlig måte, for som kjent er også kunst en form for kommunikasjon.
Så til noen rene fakta før vi går i møte med denne mangfoldige kunsten. Kurator for utstillingen er Göran Christenson. Han har blant annet 25 år bak seg som direktør for Malmø kunstmuseum og er en tungvekter innen samtidskunsten. Fra 2013 - 2015 har han på vegne av privatpersoner laget en samling bestående av nordisk samtidskunst. Han har hatt helt frie tøyler og kriteriene han har brukt har vært at kunstnerne på en eller annen måte har tilknytning til Norden. I tillegg har han gjerne sett etter kunstnere som er helt i begynnerfasen og ikke har fått særlig oppmerksomhet enda. Dette kan på mange måter sammenlignes med Charles Saatchi da han på 90-tallet fikk frem mange, til da ukjente kunstnere, som gikk under samlenavnet Young British Artists (YBAs), men som i dag er verdenskjente. Her kan nevnes navn som Damien Hirst, Tracey Enim, Marc Quinn med flere. Han kjøpte kunst av dem og stilte dem ut i 1997 i den banebrytende utstillingen Sensation i The Royal Academy. Forskjellen på Saatchi og Christenson er imidlertid at mens Saatchi kjøpte kunst med egne midler, kjøpte Göran Christenson kunst på vegne av andres midler. Det sier litt om hvilke tillit han har hos oppdragsgiverne. Samlingen har fått navnet NORDIC CONTEMPORARY ART COLLECTION forkortet til NoCo. Den inneholder også velkjente navn som Olafur Eliasson, Elmgreen & Dragset, Fredrik Værslev, Bjarne Melgaard , Sofia Hultén, med flere, men også mindre kjente kunstnere, og det er akkurat det som gjør den så spennende. Som første visningssted har Göran Christenson valgt Vestfossen Kunstlaboratorium som utstillingsvindu for denne spennende samlingen. Han uttalte i et intervju med Drammens Tidende 12.04.17 at Vestfossen er Nordens viktigste sted for samtidskunst og at å velge VKL som det første visningsstedet for NoCo ikke var vanskelig. (mer…)