Guernica – en ny vending: Vebjørn Sand som historieforteller
Vebjørn Sand på Fineart
26, april 1937 blir den baskiske byen Guernica bombet sønder og sammen. Det var markedsdag og mange mennesker ute. Grusomme scener utspant seg og frykten og grusomhetene er for alltid foreviget i Picasso sitt store maleri med tittelen Guernica. Picasso malte dette bildet kort tid etter hendelsen, og frykten og grusomhetene får han frem gjennom forvridde ansikter, dyr og en komposisjon som underbygger kaoset. At bildet har historiemaleriet sitt format med sine 3,5 meter i høyde og 7,80 meter i bredde gjør det også overveldende. I tillegg er de forvrengte figurene til Picasso og det lavmælte fargevalget som holder seg i hvit-, sort- og gråtoner med på å forsterke de grusomme hendelsene; Picasso abstraherte grusomhetene på en måte som får betrakter til å gyse.
Hvordan kan da Vebjørn Sand tro at han kan gå inn og formidle denne hendelsen på en bedre måte enn Picasso? Sand velger en helt annen innfallsvinkel; han blir historieforteller.
Irene Våtvik og hennes banebrytende arbeid med kunst i terapien.
Da jeg jobbet med presentasjonen av kunstneren Irene Våtvik, viste det seg at hun også hadde vært med på det, den gang banebrytende arbeidet med å bruke kunst i psykoterapien. Ved siden av å være kunstner er Irene Våtvik utdannet psykiatrisk sykepleier, og har jobbet som det i mange år. Det var i den forbindelse hun begynte å se muligheten for å trekke inn kunst i terapien. Det falt seg derfor naturlig for undertegnede å lage et eget innlegg om tema. Vi avtalte derfor et møte tidligere i år hvor kunst og uttrykksterapi stod på agendaen. Selv om jeg kunne noe om emnet fra før, gikk jeg fra møtet vårt med mye større innsikt i dette spennende arbeidet. I dette innlegget vil jeg bruke Irene Våtvik sine bilder for å skape et estetisk innlegg og som en forankring til teksten. (mer…)