Helge Segrov sin store utstilling på Jølstramuseet
Lørdag 27.10. var det duket for den store utstillingen til Helge Segrov på Jølstramuseet. Det har vært store forventninger til denne utstillingen, da Helge Segrov sammen med Oddvar Torsheim er de mest betydningfulle nålevende kunstnerne i fylket.
Vi setter oss i bilen med kurs for Jølstramuseet tidlig denne lørdags morgenen. Det er som om værgudene har bestemt seg for å gjøre sitt beste for å lyse opp dagen, for solen skinner fra en skyfri himmel i det vi forlater regnbyen.
Etter noen timer ankommer vi Jølstramuseet og det er som å tre inn i en annen tid. Rundt hovedhuset finner vi et tun med mange småhus som alle har eget navn, blant annet Borghildstova, Jølstrunnstova, Eldhuset, og ikke minst Ludvigstova, for å ha nevnt noen. Sistnevnte har fått navnet fordi Ludvig Eikaas bodde her når han var i Jølster. I tillegg finner vi den store låven, som er både selskapslokale og kunstgalleri, og det er her vi også finner utstillingen til Helge Segrov. Vi blir tatt godt i mot av Heidi Fossheim Årdal som er innehaver av Jølstramuseet og bamseklemmene til Helge Segrov.
Fra venstre: Heidi Fossheim Årdal, Helge Segrov og undertegnede. Foto S.H.
To hele rom i låven er fylt med Helge Segrov sin kunst; det er kunst helt tilbake til det første bildet som ble malt en natt mer eller mindre i transe, noe vi skal komme tilbake til. Det strømmer stadig flere folk til, og det nærmer seg åpningstalen som undertegnede har fått æren av å holde. Etter at innehaveren av Jølstramuseet har ønsket velkommen, begynner jeg talen min, hvor jeg blant annet forteller om hvordan jeg ved første øyekast skjønte at Segrov sin kunst egnet seg utmerket til undervisning og at den er unik i kunsthistorisk sammenheng. Angsten som kunstneren er veldig åpen om er også et tema jeg tar med; hvordan den på samme tid er både fiende og venn; venn fordi det er gjennom angsten Segrov skaper kunsten sin. Den kommer med andre ord fra det innerste og det er gjerne derfor den treffer så mange. Før jeg avslutter med å lese diktet "Edens Ruiner" forteller jeg om boken som vi allerede er godt i gang med. Dette er en tanke vi har lekt med i et par år, og i sommer gikk vi i gang. Det vil bli en litt annerledes form for biografi, men innholdet vil speile både livet og kunsten til Helge Segrov.
Før ordføreren for Fjaler kommune, Gunhild Berge Stang, stikker innom for å snakke om hvor viktig Helge Segrov er for Fjaler kommune og fylket, både på grunn av sin fine personlighet, og kunsten han skaper, overtar kunstneren selv ordet for å fortelle om noen av de sentrale kunstverkene, kunstverk som betyr mye for kunstneren og som tidligere aldri har vært til salgs.
Egyptian Courtship
Første kunstverk ut er Egyptian Courtship som viser to personer vendt mot hverandre. Segrov går i gang med å forklare symbolbruken, og starter med djevelens ildgaffel hvor tennene har fått horisontale linjer, slik at de ser ut som kors. Dette skal symbolisere at ondskapen er drept med godhet og dermed er man beskyttet mot alt ondt. Videre tar kunstneren for seg vektstengene som alltid har et kors og en stjerne som lodd. Selv om lengden på dem er forskjellige vil aldri vektstangen vippe hverken til den ene eller andre siden, fordi summen av alle lastene er konstant. Videre hyller kunstneren kvinnen ved å si at hun er det sterke kjønn; vi er født av kvinnen og kan ikke være vårt opphav overlegent, det strider mot enhver naturlov. Dette begrunner han videre med at det er kvinnen som dier barnet, og uten kvinnen hadde ingen, ikke mannen en gang kunnet leve opp. Dette blir symbolisert i bildene ved en pupp med et kors på tuppen. Selv i sine selvportretter har Segrov med puppen, som en hyllest til kvinnen. Puppen symboliserer også tryggheten vi lengter tilbake til ved mors bryst da vi var liten og ikke hadde et eneste problem i vår verden som er preget av så mye ondskap.
Klokken er et annet symbol som går igjen og den symboliserer vår tid på jorden. Den er alltid innstilt på samme tid, fordi tiden i seg selv er uinteressant, det er hva vi fyller tiden med som teller. Spørsmålstegnet som vi, visst vi ser godt etter, finner inne i selve klokken, skal få oss til å stille oss selv spørsmålet om hva vi har tenkt å gjøre med denne tiden. Pyramiden er kraftsenteret, og de tre prikkene under hjertene i dette bildet, er tårer og symboliserer sorgen vi opplever, som også er en del av livet. De såkalte flaggene symboliserer veien vi går, og lærdommen vi tilegner oss underveis. Ansiktene inne i sirklene er det eller de som vokter over oss. Fuglene er friheten, men symboliserer også det livgivende i følge Segrov, siden de også sprer pollen som sørger for at det spirer og gror. Blomsterrankene som vi finner i munnen på de to personene forklarer seg selv, avslutter Segrov symbolforklaringen sin med. Han legger også til at fascinasjonen for det egyptiske har han hatt siden han var liten, da han første gang fikk se en bok som omhandlet Egypt.
Transformation
Helge Segrov snur seg deretter halvveis rundt og peker på det store maleriet som befinner seg høyt oppe på tilstøtende vegg og bærer tittelen Transformasjonen. Dette maleriet handler om hans transformasjon fra å være rusmisbruker til han bestemte seg for å kutte ut alt som hadde med rus å gjøre; det være seg alkohol, men også narkotika. Han understreker imidlertid at hans familie aldri opplevde å se ham ruset.
Dead on Cardboard
Hvordan han også endte opp som kunstner viser et annet kunstverk som ble til nærmest i trance, som nevnt lenger oppe. Han våknet opp en morgen og oppdaget at han i løpet av natten hadde malt et bilde kaldt Dead on cardboard. Dermed var det gjort, fra den dagen satte han i gang, og siden har produksjonen vært stor. Alle tegningene er tegnet på frihånd, med 0,5mm blekkpenn. Kunstneren begynner med nesen og munnen og så legger han til øyet. Deretter vandrer hånden av seg selv, utrolig men sant.
If my mother was Egyptian (R.I.P.) Original og sjal
Man finner mange originaler på denne utstillingen, men også trykk. Den internasjonale kjente designeren Wenche Lyche, som blant annet har designet brudekjolen til Märtha, har i forbindelse med utstillingen designet silkeskjerf med et av Helge Segrov sine motiver. Originalen kan vi også se på utstillingen. Igjen er det et motiv med Egypt som tema.
Gabriel
Som jeg også tok opp i talen min; til tross for det pluralistiske i uttrykkene til Helge Segrov, ligger budskapet fast, det handler om kampen mot urettferdighet, grådighet og mangelen på nestekjærlighet i vår materialiserte verden. Som et symbol på dette kan det store kunstverket Gabriel stå; erkeengelen som med sine vinger samler opp den kjærligheten som ikke blir brukt på jorden og diskuterer med sine vise menn hvor de skal sende den ned igjen til dem som virkelig trenger den.
Utstillingen står frem til 11. november, og ønsker du en kunstopplevelse i vakre omgivelser bør du ta turen til Jølstramuseet og utstillingen til Helge Segrov.
For mer informasjon om utstillingen og Jølstramuseet klikk her.
