Ahmed Umar og Glowing Phalanges i Bergen Kunsthall
Første gang jeg gikk i møte med kunstneren Ahmed Umar sin kunst var på Vestfossen i 2022. Jeg ble helt bergtatt og siden har jeg fulgt kunstneren både i sosiale medier og ved å oppleve noen av utstillingene hans.
Jeg pleier å skrive om hovedutstillingene på VKL og det året var intet unntak. Det året het hovedutstillingen TIL DEG, noe som bygget på Sparebankstiftelsen DNB sin kunstgave. Det var første gang jeg fikk oppleve Ahmed Umar sin kunst som nevnt, og i denne utstillingen bestod Glowing Phalanges av 33 objekter pluss What Lasts (Sarcophagus) fra 2016 som nå er innkjøpt av VKL. Umar sin kunst fikk selvfølgelig stor plass i omtalen av utstillingen og jeg tillater meg herved å kopiere inn noe av det som da ble skrevet:
Ahmed Umar, født 1988, kom til Norge i 2008 som politisk flyktning fra Sudan. Han er muslim og som muslim har det ikke vært lett å stå frem som homofil. I tillegg har han i oppveksten måtte forholde seg til to former for islam. De fleste muslimer tilhører sunni som betyr sedvane mens en mindre del tilhører sjia. Dette er de to hovedretningene innen islam som går tilbake til da Muhammed døde og det skulle velges hans etterfølger, uten at vi skal gå nærmere inn på det her. Det finnes imidlertid flere former for islam og en av dem er sufismen som Umar sin familie tilhører. Den handler om den islamske mystikken og den indre vei. En annen retning som kunstneren måtte forholde seg til da familien flyttet og han begynte på en annen skole var wahhabisme, en streng reformbevegelse innen islam som Hanbaliskolen, den minste og strengeste av lovskolene i islam, står bak og som er den offisielle ideologien i Saudi-Arabia. Wahhabisme fordømmer blant annet sufismen. Som barn å vokse opp som muslim handler om å bli et best mulig menneske, så å vokse opp i denne krysningen om hva som er rett eller galt må ha vært veldig vanskelig for Ahmed Umar. Gjennom kunsten sin bearbeider han noe av dette.
Tidligere i år ble 99 Glowing Phalanges utstilt i Kunstnernes Hus; en utstilling som flere enn undertegnede ble grepet av. Da jeg så fikk vite at utstillingen skulle gjenoppstå i Bergen Kunsthall ble jeg veldig spent på hvordan de ville løse det hele. Lokalene er velkjent, men hva ville de plassere hvor. Spesielt spent var jeg på hvor de ville plassere hvalskjelettet som var så vakkert plassert i Kunstnernes hus. Der gikk vi det i møte i en liten nisje med et stort vindu hvor februarlyset, forsterket av sneen utenfor, kastet et magisk lys over de enkelte delene. På samme måte undret jeg meg over hvordan den store applikasjonen med lydopptak fra moskeen som familien til kunstneren tilhører ville ta seg ut i Kunsthallen. Men det var ingen grunn til bekymring; Bergen Kunsthall har løst oppgaven på en utmerket måte, noe vi skal komme tilbake til.
Så til selve kunsten:
Det første som møter oss når vi trer inn i første sal er vakre objekter, objekter som de fleste lett kan knytte opp mot det afrikanske. Ikke så rart kanskje med tanke på at Ahmed Umar er fra Sudan, men dette er noe helt annet enn man er vant til å se. De er laget i samme materialer som det turistene kjøper, men med et helt annet formål. Objektene som turistene kjøper som suvenirer har mye negativt liggende i kjølvannet. Vi har vel alle sett dokumentarer fra Afrika om ulovlig tilegnelser av slike materialer. Objektene som Umar skaper er utrolig vakre, og de blir alle på en eller annen måte holdt fast med en hvit avstøpning av en hånd. Denne hånden er en avstøpning av kunstnerens høyre hånd som regnes som den rene. Bevegelsene på fingrene er knyttet opp til bønnene, for det er mer som ligger bak dette prosjekter. Da Ahmed Umar gikk på skole i Saudi-Arabia var måten å telle bønner på å bruke fingrene og leddene og ikke et bønnekjede. Verket Glowing Phalanges; prayer beads 99 er Umar sin versjon av et bønnekjede. I Utstillingen på VKL talte det 33 objekter, nå teller det 99 og målet er 1000. Det skulle gjøre at leddene skulle lyse opp når man ved livets ende skulle stå foran Allah. I islam er det to engler som følger deg gjennom livet, hvor den ene samler de gode gjerninger og den andre de dårlige. Selv om det er aller mest av de gode gjerningene er det til slutt Allah som bestemmer hvilken vei det skal gå. Det er i denne sammenhengen man må se Glowing Phalanges.
I 2015 stod Ahmed Umar frem som homofil, til tross for de vanskelighetene det ville medføre, og de lot ikke vente på seg. Islam er den yngste av de tre monoteistiske religionene jødedom, kristendom og islam. De stammer alle tre tilbake fra Abraham og blir derfor ofte kalt de abrahamittiske religionene. Ingen av disse religionene sier noe direkte om homofili. I Koranen finner man i sure fire, som omhandler kvinner, en beskrivelse av ekteskapet; et ekteskap som består av kvinne og mann. Det sier imidlertid ikke noe om homofili. Det har i liten grad vært tema innenfor islam, ei heller i de andre religionene, men de som fordømmer homofili henviser til historien om Sodoma og Gomorra og profeten Noah som forkynte mot homoseksuell praksis der.
Det er med denne bakgrunnen; både som politisk flyktning, å være fra Afrika, som barn å måtte forholde seg til to motsetninger innen islam, og sist men ikke minst; ta skrittet ut og stå frem som homofil med alt det som ville komme og har kommet i kjølvannet av det, Ahmed Umar skaper sin kunst. Likevel er han veldig glad i hjemlandet sitt, og det er en viktig del av kunstnerens identitet. Går vi inn i rommet med applikasjonen i taket, hører vi samtidig et lydopptak som stammer fra moskeen til hans familie. I tillegg har Umar skapt sin egen bunad som både kaller på det norske, det sudanske, og ikke minst kunstneren selv.
Så hvordan løste Bergen Kunsthall hvalskjelettet som hadde hengt så vakkert og lyst med hele sin ambivalens i Kunstnernes Hus. Kunsthallen gikk til det stikk motsatte: de hadde plassert det i det innerste rommet til høyre når man kommer inn og malt veggene helt mørke. Dermed oppnådde de at hvert objekt kom til syne fullt ut. Jeg overlater til deg som betrakter å lese og finne mening i kunstverket.
Det er sterkt å gå i møte med kunsten til Ahmed Umar, uansett om man kjenner til historien bak eller ikke, men enda sterkere blir det når man får den i tillegg. Ahmed Umar er en viktig kunstner både nasjonalt og internasjonalt, og har du ikke blitt oppmerksom på denne kunstneren og kunsten hans, anbefaler jeg deg å ta en tur til Bergen Kunsthall. Har du ikke mulighet så gå inn på lenkene jeg har lagt ved.
Konklusjon:
Denne utstillingen kan til fulle måle seg med da den inntok Kunstnernes Hus tidligere i år. Igjen viser Bergen Kunsthall for en viktig arena de er når det kommer til kunstformidling; de er så mye mer enn Festspillutstillingen. Jeg vet ikke hvor mange hundre av mine elever opp gjennom årene som er blitt glad i samtidskunsten gjennom et besøk til Bergen Kunsthall.
Utstillingen til Ahmed Umar står til 7.01.24.
For å bli bedre kjent med Ahmed Umar legger jeg ved et par lenker.
Lenke til kunstnersamtale med Ahmed Umar i Bergen Kunsthall:
https://www.kunsthall.no/en/media/plattform-a-conversation-with-ahmed-umar/
Lenke til Nrk sin serie Kunstnerliv hvor det handler om Ahmed Umar:
https://tv.nrk.no/serie/kunstnerliv/sesong/1/episode/3
Bli kjent med kunstneren Sigmund Nyberg
Sigmund Nyberg er en spennende kunstner, ikke minst fordi dette er en person som ikke har gått de ordinære veiene, tvert i mot opplever han som pensjonist å vinne den ene internasjonale prisen etter den andre. 14. oktober reiser han til Monaco for å motta "Kunstens Oscar", noe vi skal komme tilbake til. Men la oss først ta ett skritt tilbake og se hva det er som har ført Sigmund Nyberg frem til der han befinner seg i dag som kunstner.
UNGE KUNSTKJENNERE – Banebrytende prosjekt ved Hilde Marie Pedersen, Dino Dikic, og Bergen Kunsthall
At ungdom kan være flinke til å formidle til andre ungdommer er en kjent sak. De kommuniserer på en helt annen måte enn den litt eldre garde; gjennom sosiale media, dataspill etc. etc. Språket er også annerledes, gjerne mer uformelt og direkte. Vi har først og fremst sett denne endringen med å bruke ungdom innen reklame, hvor bloggerne, og da gjerne de såkalte rosabloggerne er et viktig bidrag for å fremme produkter. Ungdom har også vært brukt til å formidle kunst, men Bergen Kunsthall, ved kunsthistoriker Hilde Marie Pedersen, har ønsket å ta dette ett skritt lenger. I dette prosjektet skal ikke bare ungdommene formidle kunst til andre ungdommer, de skal også gjøre seg kjent med alt som har med en kunstinstitusjon å gjøre; alt fra kunsten, kunstnerne, og kuratorene, til hvordan hele institusjon er bygget opp og fungerer.
Å gå i møte med nordisk samtidskunst – Vestfossen kunstlaboratorium
Morten Viskum og Göran Christenson under åpningen av årets utstilling
Årets hovedutstilling på Vestfossen Kunstlaboratorium har den spesielle tittelen: IF YOU DON'T LIKE ART, GOODBYE, FUCK OFF, GO HOME..... Tittelen er en lett omskriving av den danske kunstnergruppen SUPERFLEX sitt verk : If you don't like Danmark good bye fuck off Go home... fra 2008. Det er imidlertid ingen grunn til å vende nesen hjemover, for her er det mye å forholde seg til; noen steder vil minner strømme på, mens andre steder vil man gjerne trekke på smilebåndet. Det er også verk som kommuniserer på en mer alvorlig måte, for som kjent er også kunst en form for kommunikasjon.
Så til noen rene fakta før vi går i møte med denne mangfoldige kunsten. Kurator for utstillingen er Göran Christenson. Han har blant annet 25 år bak seg som direktør for Malmø kunstmuseum og er en tungvekter innen samtidskunsten. Fra 2013 - 2015 har han på vegne av privatpersoner laget en samling bestående av nordisk samtidskunst. Han har hatt helt frie tøyler og kriteriene han har brukt har vært at kunstnerne på en eller annen måte har tilknytning til Norden. I tillegg har han gjerne sett etter kunstnere som er helt i begynnerfasen og ikke har fått særlig oppmerksomhet enda. Dette kan på mange måter sammenlignes med Charles Saatchi da han på 90-tallet fikk frem mange, til da ukjente kunstnere, som gikk under samlenavnet Young British Artists (YBAs), men som i dag er verdenskjente. Her kan nevnes navn som Damien Hirst, Tracey Enim, Marc Quinn med flere. Han kjøpte kunst av dem og stilte dem ut i 1997 i den banebrytende utstillingen Sensation i The Royal Academy. Forskjellen på Saatchi og Christenson er imidlertid at mens Saatchi kjøpte kunst med egne midler, kjøpte Göran Christenson kunst på vegne av andres midler. Det sier litt om hvilke tillit han har hos oppdragsgiverne. Samlingen har fått navnet NORDIC CONTEMPORARY ART COLLECTION forkortet til NoCo. Den inneholder også velkjente navn som Olafur Eliasson, Elmgreen & Dragset, Fredrik Værslev, Bjarne Melgaard , Sofia Hultén, med flere, men også mindre kjente kunstnere, og det er akkurat det som gjør den så spennende. Som første visningssted har Göran Christenson valgt Vestfossen Kunstlaboratorium som utstillingsvindu for denne spennende samlingen. Han uttalte i et intervju med Drammens Tidende 12.04.17 at Vestfossen er Nordens viktigste sted for samtidskunst og at å velge VKL som det første visningsstedet for NoCo ikke var vanskelig. (mer…)
Bli kjent med kunstneren Elisabeth Nysæther
Elisabeth Nysæther er født og oppvokst i Bergen. Helt fra hun var liten har hun elsket å tegne og å skape rom av alt hun fikk tak i. I tillegg likte hun veldig godt å tegne og å sy klær. Som barn og ungdom gikk hun også på mange kurs hos kunstnere i regi av Friundervisningen. Hun var også med i konkurranser, og som 15-åring vant hun en konkurranse i "Ungdommen" på Laksevåg med et portrett av Joe Cocker. En annen gang vant hun en konkurranse hvor man skulle tegne en skidress. Da hun i barndommen besøkte Munch-museet ble interessen for kunst for alvor vekket og Munch ble hennes store favoritt. Det var det følsomme uttrykket i bildene til Munch som vekket denne fascinasjonen. Som voksen gikk veien naturlig videre, og hun begynte å studere ved Statens høgskule for kunsthåndverk og design, i dag slått sammen med Vestlandets kunstakademi til Kunsthøgskolen i Bergen. Her studerte hun fra 1984 - 1989. Hun har med andre ord en lang utdannelse bak seg. I mange år jobbet hun som interiørarkitekt på forskjellige arkitektkontor før hun begynte som selvstendig næringsdrivende med kontor på Verftet i Bergen, et kjent kulturbygg. (mer…)
Irene Våtvik – Sight from The Skynet
Irene Våtvik, født 1951, er fra Sandnessjøen men bor i dag i Asker. Som barn var hun mye syk, noe som førte til mange sykehusinnleggelser hvor hun tilbrakte mye tid alene. Dette førte igjen til at hun skapte sin egen fantasiverden, en kreativitet som hun har tatt med seg videre i livet. Hennes egne opplevelser gjorde henne nysgjerrig på andre mennesker og deres indre verden. Hun utviklet en sterk empati for lidende mennesker, og som voksen utdannet hun seg til sykepleier og spesialiserte seg deretter til psykiatrisk sykepleier. Gjennom sitt arbeid ble hun interessert i kreativ behandling og begynte derfor på Asker kunstskole hvor hun studerte deltid fra 1994-1998. (mer…)
Bipolar av Helge Segrov
Utsnitt
I forbindelse med Helge Segrov sin utstilling hos Ramme Service i Bergen skal vi nå ta for oss hovedverket på utstillingen; Bipolar. Det er en sammensatt tekst som består av bilde og tekst. Går vi først til teksten lyder den som følger: "I AM BIPOLAR" og "WE ARE COVERT". Det er brukt store bokstaver, noe som får teksten til å bli ekspressiv. Lenger nede finner vi bokstavene RIP som vi skal komme tilbake til. (mer…)
«Make America Great Again» Morten Viskum som Donald Trump
Morten Viskum sine selvportretter har fått enda et medlem; årets utgave er den mye omdiskuterte amerikanske presidentkandidaten Donald Trump. Igjen treffer Viskum spikeren på hodet ved årets valg når det gjelder selvportrett. Tirsdag 19. juli ble Trump formelt valgt som republikanernes presidentkandidat, noe veldig mange ikke trodde var mulig. Dette gjorde at årets selvportrett er enda mer aktuelt enn da Viskum foretok sitt valg, selv ikke han kunne vel forutse et slikt resultat. (mer…)
Morten Viskum og selvportrettene
Hvert år på fødselsdagen sin reiser Morten Viskum til Paris for å lage en avstøpning av seg selv. Denne avstøpningen blir så satt i scene i form av forskjellige personer og i forskjellige kontekster. Første gang var i 2004 da han skapte verket IMMORTAL. Siden har han vært både en troende muslim, Gadaffi , vitenskapsmann, med flere. Ofte er disse selvportrettene dagsaktuelle, som da han i fjor skapte I AM CHARLIE som en protest mot terroren som rammet det franske satiriske ukemagasinet Charlie Hebdo.
Her skal vi imidlertid se nærmere på de to verkene hvor Viskum iscenesetter seg som Jesus; IMAGO DEI fra 2006 og THE CLOWN fra 2012. (mer…)
Helge Segrov i et pedagogisk perspektiv
English
Helge Segrov er en kunstner med mange forskjellige uttrykk; alt fra malerier og skulpturer til tegninger fulle av symboler. I tillegg skriver han dikt, så det er en allsidig kunstner vi har med å gjøre. (mer…)