Ellen Hegg i Moster Amfi
Ellen Hegg er en kunstner jeg har fulgt i flere år. Grunnen er enkel men samtidig sammensatt; det er en kunstner med mange forskjellige uttrykk, og ikke mindre variert er virksomheten til kunstneren. Da undertegnede så at Ellen Hegg skulle ha utstilling i Moster Amfi på Bømlo, stedet hvor halve sjelen til undertegnede bor, var det bare å sette et stort kryss i kalenderen.
Moster Amfi
Moster Amfi er som navnet tilsier et amfi-teater. Amfi-teateret stammer fra antikken, og Moster Amfi er bygget mer eller mindre opp som de greske amfi-teatrene. I dag er Epidauros i Hellas det teateret som er best bevart fra denne tiden. Bømlo teater står bak Mostraspelet som blir satt opp hvert år i Moster Amfi. Mostraspelet handler om overgangen fra norrøn til kristen tid og noen av de store konfliktene som dermed oppsto. Ikke så rart at dette er tema på Moster Amfi da nærmeste nabo er Moster gamle kirke som regnes som den eldste kirken i Norge. Selveste Olav den hellige har holdt ting her på Moster. Det er derfor med en viss historisk ærefrykt man vandrer rundt i disse omgivelsene og det er i denne konteksten vi finner utstillingen til Ellen Hegg. Det må også sies at det ikke er første gang kunstneren stiller ut i Moster Amfi, hele tre ganger før har Ellen Hegg stilt ut her.
Ellen Hegg
Ellen Hegg er som tidligere nevnt, en allsidig kunstner. Ikke bare skaper hun kunst selv, men hun underviser også andre både i inn- og utland. Undertegnede snakket med flere på utstillingen som hadde vært på flere kurs hos kunstneren og det var bare lovord å høre. Men før vi går til kursene, la oss se litt på bakgrunnen til denne mangfoldige kunstneren.
Ellen Hegg er opprinnelig fra Trøndelag, men bor store deler av året i Spania. I tillegg har hun kjøpt et gammelt bedehus på Surnadalsøra i Møre og Romsdal hvor hun hver sommer arrangerer kreative uker. Kunstneren har til sammen elleve år med forskjellig kunstutdanning, da hun har ønsket å dyrke mangfoldigheten man kan skape i de kunstneriske uttrykk.
Ellen Hegg har også vunnet mange priser internasjonalt, den siste for kort tid siden i New York. Også hennes bilder har vært utstilt internasjonalt; både i Italia, New York, og som om ikke det var nok, har et av bildene hennes også vært utstilt i Louvre i Paris, bare for å ha nevnt noe.
Når det kommer til kursvirksomheten holder hun som tidligere nevnt kursene Kreativ uke i atelieret sitt på Surnadalsøra. Her kan kursdeltakerne bo og være kreative gjennom veiledning av Ellen Hegg i atelieret en hel uke. I tillegg blir det også lagt opp til utflukter som blant annet fjelltur i vakre naturomgivelser.
Lofoten er et annet sted hvor kunstneren holder kurs, for ikke å snakke om Italia og Marokko. I Italia blir kursdeltakerne innstallert på et gammelt kloster i vakre Umbria og dermed skulle alt ligge til rette for en inspirerende uke. Mindre spennende er ikke kursene som blir holdt i Marokko; i den blå byen Chefchaouen. Blått er som kjent fargen for kontemplasjon, og dermed er det bare å senke skuldrene og hente frem den indre kreative stemmen. Også her byr kunstneren på utflukter og turer i spennende natur.
Så kan man spørre seg; hvordan får denne kunstneren tid til å skape egne verk med all denne kursvirksomheten? Da har man undervurdert energien til denne kunstneren, for det får hun så absolutt tid til. La oss bare ta en titt på noen av bildene man finner på utstillingen i Moster Amfi.
Ellen Hegg sin utstilling i Moster Amfi
Som tidligere nevnt, er det i historiske omgivelser vi entrer utstillingen til Ellen Hegg, det er som man nesten kjenner på en sakral følelse. Denne sakraliteten tar vi med oss inn i utstillingen og vi blir ikke skuffet.Vi finner blant annet bildet Reisen i storsalen. Motivet i bildet er en bygning med to tårn som kan indikere at det er en moské hvor tårnene er stedet imamen står for bønneropet. En kuppel forsterker dette, selv om langt fra alle moskéer har kuppel. Bildet er holdt i jordfarger noe som gjerne kan knytte oss til andre deler av verden enn Norge. En mulighet kan være å knytte bygningen opp mot Maltepe-moskéen i Tyrkia, men det er ikke en tro kopi. Med tanke på tittelen er det sannsynligvis heller ikke meningen. Vi ser to mennesker som går inn hovedinngangen i bygningen, mens vi finner en mindre inngang til høyre i bildet. For å komme inn denne må man gå opp en trapp, kanskje litt mer krevende? I tillegg er denne inngangen mindre. Foran hovedinngangen finner man i tillegg et mønster som kan leses som et sjakkbrett, og dermed har man et sett elementer som kan få oss til å tenke på livets reise og de valgene man må ta underveis. Hva konsekvensen av valgene man tar blir, er ikke alltid like lett å forutsi, men jo lenger man reiser dess mer erfaring får man.
Går vi nærmere bildet, dukker det enda et element opp, et ansikt som fyller nesten hele hovedbygningen. Hvem tilhører dette ansiktet? Kunstneren, betrakteren, du, eller jeg? Med dette tilfører Ellen Hegg bildet en ekstra dimensjon som får betrakter til å gjerne stoppe opp en ekstra stund og undre. For hvordan er det med valgene vi tar i livet; er de enkleste ofte de beste, gitt ved paret som går inn den "brede dør", eller blir utfallet bedre om man anstrenger seg litt, og gjerne går opp trappen til døren som er smalere? Går man tilbake til islam er det alltid to engler som sitter på hver sin skulder og følger med på valgene et menneske tar, og da er det de gode valgene som er viktig. Det er flere detaljer i dette bildet, som man finner ved å bruke enda litt tid på å betrakte det.
Ser vi på neste bilde som er kalt Drømmefjell, finner vi en klar diagonal i bildet, hvor den øverste delen består av himmel og et snekledt fjell. Det som imidlertid fanger blikket vårt er den lille røde flekken sentralt i bildet; er det en båt, en blåse, eller hva? Ved å tilføre dette elementet skaper Ellen Hegg en nysgjerrighet hos betrakter. Samtidig har kunstneren kalt bildet Drømmefjell, og tenker vi i tillegg på at blå som er den dominerende fargen i bildet, er fargen for kontemplasjon, er det kanskje tid for drømmer?
At Ellen Hegg har mange forskjellige uttrykk har vi vært inne på før, og collage er et av dem, her presentert med bildet EL VIAJE som er spansk og oversatt til norsk betyr reisen. Bildet er, som sjangeren tilsier, bygget opp av flere lag eller elementer som til sammen danner en helhet. Det som i dette bildet gjerne fanger blikket til betrakter umiddelbart er ansiktet som er i profil, og selv om det ikke er en face, har det et smil som kan minne om Mona Lisa sitt underfundige smil. Dermed er undringen i gang, hvilke reise er denne personen på, en åndelig kanskje? Elementene rundt og bruken av jordfarger gjør gjerne også at vi assosierer det med en indianerkvinne. Men også her har Hegg tilført noe ekstra utover den tydelige skriften vertikalt til venstre i bildet.
Går vi nærmere inn på ansiktet ser vi det: det er bygget opp av skrift, så kan man prøve å tyde det, og kanskje finner man enda en mening med denne collagen. Holder man fast på indianerkvinnen, så vet vi at indianerne var et fritt folk som levde i pakt med naturen helt til de hvite kom. Dermed kan man også knytte dette bildet opp mot all undertrykkelse som foregår i verden i dag.
Frihet er ikke bare noe som menneskene trenger, i følge bildene til Ellen Hegg. Vi finner blant annet elefanter som her med tittelen LET THEM BE WILD AND FREE. Elefanten har også en guddommelig betydning i flere religioner. I hinduismen finner vi blant annet guden Ganesha som blir fremstilt med et elefanthode. Selv om den ikke tilhører trimurti; de tre hovedgudene i hinduismen; Brahma, Vishnu, eller Shiva, er den sønn av Shiva og Parvati, og er en gud som bringer lykke. Ikke rart at mange hinduer tilber denne guden. Med det får elefantbildene til Ellen Hegg enda en dimensjon og en påminnelse; hvis vi skal ha en lykkelig verden må friheten råde.
Selv om vi finner enda mer på utstillingen som skulpturer laget ved hjelp av Mixit Art blant annet, skal vi til slutt ta for oss kaffe- og tusjtegningene til Ellen Hegg som er blitt populære både nasjonalt og internasjonalt. I samtale med kunstneren forklarte hun hvordan disse fascinerende tegningene blir til; først blander hun kaffe og tusj i forskjellige farger og tømmer det utover. Der får det leve sitt eget liv en liten stund, før kunstneren begynner å dra ut former med fingrene; en form kan bli til en arm, mens en annen kan bli til et hode osv. Til slutt tar hun en tusjpenn og tegner opp de forskjellige formene, og noen av resultatene kan du se her. Dette er en metode som Ellen Hegg selv har skapt.
Vi finner gjerne et hjerte i disse tegningene, og i tillegg en aforisme eller et lite ordtak, som også er tittelen på bildet. Det er gjerne skrevet på en form for merkelapp. Merkelapper setter vi på klær, kofferter, etc., ting som vi ikke vil miste. Med dette minner disse bildene oss på at vi heller ikke må glemme det som ikke handler om materielle ting. Godt å ta med seg når vi skal videre på våre reiser.
For mer info om kunstneren Ellen Hegg, trykk her.
For mer informasjon om Bømlo Teater og Moster Amfi som også setter opp EVITA i sommer, trykk her.
For mer info om amfi-teater, trykk her.