Annfrid Leikvoll; kunstneren som maler fra sjelen

Comments (2) Annfrid Leikvoll, Intervju/samtale, Kunstnere, Norsk

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn
54731157_2582342905173805_3428747326691213312_n

Kunstneren Annfrid Leikvoll i klosteret Il Convento, Italia. Foto: Christine Leikvoll

Det er lørdag 31. august 2019 og jeg er på vei til Isdalstø nord for Bergen for å treffe kunstneren Annfrid Leikvoll i Galleri Songfuglen. Jeg ble kjent med henne  da jeg deltok på et kurs i hennes regi i et kloster i Italia. Jeg blir tatt vel i mot og idet jeg går inn i galleriet blir jeg møtt av hennes fargerike malerier som gir meg en god følelse.

Annfrid Leikvoll er en allsidig kunstner med lang fartstid i kunstverden. I tillegg til selv å skape kunst, underviser hun i intuitiv maling, gjerne knyttet opp til meditasjon. Noen av meditasjonene hennes er også utgitt på CD. Kunstneren underviser både i inn- og utland, noe vi skal komme tilbake til.

Leikvoll er ikke en person med spisse albuer, som så mange kunstnere er hun en person som går litt stille i dørene. Kunstneren har likevel opplevd å bli kjent både i inn- og utland, men som hun sier selv: "Det er kunsten som har tatt meg dit; det er kunsten som har åpnet dørene for meg."

Akkurat det er ikke så rart å forstå, for i tillegg til å skape kunst på høyt nivå er bildene til kunstneren fylt med kjærlighet; malt fra sjelen, og er det noe verden trenger i dag er det kjærlighet. Kjærlighet kan man aldri få nok av, og kaster vi et blikk rundt oss i den verden vi lever i, leser litt nyheter, med mer, er kjærligheten en stor mangelvare i vår materialistiske verden. Leikvoll er selv oppvokst rik på kjærlighet, og det er noe hun ønsker å formidle videre i kunsten sin.

Kunsten

Intuitiv metode

Annfrid Leikvoll sine bilder blir malt fra sjelen. Hennes måte å male på kalles intuitiv. I det ligger det at bildene blir til underveis i en  symbiotisk dialog mellom kunstner og motiv. Selvfølgelig er noe gitt på forhånd, som for eksempel størrelsen på lerretet, noe av fargevalget, hvilke type maling kunstneren velger; herunder akryl, olje, tempera, osv. I noen tilfeller begynner man gjerne med akryl for så å avslutte med olje.

Kunstneren bygger opp motivet lag på lag, De første lagene blir lagt på ganske fritt, men så begynner hun å hente opp elementer som hun oppdager underveis i prosessen. Det ligger flere tiårs erfaring bak denne prosessen, og for en nybegynner i intuitiv maling som undertegnede er, ligger det et håp om at man en dag skal kunne produsere noe i nærheten av læremesteren.

Utvalgte verk

IMG_0734

SOMMERMINNER

Å velge ut noen få verk fra en kunstner med en slik stor produksjon er ikke enkelt, men vi skal likevel driste oss ut i det. Som tidligere nevnt holder Leikvoll kurs i både maling og meditasjon, og bildet som vi her ser ble brukt i undervisningssammenheng. Det var fargepaletten som her er brukt det ble undervist i; hvordan man blander og får frem slike farger. Bildet må likevel kunne leses som andre maleriet fra kunstnerens hånd:

IMG_0733Det som i første omgang gjerne fanger vår oppmerksomhet er ansiktet. Det føles som personen ser direkte på oss og dermed er vi i en form for dialog. Men blikket stopper ikke der, det går også videre; forbi oss på en måte, så hva sier dette blikket oss da?

Til høyre for ansiktet finner vi en fugl; fuglen som symbol på frihet. Vi finner også en person som danser, og ser vi på skjørtet er dette en person som svinger seg rundt i glede og fri utfoldelse. Til venstre for ansiktet finner vi blomster og under det samme ansiktet finner vi livshjulet. Det hele gir en luftig og positiv følelse. Ser vi i tillegg på nedre del av bildet hvor flere blomster har fritt spillerom får vi gjerne tak på hva blikket uttrykker;  det ser ikke fremover men bakover og minnes den lyse årstid hvor livet kan oppleves lyst og lett og hvor man kan danse til munter og fri fuglesang mens blomsterprakten danner rammene. Nå når sommeren har tatt farvel og høsten for lengst har banket på døren kan det være godt for noen og enhver å hvile øynene på dette bildet.

IMG_0721Noen ganger i prosessen av et maleri blir det satt vekk for en kortere eller lengre periode. Maleriet som vi her ser ble satt vekk i flere år, for så å bli tatt frem igjen.

Leikvoll satte seg foran det uferdige bildet og prøvde å kjenne på hva som kom til henne. Det første hun fikk opp var den unge jenten i senter av bildet. Kunstneren fant så ut at det var "moren" i bildet, stedet hvor alt skulle strømme ut i fra. Alt som blomstret inne i henne ville hun la komme ut og gi til andre. Kjærligheten kommer i mange former og i dette bildet har kjærligheten form som en kaskade av vakre blomster i de vakreste farger som omkranser kvinnen. Man finner også flere personer hvis man ser etter, og kanskje er det lyse feltet midt foran på kvinnen starten på enda et  nytt liv? "Slekt skal følge slekters gang".

Først i ettertid oppdaget kunstneren elefanten som befant seg over kvinnen sitt hode, elefanten som den kloke, den som husker. Elefanten regnes som hellig i flere asiatiske land og i hinduismen blir guden Ganesha fremstilt med et elefanthode på grunn av sine gode egenskaper. I buddhismen finner vi den hvite elefanten som symbol på Buddhas unnfangelse. Elefanten er med andre ord et symbol på klokskap og den bringer også lykke. Undertegnede har selv to elefanter på veggen; mor og barn, som hilser god morgen, malt av en kunstner fra Thailand. Bildet gir en god følelse for dagen man skal gå i møte.

Selv sier Leikvoll om dette bildet at det ligger et helt liv i det. Som tidligere nevnt maler kunstneren fra sjelen, og når hun sitter foran et verk som dette åpner hun opp sin sjel og lar følelsene  strømme ut. På den måten blottstiller kunstneren seg, noe som kan være skremmende for noen og enhver, men uansett ståsted for betrakter vil malerier som er skapt på den måten gjerne gripe inn i betrakters sjel, for det er mye å hente i slike bilder.

Tilbake til elefanten peker også kunstneren på elefantens klokskap og hvordan den husker langt tilbake i tid, og har du vært snill med en elefant vil den alltid huske det. Dette knytter så kunstneren opp til selve livet; hva har du næret deg med og hva vil blomstre ut fra deg? Og ikke minst; hvordan vil du bli husket? Kloke ord som bør være til ettertanke for noen og enhver.

Som nevnt så mange ganger før; et kunstverk vil kunne leses på forskjellige måter, alt i forhold til betrakters kulturfilter og levd liv. For undertegnede som har dukket ned i rosemalingens verden og også dekorert noen dører med rosemaling og Kittelsen-motiver, kaller dette bildet også på assosiasjoner knyttet til rosemalingen. Det gjelder fargevalget, men også flere av formene. Det er noe klart folkloristisk over dette maleriet, og vi kan lett også få assosiasjoner til mer enn rosemaling, som bunadstradisjoner, stev, etc. etc.  Dette maleriet bør sees i virkeligheten, da denne gjengivelsen ikke yter det nok rettferdighet.

IMG_0770

TRYGGHET; tørre å gå på vannet

Et helt annet uttrykk finner vi i bildet Trygghet med undertittel Tørre å gå på vannet.  Det er noe barokkaktig ved dette maleriet, både når det gjelder form og fargevalg. Bildet har en tredeling hvor vi finner jord, hav og himmel, og over alle disse tre elementene svever det en kvinne. Ved første øyekast ser det ut som hun svever fritt, men ser vi etter har hun en liten støtte mot jorden, men den er bare så vidt synlig. Skjørtet hennes minner om en påfugl, den vakre fuglen som kan symbolisere både udødelighet, kjærlighet og barmhjertighet. I tillegg finner vi en juvel som hun holder i den ene hånden, en juvel som fanger blikket til betrakter. Portalen til høyre for kvinnen symboliserer en overgang, overgang til å tørre å slippe seg fri? Det er det opp til hver og en betrakter å finne ut av. Vi finner også en vinge som til en engel og på  marken vokser det blomster.

Disse elementene sammen  med gullfargen gjør at man gjerne får en sakral følelse. Går vi så tilbake til tittelen blir det ikke mindre sakralt når det handler om trygghet og å tørre å gå på vannet, for var det ikke det Jesus gjorde? Setter vi det så opp mot det profane handler det om å tørre å slippe seg fri, tørre å la det vi har inne i oss få komme ut, bare det er av det gode. Og da er vi tilbake til det sakrale igjen, for er ikke det å tørre å stole på seg selv og øse av egen godhet til andre mennesker sakralt, så vet ikke jeg, vet du?

IMG_0783

FLØYTESPILL

Som en avslutning på utvalgte verk skal vi ta med Fløytespill. Bildet er holdt i blåtoner og vi kjenner igjen formen til kvinnen som her fremtrer og spiller på fløyte fra tidligere bilder. Selv sier Leikvoll at det er en kvinneskikkelse hun er blitt glad i og som fremtrer i forskjellige variasjoner i flere bilder. Undertegnede påpeker likheten til Marc Chagall sine bilder, noe flere har gjort kan kunstneren fortelle. Chagall er kjent for sine nesten drømmeaktige bilder, gjerne holdt i blåtoner som en forsterkning av det drømmeaktige. Annfrid Leikvoll er også opptatt av det musikalske og hvordan linjene i bildene har en musikalsk klang, heller ikke ulikt Chagall. Og kanskje er det slik, at også Chagall kan kalles en intuitiv kunstner, ikke bare en surrealist men en kunstner som malte fra sjelen?

Utsmykning på Nye Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen

IMG_1051

DET ER DEN DRAUMEN

Den 23.10.18 åpnet statsminister Erna Solberg nybygget på Haraldsplass Diakonale Sykehus. I planleggingen ble Annfrid Leikvoll kontaktet fordi man ønsket at kunsten hennes skulle være en del av utsmykningen. Vi møter mange av verkene hennes forskjellige steder i bygget, og kommer man opp i tredje etasje treffer man blant annet på maleriet "Det er den draumen". Maleriet er oppkalt etter Olav H. Hauge sitt dikt som er kjent og kjært for de fleste. I 2016 ble dette diktet kåret til Norges beste dikt gjennom tidende. Ser vi på bildet er det holdt i varme jordfarger. I senter finner vi en båt som nærmer seg land, et land fylt med de vakreste blomster. Blomstene på bildet er holdt i rødlige toner, farger som kaller på de varme følelser. Blomsten som peker ned mot baugen av båten kommer fra et tre. Et tre er symbol på vekst, og sammen med tittelen på bildet må man kunne lese det som symbol på håpet,; at draumen har opna seg og "at me ein morgonstund skal glida  inn på ein våg / me ikkje har visst um". (Fri gjengivelse av slutten på diktet til Olav H. Hauge "Det er den draumen").

IMG_0852

SØSKEN

Et annet motiv som møter oss her er av to mennesker som står tett sammen. Bildet er kalt Søsken, så det er sterke bånd det her er snakk om. Personene er sterkt abstrahert og dermed kan vi stille oss spørsmålet; er de vendt mot oss eller fra oss. Velger vi å lese det som om de er vendt fra oss gir det inntrykk av at de står og skuer mot fremtiden, en lys fremtid gitt ved fargevalget på himmelen. Velger vi derimot å lese det som om de er vendt mot oss, finner vi to mennesker som uttrykker kjærlighet for hverandre, søskenkjærlighet,  symbolisert ved rødfargen som vi finner i området for hjertet hos dem begge. Gullfargen kaller på det hellige, noe som forsterkes ved den opplyste himmelen. Uansett hvilken vei vi mener personene står vendt, er det i tillegg til at bildet er fylt med kjærlighet også et maleri som uttrykker videre vekst, symbolisert ved blomster både til høyre og venstre.

IMG_1056

DINE ROM

Det tredje bildet vi skal ta for oss fra Haraldsplass er et bilde med en kaskade av blomster i varme farger. I bakgrunnen finner vi en husrekke hvor alle husene er i rødlige toner. Som nevnt i tidligere innlegg blir ofte hus lest som "huset" vi har inne i oss; det indre følelsesliv, og leser vi det slik er det de gode og varme følelsene man setter fokus på i dette bildet. Maleriet har da også fått tittelen Dine rom.

Kunstneren jobber ofte med kontraster når det kommer til fargepaletten, og her finner vi blåfargen som kontrast til alle de varme jordfargene. Dermed forsterker blåfargen varmen i den andre delen av paletten. Vi finner også et lysegrønt felt til høyre i bildet, og selv om det også er et mønster som kan minne om en port, gir det grønne et håp om at stengselet som porten gir vil "opna seg". Frodigheten i bildet symbolisert ved blomsterprakten sier noe om at det bare er en flik av "den inste grind"  som enda ikke er åpnet. Det vil imidlertid ikke ta lang tid før også den delen er fri når vi ser det kraftige treet med den rike blomsterprakten som er plassert tett inntil "porten".

IMG_1033Det siste bildet vi skal ta for oss i denne forbindelse henger litt bortenfor de andre, og kanskje trenger nettopp dette maleriet en egen plass. Vi finner glorien rundt hodet, og dermed leser vi inn at det er en hellig person umiddelbart.. Men er det Jomfru Maria? Hvem er eventuelt så de to personene hun bærer med seg; er det Jesusbarnet og døperen Johannes som så ofte opptrer sammen med Jesusbarnet? Øynene til hovedpersonen er lukket, og dermed gir det inntrykk av at dette er en person som befinner seg utenfor  vår tidsregning. Vi vet at Jomfru Maria blir fremstilt med en blå kappe som tegn på opphøyelse til det guddommelige i himmelriket. Kan det være det som symboliseres i de blå omgivelsene? Vi finner en horisontlinje i bakkant hvor trærne i øvre del speiler seg i den nedre. Kan det være en slags kontakt mellom det jordiske og det hinsidige som her blir fremstilt? Vi finner også et område med et mønster som kan leses på flere måter på selve personen, og ser vi godt etter har en del av mønsteret form av et skip, og da er vi inne på livets seilas. Uansett hvordan vi leser dette bildet vil nok de fleste igjen få en sakral følelse, og selv om man ikke leser figuren som Jomfru Maria vil man gjerne kjenne nærhet av en skytsengel? Vi skal ikke gå lenger her, men overlate til hver og en å lese dette maleriet ut i fra eget liv.

Leser vi disse maleriene under ett er det ikke vanskelig å være enig i at det er svært estetiske bilder som gjør godt for sjelen, både på grunn av den vakre fargepaletten som her er brukt, men også innholdet. På hver sin måte kan vi finne både håp og trøst når vi hviler blikket på dem, og med tanke på konteksten disse bildene befinner seg i, er det gjerne akkurat det som trengs i en vanskelig tid. Som Annfrid Leikvoll selv har uttalt; at det gjerne kan være gode maleri å se på når en er syk.

Galleri Songfuglen

IMG_1129

SONGFUGLER

I 2014 opplevde Annfrid Leikvoll en mors verste mareritt, hennes sønn, den kritikerroste forfatteren Jan Roar Leikvoll, døde brått. Det ble en tung tid hvor kunstneren ikke klarte å skape et eneste bilde og i meditasjonene som hadde vært så gode var det ikke lenger noen trøst å hente.

Det var på denne tiden Leikvoll fikk tilbud om å starte galleri i lokalene til det gamle Garveriet på Isdalstø. Hun takket først nei, men mannen og hennes to døtre, som også er kreative, mente hun burde prøve å besøke stedet og prøve å være der. I begynnelsen bare satt hun i rommet med familien rundt seg, men etter hvert kjente hun at det var et godt sted å være og en dag begynte hun å male. Etter hvert syntes hun også at det var godt å være alene i kontakt med det kunstneriske på dette stedet.

Og så , i mai 2015 åpnet Annfrid Leikvoll Galleri Songfuglen, oppkalt etter sønnen Jan Roar Leikvoll sin kjente roman Songfuglen som også ble dramatisert og satt opp på Det Norske Teater.

IMG_0726

HJERTET VISER VEI

Vi befinner oss i galleriet og når vi går i møtet med maleriet HJERTET VISER VEI og samtalen kommer inn på sønnen, er det ikke fritt for at undertegnede kjenner at øyet blir vått. Opprinnelig var dette et motiv med en liten baby som lå i setefødsel inne i  en portal. Den olivengrønne fargen var dominerende, men bildet ble satt vekk. Dette var tilbake i 2007, men etter at Leikvoll igjen var begynt å male etter sønnens død, tok hun også dette maleriet fram igjen og klarte å gå det i møte. Selve babyen ble malt over, men ble liggende under som et symbol på sønnen som hun nå hadde mistet og fødselen hans. Nå gikk imidlertid maleriet fra å handle om fødselen til sønnen til å handle om livet han hadde levd og all den kjærligheten han hadde omgitt seg med. Portalen i bildet ble beholdt men i senter der babyen tidligere hadde vært, finner vi nå et overflødighetshorn med en blomsterprakt som sprer seg ut over mesteparten av billedflaten. Jan Roar Leikvoll var en sterk personlighet med mye godhet i seg, en godhet som her er symbolisert med de vakreste blomster.  Annfrid Leikvoll forteller hvor fantastisk det var å ha en så sterk personlighet i livet sitt, og hvor uendelig tomt det er når denne personen er borte. De hadde et nært forhold og de turde å åpne opp og snakke om følelser og betydningen ved selve livet, noe kunstneren er veldig takknemlig for. Like takknemlig er hun for alt det fine han har lagt igjen etter seg både i kunsten og i henne som mor.

24. september ble romanen Heimatt lansert i Oslo, en roman som var nesten ferdig da Jan Roar Leikvoll døde. Den ene søsteren, Christine Leikvoll, har vært med og ferdigstilt den. Det var nok veldig følelsesladet å jobbe med boken, men Christine klarte å gjennomføre det, og jeg tror broren ville vært svært stolt av henne.

Kursvirksomheten

IMG_4350

Christine og Annfrid Leikvoll under avskjedsmiddagen på Il Convento oktober 2018

Som tidligere nevnt holder også Annfrid Leikvoll kurs både i inn- og utland. I Italia på klosteret Il Convento har hun 15-års-jubileum i år, og det er et sted som betyr uendelig mye for henne. Hun holder to- til tre kurs her i året, og klosteret ser hun nesten på som sitt andre hjem.

IMG_4090

Å vandre inne i klosteret er en opplevelse i seg selv

Kurset består av både meditasjon og intuitiv maling. I tillegg får man servert ekte italiensk mat til alle måltider. Undertegnede var for første gang på et slikt kurs i fjor høst og det var en uforglemmelig opplevelse. Tenk deg å befinne seg i et rom hvor selveste Assissi bodde da han var i Umbria-regionen, eller gå i gangene der du vet det har gått munker for hundrevis av år tilbake.

IMG_4165

Undertegnede i buen ut til hagen i klosteret. Foto: Aud Svelund

Eller hva med å stå å male fra sjelen i en av buegangene, for ikke å snakke om å meditere i slike omgivelser, veiledet av Annfrid og Christine Leikvoll. Et besøk til Assissi for blant annet å få oppleve Giotto (for undertegnede den største kunstneren gjennom tidene) sine verk i virkeligheten, var helt ubeskrivelig. Og best av alt; nå er det bare dager igjen til neste reise.

Konklusjon

Som vi har sett er Annfrid Leikvoll en kunstner som tørr å åpne opp og blottstille seg gjennom kunsten sin, hun maler fra sjelen og bildene hennes handler om kjærlighet. Ikke minst gjelder dette kjærligheten mellom mennesker men også kjærligheten vi som enkeltpersoner kan gi til andre.

Bildene er klart estetiske og når man snakker om det estetiske kommer gjerne også begrepet mimesis opp, som betyr å etterligne. Både Platon og Aristoteles var opptatt av mimesis-begrepet, selv om de hadde forskjellige syn på det; for Platon var alt i sanseverden en etterligningen fra idéenes verden og kunstneren stod nederst på rangstigen siden vedkommende  etterlignet en etterligning. Aristoteles som var mye mer jordnær hadde et mye mer positivt syn på det å etterligne. Kunstneren Annfrid Leikvoll trenger imidlertid ikke bry seg så mye om hverken Platon eller Aristoteles for hennes kunst går ut på å tale sjelens språk, og der kommer vel filosofien til kort.

Selv om kunstneren har klart å vende tilbake til kunsten etter tapet av sønnen, klarer hun enda ikke å skrive små tekster til bildene sine som hun henger ved, slik hun gjorde før, men med tiden vil vi som betraktere gjerne igjen finne ordene som blir en del av bildet når vi går maleriene hennes i møte.

Nylig hadde kunstneren  utstilling i hjembygden sin Stamnes for første gang, noe som var stort for henne. Dermed er på en måte ringen sluttet, Annfrid Leikvoll er kommet hjem igjen; som kunstner. Litt spesielt er det at romanen til sønnen som nå er kommet ut er kalt Heimatt, det ligger noe vakkert i det; båndene mellom mor og sønn er igjen knyttet sammen i kunstens og kjærlighetens ånd.

Etter mitt møte med kunstneren Annfrid Leikvoll og den gode og gripende samtalen i kunstens ånd på Galleri Songfuglen, dro undertegnede hjem med et stort åndelig påfyll.

For å lese mer om kursene i Italia , trykk her.

Du finner også Annfrid Leikvoll på Facebook ved å trykke her.

 

   
Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

2 Responses to Annfrid Leikvoll; kunstneren som maler fra sjelen

  1. Erna Asbjørg Oalanm sier:

    Nydelige bilder og en herlig fremstilling av kunstneren og kunsten hennes. Alt er så ekte og flott. En kjenner varmen og kjærligheten som formidles gjennom kunsten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *