Jarl Goli: Hjarta kan fly
Jarl Goli Foto: Nelly del Arbo
De fleste kjenner Jarl Goli fra Portveien 2, men det har rent mye vann i bekken siden den gang. Goli har alltid vært opptatt av å kunne male, og i sin tid søkte han både på Kunstakademiet og Teaterhøyskolen. Han kom inn på sistnevnte og dermed ble penselen lagt vekk. Men det var dengang...
I 2017 deltok han på et malekurs i Spania hos kunstneren Ellen Hegg. Selvfølgelig ble motivet Portveien 2, noe som skulle bli startskuddet på en intens satsing på kunsten. Siden har Goli stort sett malt døgnet rundt, delvis i Spania og delvis i Norge. I tillegg holder han workshops, hvor han lærer andre "powerpaint" som kunstneren kaller teknikken sin. Og at det er power i bildene til Jarl Goli hersker det ikke noen som helst tvil om.
Jarl Goli: "For siste gang" med tekst Gjengitt med tillatelse fra kunstneren
Med sin utdannelse fra Teaterhøyskolen er dette også en person som er vel bevandret i litteraturen, og i dag skriver han også dikt i tillegg til malingen. Noen ganger skriver han noen ord i forbindelse med et bilde, som her til bildet av Portveien 2., mens andre ganger blir det mer komplette dikt.
Jarl Goli: "KOM NO" gjengitt med tillatelse fra kunstneren
De fleste av diktene skriver Goli på nynorsk, og på undertegnedes spørsmål om hvorfor, fikk jeg til svar at det føltes mer ekte og naturlig.
Ser vi på diktet "KOM NO" handler det om det mellommenneskelige, om det å tørre å åpne seg; "Eg vil lya til kem du er"
Diktet er bygget opp av fem strofer med varierende lengde. Vi finner også rim som "meir" og "fleir" i andre og femte vers i første strofe, og "er" og "her" i andre og fjerde vers i andre strofe blant annet. Med det skapes det en rytme i diktet. I tillegg er vers som "Set deg stille attmed meg", "Berre ei dråpe fell", og til slutt strofen "Ei lita stund/væra nær/ berre eg og du" med på å skape en melankolsk, nesten meditativ stemning. På mange måter er det også med på å danne en form for koherens i diktet.
Kunstneren Jarl Goli
Jarl Goli foran ett av sine kunstverk. Foto: Nelly del Arbo
Når det kommer til kunsten er det ikke mye igjen av det sarte, lavmælte som vi fant i diktet over. Jarl Goli er en utpreget ekspresjonist. Ekspresjonister er gjerne kjent for å bruke primærfarger som de legger på i heftige strøk. De uttrykker sine følelser, og det er gjerne de heftige følelsene som kommer til uttrykk. Van Gogh blir gjerne regnet som ekspresjonismens far, tett etterfulgt av Munch og de tyske ekspresjonister. Matisse er en annen, men i Frankrike ble det kalt Fauvisme. Uansett hva man kaller det, er det fargebruken og de heftige strøkene som kjennetegner denne retningen. Selv om grønt ikke er en primærfarge, blir den ofte brukt, fordi den er så sterk.
Det er en kjent sak at Jarl Goli har lagt noen vanskelige år bak seg, og enda er det ikke slutt. At et kjent menneske går gjennom vanskelige tider er noe som får enkelte medier til å gni seg i hendene ser det ut som, for dette kan man lage overskrifter av , overskrifter som selger. I slike stunder virker det som Vær varsom plakaten er glemt. Også kjente personer er mennesker med følelser, og ikke minst har de familier som også blir berørt av alle overskriftene. Jarl Goli har i den senere tid kritisert enkelte medier med den type overskrifter i en video som han har publisert på Facebook. Det er ikke minst med tanke på barna han nå tar kraftig til motmæle. At mye av dette kommer til uttrykk i kunsten skal vi komme tilbake til.
Jarl Goli med prisen han mottok i New York Foto: Wenche Holmedal
I vår traff undertegnede personen Jarl Goli flere ganger i New York, og det førte til flere spennende samtaler; om livet, litteraturen og kunsten. Jeg har i lengre tid lurt på hvordan et menneske kan komme så langt på så kort tid. Kunstneren var i New York i forbindelse med at han hadde vunnet en internasjonal pris for sin kunst. Det var ATIM'S TOP 60TH MASTERS hvor kunstnere fra hele verden deltok. Med tanke på at det var først i 2017 Goli for alvor vendte tilbake til staffeliet, var dette spesielt.
Mindre spesielt ble det da jeg merket energien til denne mannen. Han fortalte at han stod opp klokken seks hver morgen og malte til sene kvelden. Han mener selv at han aldri hadde klart dette hvis ikke det var for den strenge disiplinen han hadde fra teateret.
Til tross for mye motgang, er det ikke en slagen mann man treffer , tvert i mot, dette er et menneske fullt av pågangsmot, og med et optimistisk syn på livet. "Hjarta kan fly" er hans slagord, og ja, med det rette pågangsmotet og med de rette menneskene kan hjerter fly. Ikke minst kan man tro på det etter noen samtaler med Jarl Goli.
Jarl Goli bruker solbriller når han jobber med de små nyanser. Foto: Nelly del Arbo
Da jeg så et bilde av kunstneren hvor han hadde solbriller på når han malte, spurte jeg ham om grunnen. Jeg har selv bedt elevene mine både om å sperre øynene opp og å myse for å se skygger og detaljer som man ellers ikke så lett får øye på, men jeg har aldri bedt dem om å ta på seg solbriller. Hvis man studerer bildet av Goli, er det tydelig at det er de små detaljene kunstneren her jobber med. Og ganske riktig; ved å bruke solbriller er det lettere å skille de små nyansene fikk jeg til svar. På den måten skjønner vi at dette er en kunstner som i tillegg til å være ekspresjonist også er perfeksjonist. Og det er det som gjør bildene til Goli så spennende, for i tillegg til det som først fanger blikket vårt, viser det seg når vi tar en nærmere titt, at det er fullt av små detaljer.
Kunsten
Som man forstår produserer Jarl Goli kunst i et forrykende tempo, men i dette innlegget har undertegnede valgt ut noen få kunstverk som vi skal ta en nærmere titt på:
Inferno
Jarl Goli: Inferno Foto: Nelly del Arbo
Som tidligere nevnt har Jarl Goli hatt noen vanskelige år, men midt oppe i alt dette har han funnet tilbake til kunsten, og gjennom den får han ro og fred. At et av bildene er kalt Inferno er kanskje ikke så rart, for på mange måter er det et inferno kunstneren har vært gjennom.
Ser vi på bildet har det en klar todeling, gitt ved diagonalen som går fra nedre venstre hjørne til høyre hjørne oppe i bildet. Mens nedre del består av kalde farger som blått, grått og tildels sort, er øvre del preget av varme farger som gult, rødt og oransje. Kontraster forsterker som kjent hverandre, og dette er intet unntak. Mens den nedre delen er mørk og dyster, er øvre del av en slik art at man kan få assosiasjoner til ild. Ild er som kjent ett av de fire grunnelementene, og man kan gjerne også finne de andre i dette bildet. Det blå kan representere både vannet og luften, og vi finner også jordfarger, og dermed har vi plassert dem alle. Men hva så når grunnelementene ikke lever i harmoni? Det er da inferno oppstår. Lest metaforisk er det selve mennesket som her ikke er i harmoni og kampen foregår i øverste halvdel gitt ved fargebruken.
Det er også noe sakralt over det hele, ikke minst på grunn av den lyse , nesten hvite sirkelen i øvre del av bildet. Den sakrale følelsen kan gjerne få oss til å tenke på Gaugin sitt bilde Jakobs kamp med engelen som har en like klar diagonal, og selv om den går i motsatt retning foregår også Jakobs kamp i den øvre delen av bildet.
Går vi i tillegg tilbake til den tidligere nevnte sirkel som gav oss denne sakrale følelsen, kan vi, hvis vi ser nøye etter, finne en form som kan se ut som et menneske i nedre del av sirkelen, litt til høyre. Med dette i bakhodet forflytter vi oss fra Jakob sin kamp med erkeengelen Gabriel til Dante sin Gudommelige komedie.
Dante Alighieri sin Guddommelige Komedie handler om en tenkt reise som Dante foretok til den andre siden i påskeuken år 1300. I begynnelsen er det en redd Dante som foretar denne reisen, men etter hvert blir han styrket gjennom sine prøvelser. Som mange andre var Dante inspirert av Vergil og hans fantastiske epos Aeneiden, og som følgesvenn på den første delen av reisen er det ikke overraskende Vergil som er veiviser. Den første delen av reisen går gjennom inferno, eller helvetet om man vil. Som neste steg på reisen venter Skiringsheimen (Skjærsilden) før Beatrice overtar for Vergil og fører Dante gjennom paradiset og helt opp til lyset og Gud.
Som vi ser er det ikke søkt å lese Jarl Goli sitt bilde inn i denne konteksten, ikke minst med tanke på hans utdannelse som gjør at man må regne med at kunstneren er godt kjent med Dante. Da sier bildet noe om den sterke indre kampen Goli har kjempet de siste årene, men det sier også noe om et menneske som ikke har gitt opp håpet, for Dante nådde helt frem til lyset og det gudommelige, noe også kunstneren ser for seg skal bli målet.
Om man som betrakter ikke er opptatt av Dante, vil man også kunne lese Inferno som en indre kamp med sterke følelser, gitt ved både tittel og fargebruk. Kanskje kan det også være en trøst å se at man ikke er alene om å ha det vanskelig til tider.
Som skuespiller har Jarl Goli spilt Raskolnikov i Dostojevskij sin Forbrytelse og straff, og for dem som kjenner til denne karakteren vet man at da må en skuespiller hente frem det mørkeste av det mørke i menneskesinnet. Kanskje kan det også speiles i Inferno?
Imamen
Jarl Goli: Imamen Foto: Nelly del Arbo
Imamen er holdt i gultoner som skaper et sterkt lys. Som en kontrast til alt det gule finner vi et felt som har form av en portal i senter av bildet. Her er rødfargen dominerende i tillegg til et blått omriss.
En imam tilhører religionen islam, men hvilken betydning imamen har avhenger av hvilken retning innenfor religionen vi snakker om. Snakker vi om sjia er imamen den høyeste lederen, men da imamen er skjult er det stedfortrederen, som kalles ayatollah som er den reelle lederen. En ayatollah har stor makt og kan også avgi en fatwa.
Når det kommer til sunni har en imam en helt annen rolle. Her er øverste leder en kalif, mens imamen er leder for den lokale moskeen. Som vi ser åpner dette opp for to helt forskjellige måter å lese maleriet på.
Vi skal imidlertid vente litt med det og ta for oss fargebruken. Gult forbinder vi gjerne med solen; lysets kraft som gir liv til alt på jorden. Det har imidlertid flere betydninger som falskhet men også som åndelig kraft og visdom. Rødfargen har også flere betydninger, men her er det gjerne naturlig å lese den enten som lidelse eller som det livgivende. Lest ikonisk står fargen for fare, men det lar vi ligge her. Det blå er først og fremst kontemplasjonens farge, men kan også symbolisere det kongelige.
Går vi til portalen er den et symbol på overganger, hvilke overganger det handler om kan være forskjellig, avhengig av kunstneren eller betrakters ståsted og kulturfilter. Som nevnt i tidligere innlegg; et kunstverk må også kunne leses utover kunstnerens intensjon, hvis ikke ender vi opp i kun en sympatisk lesemåte, noe som begrenser verkets muligheter.
Skal vi prøve å sammenfatte det hele kan vi begynne med tittelen på bildet; Imamen. Uansett om det gjelder sunni eller sjia så er en imam en leder, det er bare hvor høyt oppe i hierarkiet han befinner seg som er forskjellig. I det første tilfellet er imamen skjult, mens i sunni er det en leder ved en lokal moske som man kan henvende seg direkte til. Lest metaforisk kan man gjerne si at når man skal endre kurs i livet er det ikke nødvendigvis like lett å vite hvilken vei man skal gå. Da kan det være godt å ha en veileder, men det er ikke alltid man får øye på denne veilederen (den skjulte imamen) fordi man ikke tar seg tid til å se skikkelig etter. Selv om man har fått utlevert både kraft og visdom, gitt ved gulfargen i bildet, kan det også være smertefullt å gå videre i livet, til noe helt nytt. Aristoteles snakker om denne prosessen som katarsis, en form for renselsesprosess som er smertelig, men når man kommer ut på andre siden kan det føles som en befrielse, man er ny og fri fra gamle traumer. I bildet så vi at portalen var rød, fargen for blant annet lidelse, men også fargen for liv. Blodet som renner gjennom årene våre er og forblir rødt, selv om noen snakker om blått blod, og blodet er vi helt avhengig av for å leve. Går vi tilbake til katarsis-begrepet passer begge disse to lesingene av rødfargen inn her. I tillegg leste vi blåfargen som kontemplasjonens farge, og da er det gjerne slik at i forbindelse med de store endringene vi går gjennom i løpet av et langt liv, er det gjerne et resultat av mange dype tanker og filosoferinger i forkant.
Ser vi bort ifra tittelen, skal det ikke mye fantasi til for å se Kristus i dette bildet; tornekronen er ganske tydelig, og da snakker vi om frelsesbegrepet, men er ikke katarsis en form for frelse da, om enn en profan versjon?
Leser vi så denne analysen og tolkningen opp mot Jarl Goli, kan kunstverket leses som en fortsettelse på Inferno, kampen er tilbakelagt, kunstneren er nå klar for en ny fase i livet, en fase i kunstens ånd. Han har selv, i samtale med undertegnede uttrykt at kunsten er en balsam for sjelen. I forhold til betrakter er det helt avhengig av vedkommendes både ståsted og kulturfilter, men at bildet kommuniserer med oss, uansett ståsted, vil jeg tro de fleste vil kunne være enige i.
Blodets tårer
Blodets tårer Maleri og foto Jarl Goli
Som vi har sett gjennom de to foregående bildene ligger det mye smerte og sterke følelser i uttrykkene til Jarl Goli, men også håp. I Blodets tårer kommer igjen smerten til uttrykk, men også her er det håp. Sentralt i bildet finner vi en form som bærer klare preg av en engel. I alt kaoset som vi ellers finner i dette uttrykket skaper denne engelen en slags ro der den stiger ned. Som alltid i kunstneren sine bilder vil man, når man ser nærmere etter, finne mange figurer, figurer som ved første øyekast ikke er så lett å få øye på. Så også her, mennesker i et kaos i nedre del av bildet, mens fuglene har inntatt den øvre delen. Vi merker oss også de røde flekkene på den ene vingen. Så er det opp til den enkelte betrakter å lese det hele, alt etter hvilke indre strenger det berører.
I kjærlighetens beger
I kjærlighetens beger. Maleri og foto Jarl Goli
Når man har det som vanskeligst blir det tydelig hvem dine venner er, heter det, noe de fleste har opplevd vil jeg tro. Det er derfor lett å lese dette maleriet inn i en slik kontekst, for de som da er igjen viser ekte vennskap og kjærlighet. Det tar lang tid før et slikt beger blir tomt, ekte vennskap varer evig. Igjen er det uendelig mange elementer å hente og for betrakter å tyde. Verd å merke seg er imidlertid at fargene her er lysere.
Himmelens datter
Jarl Goli: Himmelske døtre. Foto: Nelly del Arbo
Himmelens datter er et annet maleri som kan leses på mange måter. Metaforisk kan det stå for kjærligheten som tross alt finnes i denne verden. På den måten kan det leses som en form for trøst. Mindre metaforisk blir det hvis man leser det mer bokstavelig, savn etter ens barn. Jarl Goli er selv far og opplever som så mange andre foreldre savnet etter de barna man ikke til daglig lenger har rundt seg.
Vakkert er det uansett vil vel de fleste kunne være enige i. Blåfargen som åpner opp for de dype refleksjoner er klart dominerende, men i bakgrunnen finner vi rødfargen, her som symbol for kjærlighet. Det spiller på patos i rikt monn , slik alle uttrykkene til kunstneren gjør, men kanskje i en mer lavmælt form, gitt ved den dominerende blåfargen. Og kanskje er det akkurat da det får frem de mer meditative følelsene hos betrakter. Uansett hva man legger i det, er det et uttrykk som spiller både på det sakrale og det profane.
På spørsmål fra undertegnede om betydningen av Himmelens Datter svarer Jarl Goli følgende;
I meditativ ro løftes skaperkraften uten negative og destruktive krefter
Håp og livs kraft.
I Naturens katedral
The Spirit in New York
The Spirit in New York. Maleri og foto: Jarl Goli
The Spirit in New York viser til den tidligere omtalte prisen kunstneren mottok i New York og oppholdet i byen i den forbindelse. Dette ga Goli, om mulig, enda mer energi til å fortsette sin kunstneriske reise.
Sentralt i bildet finner vi et ansikt, og helt i senter av selve ansiktet finner vi en person, som samtidig er nesen på tidligere omtalte ansikt. I pannen finner vi linjer som lett kan assosieres med et tre. Rundt selve ansiktet finner vi linjer som kan oppfattes som glorie, samtidig er fargebruken her noe som lett kan assosieres med New York.
Ved å titulere et verk, har allerede kunstneren gjort en del av tolkningen for oss som betraktere. The Spirit in New York vekker omgående det sakrale i oss, og da er det lett å lese personen i senter som Kristus eller til og med som Gud selv. "Treet" kan leses som livets tre, en symbolikk vi finner igjen flere steder. Bare tenk på Yggdrasil; verdenstreet i norrøn mytologi. Lest symbolsk på den måten ligger det uendelige muligheter til vekst i forhold til treet.
Vi finner også flere personer og hjerter plassert flere steder i bildet, og med slagordet til Jarl Goli; "Hjarta kan fly" er det gjerne akkurat denne følelsen som speiler seg i dette uttrykket. Undertegnede møtte, som tidligere nevnt, kunstneren flere ganger i New York denne våren, og det var så absolutt en kunstner som var i sitt rette element, og er man det kan de store og ikke minst gode hendelser skje.
Sett fra en betrakters perspektiv, kan både tittel og uttrykk spille på mange strenger; legg merke til det intense blikket for eksempel. Uansett kulturfilter og ståsted vil nok de fleste kunne kjenne en form for sakralitet i møte med dette bildet, uansett hva den enkeltes sakralitet består av. For dem som har vært i New York vil man også kunne kjenne på den spesielle pulsen denne smeltedigelen av en by har, om den er åndelig eller ikke, ja det er opp til hver og en å avgjøre.
Konklusjon
Vi har her sett på noen av de mange maleriene som Jarl Goli har skapt siden han igjen fant frem sin lidenskap for denne formen for kunst. Samtidig har vi plassert ham som en ekspresjonist, ikke minst gitt ved den sterke fargebruken, men også som perfeksjonist. Til tross for at kunstneren har gjennomgått noen tøffe år i livet sitt, finner vi også håp og troen på en lys fremtid i uttrykkene. Selv sier Goli at kunsten og det å male gir ham fred og ro, og gjennom den finner han også lykke. Siden man kan finne mange sakrale elementer i bildene, fikk han spørsmål om han var kristen eller religiøs i en eller annen form. Som svar fikk undertegnede følgende: "Kirken er mitt rom. Fred og inspirasjon".
Som nevnt tidligere er det et mye sartere uttrykk som fremkommer i diktene til Jarl Goli. Diktet "OM", skrevet i Spania for et år siden er heller ikke noe unntak. Dette diktet er imidlertid skrevet på bokmål, men det er ikke mindre sensuelt av den grunn.
OM
Om jeg kunne
Ville jeg male din himmel
ren og blå.
Om jeg hadde krefter
ville jeg plukke ned en stjerne
og gi deg lyset
fra en brennende
gul og vakker sol
I det rene og fjerne.
Om jeg bare ville
Kunne jeg farge din dag
med mine hjerteslag
Kjenne tiden stå
nesten stille
Og holde deg varm
og finne
En sti i vårt liv
som gir oss stille fred
Og ro
Her inne.
Så gir jeg deg da
et vakkert minne
En dag vi tok og vi fikk
Og kjenn så i ditt indre
Alt du trenger
Er alt du gav
Ett ord er nok.
Takk!
Jarl Goli bor nå i Spania, men denne sommeren tilbringer han stort sett i Norge for å male og holde workshops. I tillegg åpner kunstneren utstilling i Mølleparken på Tau like utenfor Stavanger den 7. juli.
Nylig har han fått beskjed om at han er tildelt Michelangelo prisen som blir utdelt i Roma 14. juli. Denne prisen betyr mye for Goli, og igjen viser det at dette er en kunstner som er på full fart fremover; "som vandringsmann i eget liv" som han selv kaller det.
Og er du på rett sted i livet viser det seg som regel at vi kan være enige med Jarl Goli, for ja; Hjarta kan fly.
Takk til Nelly del Arbo som har sendt meg bilder og til Jarl Goli for godt samarbeid og gode samtaler.
Utstillingen på Tau åpner 7.07. og står til 27.07.
