Jarl Goli med to av sine sterkeste uttrykk; KEM E DU og MANNEN I FJELLET
I mange år har Jarl Goli vært utsatt for personer som ikke har villet ham vel. Det er lett å la seg knekke når man blir utsatt for slikt, og til tider har dette preget ham sterkt, noe det fremdeles gjør, men i mindre grad. Forskjellen er at mens kunstneren før valgte å ikke ta til motmæle av hensyn til noen av sine nærmeste, har han i dag skiftet taktikk da det ikke har ført frem. Goli har de siste år gjort stor suksess som kunstner og har også tidligere vært omtalt her på Samtidskunst.com. I innlegget Hjarta kan fly ble han av undertegnede omtalt som ekspresjonist, noe han fortsatt er. Noen av diktene ble også omtalt i det innlegget med den konklusjon at de var mildere enn maleriene, men mildheten er totalt fraværende i diktet Kem e du? som her vil bli omtalt. Diktet hører sammen med maleriet Mannen i fjellet og de må derfor sees på som en symbiose. Til sammen blir de to; diktet og bildet, noe av det sterkeste uttrykket Jarl Goli har skapt hittil.
I dag står kunstneren støtt på begge ben, og det levner liten tvil om hvem og hva som blir stilt til veggs i denne symbiosen.
La oss derfor starte med diktet:Kem e du?
Kem e du? Eg eig dagen min Vil ikkje eiga din Kem e du som spottar? Kem e du som sprer løgn? Uskyldsrein seier du at du er bakum min rygg?I dette sterke diktet tar Jarl Goli et kraftig oppgjør med personer som farer med løgn og bedrag og prøver å ødelegge livet til en person de gjerne ikke kjenner; "Rik er du ikkje med deiras pengar / Og løgna di spreiar avmakt".
Hele diktet er en påkalling, men mens vi i første del finner personer som står i direkte relasjon til det lyriske jeg; "Er makta di å drepa håpet mitt / og e din veg å gå over fleire lik?", er det politikerne som blir påkalt i andre del; "Og du som kallar deg politikar / Kem E DU no?"
Bruken av gjentakelse er et virkemiddel man bruker for å forsterke noe; "Kem e du" går igjen gjennom hele diktet, noen ganger med små bokstaver og noen ganger med store , som en ekstra forsterkning. Så hvem er disse personene som blir påkalt? Det er tydelig at det er personer som det lyriske jeg er i ferd med å vende ryggen; "Saman med deg / går ikkje eg." Ved å hele tiden spørre "Kem er du?" får også forfatteren frem feigheten til slike personer som farer med løgn, de opererer gjerne i det skjulte : "Uskyldsrein seier du at du er / bakum min rygg?"
Et annet virkemiddel som er brukt er kontraster; kontrasten mellom normene og verdiene til det lyriske jeg og "flokken" som sprer hat og løgn; "I ditt hat står eg mykje sterkare enn deg / Sanninga e sterkare enn løgna di." Vi møter en person som gjennom prøvelser langt ifra har gått til grunne, tvert i mot er dette en person som er klar til kamp; kamp for at sannheten skal frem, og dermed har feigheten og ondskapen tapt; det gode vinner over det onde.
Det er et følelsesladet dikt, og det henvises hele tiden til naturen hvor det lyriske jeg finner trøst og nærmest blir i pakt med den: "Pustar liv i håp i vår Herres underverk". I tillegg finner vi også bruken av besjeling; "Vatn renn fritt I vårt land / I fossefall / vaskar sjela og skurer sorga / Vår langsomt burt".
Tilsammen er dette typiske virkemidler som ble brukt i romantikken, både av Welhaven og Wergeland for å ha nevnt noen, og de er like, om ikke enda mer virkningsfulle i dag. Det handler om følelser, sterke følelser.
I den siste delen som er rettet mot politikerne er det tydelige at det handler om barna som lider i Syria etter at foreldrene har vært innblandet i IS. Den siste saken i den forbindelse og som har opprørt det norske folk handler om en fire år gammel gutt som lider av den alvorlige sykdommen cystisk fibrose, og som i tillegg er kraftig underernært. Faren er drept i krigen og det er bare moren og hans to år gamle søster som i dag lever i den beryktede al-Hol-leiren i Syria. : "Eg har ikkje gjett deg / Retten te å drepa eit born / Utan fedre. / Håne Mødre." Man kan ikke lese dette uten å tenke på Arnulf Øverland sitt dikt "Du må ikke sove" hvor vi finner de kjente vers; "Du må ikke tåle så inderlig vel / den urett som ikke rammer deg selv!"
Går vi så tilbake til første del av diktet er det som der blir omtalt noe Jarl Goli har selv kjent på i rikt monn. Det er derfor nærliggende å lese den delen av diktet som kunstnerens oppgjør med feigheten, løgnen og ondskapen han har følt seg utsatt for, men som han nå frigjør seg fra. På den måten blir diktet en poetisk beskrivelse av hans egen katarsis. Renselsesprosessen er over for nå er kunstneren kommet ut på andre siden; styrket:
Kem har gitt deg dagen min te å kasta stein? På meg kastar du ikkje. Eg er FRI i nye sporMANNEN I FJELLET
Mannen i fjellet er et maleri fullt av historier, slik alle bilder til Jarl Goli er. Ved første øyekast får vi øye på et fjell hvor solen skinner. Øverst på fjellet, til høyre i bildet, finner vi en mann som står lett bakoverbøyd. Forholdet mellom mannen og fjellet er tatt helt ut av sine realistiske proporsjoner, noe vi skal komme tilbake til. Solens stråler bader store deler av fjellet i et varmt lys, men i varierende grad. Vi finner som vanlig i Goli sine bilder blåfargen, men også gulfargen har fått en ganske stor plass i bildet. I tillegg finner vi både hvitt, brunt, svart, og en touch av rødt. Ser vi nøye etter vil vi også finne gullfarge. Hele fjellet med alle sine historier er som et ekko fra fortiden som nå slår tilbake, men vi finner også fremtiden i dette verket, en fremtid fri for ondskap.
Jarl Goli befant seg i Vesterålen da han startet på Mannen i fjellet og fjellet som sådan er inspirert av Mikkelstinden, men bortsett fra formen slutter stort sett likheten her, for dette fjellet er spekket av historier, som nevnt, fra kunstnerens liv, på samme måte som resten av maleriet. Det er en sterk historie som her blir fortalt, en historie som sammen med diktet tar et oppgjør med fortiden som fremdeles preger hans liv. Vi er med andre ord med på kunstnerens katarsistiske reise.
La oss begynne med hovedpersonen; mannen i fjellet. Han står på toppen av fjellet, fjellet med de mange historier. Det er med andre ord en person som har tatt kontroll over historien. Det er en blåkledt mann vi står overfor, og som så mange ganger poengtert før, er det kontemplasjonens farge. Det er med andre ord en person som reflekterer over historiene som har skjedd og gjerne fremdeles kommer til å skje. I tillegg er det en lett tilbakelent person, klar til å ta imot livskraften som sollyset gir.
Går vi helt til venstre i bildet, i samme høyde, finner vi en form som kan minne om en båt med seil; livets seilas. Seilet er delvis revet opp etter alle prøvelsene men den seiler stødig videre. Rødfargen som vi både finner her og rundt mannen kan leses som kjærlighetens farge, da den er iblandet den varme gulfargen som solen gir. Leser man så sollyset som utgangspunkt for selve livet, ser vi at livet i utgangspunktet er fullt av kjærlighet, så hvor blir denne kjærligheten av når hatet og ondskapen overtar? I følge Charles Baudelaire (Les Fleurs du mal) var alle mennesker født onde, mens kristendommen mener at alle mennesker er født med en arvesynd, men ondskapen klarer menneskene å skape utmerket godt selv, etter at de er født. Heldigvis overlever kjærligheten tross mye motgang, men å bekjempe ondskapen er en lang og smertefull reise, og det er denne reisen som speiler seg i Mannen i fjellet.
Går vi til selve fjellformasjonen ser vi at i den midterste toppen finner vi et ansikt mens de to andre toppene lett kan leses som vinger. Vi får nesten inntrykk av at det er en engel som brer vingene sine ut for å beskytte historien som foregår inne i fjellet. Er det sannheten som beskyttes, at den ikke skal gå tapt? Er det i så fall erkeengelen Gabriel som her fremtrer? Erkeengelen Gabriel er kjent som Guds sendebud i alle de tre monoteistiske religionene. Han skal også være den som sendte Adam og Eva ut av Paradis. Med det i bakhodet får denne formasjonen betydning utover beskyttelsessymbolikken; ikke bare skal sannheten frem i lyset, men ondskapen skal også fordrives.
I senter av denne fjellformasjonen finner vi en kirke. Selv omtaler ofte Jarl Goli naturen som sin kirke og på den måten tilføres naturen det sakrale. Dermed er vi tilbake til romantikken som vi omtalte i diktet. Et hus; enten det er en kirke eller et vanlig hus leses ofte som huset vi har inne i oss, og da er vi også tilbake til følelseslivet, både de gode og de vanskelige følelsene. Ovenfor kirken finner vi en Nude eller naken kvinne om man vil. Det er mye brukt i kunsthistorien og symboliserer det feminine, erotikken, og de myke verdier.
Mellom fjelltoppen til venstre i bildet og den midterste med tidligere omtalte ansikt, finner vi et element som har form av en fugl. Siden begynnelsen av bildet ble til i Vesterålen er det naturlig å lese dette elementet som en ørn. Til tross for sin tynne stemme vet vi at ørnen er en rovfugl med store kraftige klør som den griper byttet sitt med. Denne ørnen har imidlertid ikke noe bytte i klørne, men den har et vaktsomt blikk og følger med.
Går vi tilbake til venstre fjelltopp finner vi et tydelig ansikt en face i senter. Hva det skal symbolisere kan være opp til hver og en betrakter, men for kunstneren ser han på dette som Ibsens Brand. Vi finner også her en rødfarge, men denne har en helt annen betydning enn den tidligere omtalte rødfargen, i følge Jarl Goli. For nesten tyve år siden opplevde kunstneren noe som nesten tok livet av ham og ga ham en redsel som fulgte ham i mange år. Vi ser imidlertid at rødfargen er tonet ned, den er i ferd med å forsvinne akkurat som redselen til Goli som nå er totalt borte.
Ser vi på den delen av fjellet som er til høyre finner vi et stort ansikt i profil, og enda et større utenpå dette. Innenfor begge disse ansiktene kan vi finne flere ansikter, og slik kan vi fortsette uansett hvor vi vandrer i dette fjellet. Det ene mennesket etter det andre avløser hverandre og skaper en stor dybde, akkurat som livet selv, det skapes historier som vi lagrer inne i oss lag på lag. Noen ganger er de smertefulle, mens andre ganger er de gode. Noen, både mennesker og opplevelser, setter større spor enn andre, på godt og vondt, og noen skaper dype arr.
Går vi tilbake til hele bildet og ikke bare utsnittene, ser vi at i nedre del av bildet finner vi mange personer som på mange måter danner hele den nedre horisontale linjen. Det er her kunstneren tar for seg det mest smertefulle i livet. Det var det aller siste som ble tilført maleriet og det ble malt i smerte, med hendene; hendene som sjelens pensel.Helt til venstre finner vi et ektepar, og det er ingen hemmelighet at kunstneren har vært gjennom flere skilsmisser, og de som har vært gjennom det vet hvor smertelig det kan være.
Videre finner vi noen mindre personer; den ene har falt på kne. Helt til høyre finner vi to personer som står tett sammen. Prøver de å trøste hverandre?
Vi kan fortsette i det uendelige å lese dette maleriet for det er så fullt av elementer at det er bare fantasien som stopper vår vandring her. Og selv om dette er Jarl Goli sin historie, må et kunstverk kunne leses utenfor kunstnerens rammer, og dette bildet vil nok kunne treffe mange betraktere og fremkalle deres historier. Det vil kunne gi helt forskjellige assosiasjoner alt etter kulturfilter og levd liv.
Jarl Goli ser seg litt som Ibsens Brand i dette verket, som nevnt lenger oppe, men undertegnede leser kunstneren heller som doktor Stockmann, for mannen i fjellet står støtt alene på toppen og i følge Ibsen sin Stockmann i stykket En folkefiende gjelder følgende: "Den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene", og Jarl Goli står støtt alene og er klar til kamp for KEM E DU???????
Originalen av Mannen i fjellet er utstilt på Kokeliko kafé på Bærums verk frem til 1. februar 2020
14. september åpner Jarl Goli utstilling i Casa Museo Delso i Alfa's del Pi i Spania.
Februar 2020 åpner kunstneren utstilling på Engan gård i Rognan med minner fra Vesterålen, en utstilling som blir kalt Blåtonedans etter et av bildene som blir vist.
For å lese mer om kunstneren: