IMG_6777

FLAT ACRYLIC: Ole Jørgen Ness sin utstrakte presens er nå blitt preteritum

Comments (0) KODE, Kunstnere, Norsk, Ole Jørgen Ness

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

IMG_6575Fernissage

Igjen befinner undertegnede seg i Tårnsalen på Kode3, denne gangen for å ta farvel med Ole Jørgen Ness sitt prosjekt FLAT ACRYLIC. Menneskene står tett i tett under den nydelige kuppelen, men nå er det ikke lenger mulig å tre inn på den store flaten som kunstverket er.  Ole Jørgen Ness har sittet og penslet ut organiske former i blåtoner i førti dager, noe som er blitt transformert til et mesterverk. Men nå skal det se sitt endelikt, eller skal det ikke det?

Det hele starter med tre musikere som tar et musikalt farvel med verket ved hjelp av a-tonal musikk, ispedd litt humor. Deretter ønsker Petter Snare, nåværende direktør ved Kode, velkommen. Snare henviser til et par sitater av Ibsen; blant annet det kjente; «Evig eies kun det tapte» fra Brand. Og kanskje er det slik med dette kunstverket også, for snart er også det tapt. Dette skal vi komme tilbake til, men la oss først bli litt bedre kjent med Ole Jørgen Ness og ta et skritt tilbake i tid.

Ole Jørgen Ness

IMG_6605

Ole Jørgen Ness

Ole Jørgen Ness er født i 1961, og har en lang fartstid bak seg i både inn- og utland som en svært anerkjent kunstner. Han er født i Bergen, selv om han ikke har bodd særlig lenge i byen mellom de syv fjell. I kunstsammenheng stiller imidlertid saken seg annerledes, for i 2006 var han festspillutstiller i Bergen. Realms of  Sentiment var tittelen på utstillingen, og på Bergen Kunsthall sine egne sider kan vi lese følgende:

«Grenseoverskridelse og iscenesettelse er to sentrale aspekter ved Ole Jørgen Ness’ kunstproduksjon. Overskridelsen demonstreres både i innhold og gjennom en utbredt blanding av genrer. Kunstnerisk håndverk og tradisjonelle medier har fremstått like naturlig som lyd, video, og sammensatte installasjoner i hans utstillinger. Tematikken refererer like gjerne til klassisk kunsthistorie, som til populærkultur, myter, fantasi og begjær.»

Videre går Bergen Kunsthall inn på hvordan disse pluralistiske uttrykkene kommer frem gjennom kunstnerens alter ego, pseudonymer som han brukte på nittitallet, hvor hvert pseudonym hadde et spesielt uttrykk. (For å lese videre på Bergen Kunsthalls omtale i forbindelse med Festspillutstillingen; trykk her.)

Det er heller ikke første gang Ole Jørgen Ness går i gang med et stort prosjekt hvor publikum kan studere kunstneren i arbeid. I 2012 hadde han en utstilling på Stenersenmuseet kalt XYZ. Etter hvert ble utstillingen tatt ned og veggene malt sorte. Deretter startet prosjektet «XYZ I Aftermath». Her skapte kunstneren norgeshistoriens største tegning ved å tegne direkte på veggen med skolekritt, alt mens publikum kunne betrakte det hele og stille spørsmål til kunstneren.

Som vi skjønner er det en svært anerkjent, men også allsidig kunstner som har inntatt Tårnsalen med sitt store og unike prosjekt.

FLAT ACRYLIC

Det er lørdag 17. november i det herrens år 2018 i byen mellom de syv fjell, og undertegnede har en avtale med Beate Hope, som også er kunsthistoriker, om å nyte store deler av dagen i kunstens ånd. Det blir forelesning med Øystein Ustvedt fra Nasjonalgalleriet i forbindelse med Ed Ruscha sin utstilling, før vi setter kursen mot selve utstillingen. Som vanlig har vi mange gode diskusjoner, blant annet spiller vi frem og tilbake på hvordan vi kan bruke kunsten til Ruscha i undervisning. Det mangler ikke på idéer, men det får vente, for vi vandrer videre opp til Tårnsalen der Ole Jørgen Ness og FLAT ACRYLIC befinner seg, noe som var hovedmålet vårt denne lørdagen.

IMG_4969

Ole Jørgen Ness på stolen han har laget selv for anledningen.

Å tre inn i Tårnsalen er en opplevelse i seg selv. Det er et utrolig vakkert rom som ligger i bygget som tidligere tilhørte  Lysverket i Bergen. Her møter vi kunstneren Ole Jørgen Ness, som allerede i flere uker har malt på sitt store lerret. Vi er heldige, det er ikke mange personer tilstede i det vi ankommer. Ness står og snakker med noen personer og vi begynner å studere verket. I det ene hjørnet står det en kurv med tøfler som vi kan ta på oss, og dermed kan vi også vandre rundt på det store «lerretet». Det gir en helt spesiell følelse, og tankene går lett til Jackson Pollock som gikk rundt på lerretet mens han dryppet maling ned på tilsynelatende tilfeldige steder; Pollock var i selve verket. På samme måte er vi nå Ole Jørgen Ness sitt verk, men ikke som kunstnere men betraktere.

IMG_4967

En helt spesiell følelse å kunne vandre PÅ selve verket. Foto: Beate Hope

Fargene er holdt i blåtoner og formene er organiske, noe om gir en meditativ virkning. Blå er som kjent kontemplasjonens farge, og da undertegnede spør om fargevalget, peker kunstneren opp mot kuppelen hvor det blå lyset skinner ned på oss. Med andre ord er konteksten også med på å skape en meditativ stemning.

I følge Kode er Ole Jørgen Ness opptatt av kumulativ vekst; sagt på en annen måte, formen blir til underveis, den ene formen bygger videre på den neste osv. Formen er med andre ord ikke gitt på forhånd, men en viss plan hadde nok kunstneren før han satte i gang.

Jeg spør Ness om det er noe buddhistisk over det hele, og får til svar at det kan man gjerne si, men at han på en måte «strekker ut presens» når han sitter og maler. Samtidig fører kunstneren penselen videre uten å løfte den fra flaten for å understreke hva han mener. Det er ikke vanskelig å følge resonnementet.

At Ness velger å jobbe med FLAT ACRYLIC  i 40 dager kan også knyttes opp mot kristendom og Jesus. Vi feirer Kristi Himmelfartsdag, da Jesus for opp til himmelen, førti dager etter han stod opp fra de døde. I tillegg finner vi i evangeliet etter Matteus fortellingen om da Jesus dro ut i ørkenen og fastet i førti dager og ble fristet av djevelen, en fristelse han klarte å stå i mot på grunn av hans nærhet til Gud (Matteus 4:1 – 11).  I begge disse tilfellene handler det om nærhet til Gud, og kanskje er det også noe sakralt i tilblivelsen av FLAT ACRYLIC. Om ikke Ole Jørgen Ness føler seg i nærheten av Gud, kan man absolutt tenke seg at kunstneren føler en eller annen form for nærhet til noe åndelig.

I følge KODE skriver Ole Jørgen Ness selv dette om verket:

«Den vanligste motgift mot dødsangst er bevisthetsreduksjon, særlig gjennom selv-distraksjon i form av stress, mas, hedonistisk konsum og sosiale medier. Å hengi seg til irrasjonelle religiøse og politiske dogmer eller hormondrevet gruppe-agitasjon, er også populært. Slike aktiviteter holder oss konstant i arbeidsminnet. Informasjonslagringsevnen svekkes og med den langtidsminnet, noe som igjen medfører svekkelse i refleksjonsevnen.»

Beate Hope studerer FLAT ACRYLIC

Beate Hope studerer FLAT ACRYLIC

Kunstneren mener at FLAT ACRYLIC  er et mye bedre alternativ: «Flat Acrylic tilbyr noe annet enn dette: Ren opplevelse i den enkeltes bevissthet.»

Kunstsamtale mellom Ole Jørgen Ness og Petter Snare

IMG_6521

Petter Snare (t.v.) i samtale med Ole Jørgen Ness

17. februar er vi tilbake i Tårnsalen, denne gang for å høre på samtalen mellom Ole Jørgen Ness og Petter Snare. Foran oss ligger  FLAT ACYLIC hvor alle former er avsluttet på en eller annen måte. På motsatt side av undertegnede sitter samtalepartnerne. Ness kan fortelle at den siste formen kom til etter at kunstneren egentlig mente at verket var ferdig. Han går bort og peker med foten. At kunstneren i det hele tatt klarte å sette en sluttstrek er imponerende, for hvor slutter man med kumulative former når det er mer enn nok av negative områder å ta av? Det er gjerne lett å tenke at til grunn ligger det en kombinasjon av de førti dagene og kunstnerens store kunnskap om komposisjon og harmoni.

Harmoni i kunsten har man vært opptatt av helt tilbake til antikken. Det gylne snitt handler om et spesielt forhold mellom delene på en linje. Kortet du til daglig bruker for å betale i butikker etc. er bygget på dette prinsippet. Betrakter man et bilde som er komponert ved hjelp av det gylne snitt, vil man finne fire brytningspunkter i bildet hvor viktige elementer er plassert. Går man til renessansemalerne vil man lett kunne finne malerier hvor komposisjonen bygger på dette. Det er ikke så mange kunstnere som bruker det i dag, men de er fullt ut klar over hva det går ut på. Ole Jørgen Ness er en kunstner som med sin utdannelse både fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi, i tillegg til lang fartstid som kunstner, nok har mye kunnskap om denne formen for komposisjon. Selv om det ikke er det som ligger til grunn for komposisjonen i Tårnsalen, har kunstneren uttalt at det er naturen som ligger til grunn for det endelige resultat, og det er nettopp naturen som ligger til grunn for det gylne snitt.

Det er ca. en måned siden Ness avsluttet FLAT ACRYLIC, men selv om han i dag er i gang med nye prosjekter i Oslo, føles det helt fint å være tilbake; tilbake i verket han har jobbet med, vært i en flow med over lang tid. Følelsen er tilbake.

I samtalen går Petter Snare litt inn på historikken til Ole Jørgen Ness; om alle hans alter ego, hvorpå Ness responderer med å forklare litt om dem; hvordan hver og en av dem har helt forskjellige uttrykk. Kunstneren forteller videre hvordan han nøt de fire årene på akademiet; her fikk han utfolde seg og være kreativ.

Andre ting som blir trukket frem er utstillingen på Stenersenmuseet som er omtalt lenger oppe. Som vi så tegnet han direkte på veggen med skolekritt, hvorpå en dame lurte på hva som var vitsen. Et annet eksempel som kom fram var da kunstneren i Melbourne sto og malte i tre uker til en utstilling som bare var åpen i tre dager. Aristoteles mente at man alltid skulle ha et formål med det man skapte, og selv om den omtalte damen lurte sterkt på hva formålet med å tegne på veggene i Stenersenmuseet var, så har hun gjerne i etterpåklokskapens lys funnet ut at det var selve skapelsen av kunsten som var formålet.

Om FLAT ACRYLIC forklarer kunstneren at han startet med svart og så brukte han ti sjatteringer som går fra det mørke til det lyse, og i enkelte tilfeller tilbake til det mørke igjen. Malingen satt han hjemme og blandet selv. At verket skal destrueres som en avslutning synes han er helt greit, for det er greit å legge noe bak seg når man er ferdig. Det vil uansett sitte igjen i erindringen; både til kunstneren og personene som har vært her og opplevd det. Ness peker videre på at å oppleve verket fysisk er viktig, selv i vår digitaliserte verden. Man vil aldri kunne få den samme opplevelsen ved å lese om det på sosiale medier, se bilder, videoer etc.; en somatisk følelse er vanskelig å beskrive med ord. Det er ikke vanskelig å være enig med kunstneren i det.

Det blir humoristisk når kunstneren forteller om hvor mange som har vært redde for å gå på selve verket; redde for å ødelegge det. FLAT ACRYLIC er malt på tunge sponplater, likevel assosieres gjerne et maleri, som verket også må kunne kalles, som noe skjørt man må være forsiktig med da det er malt på lerret.

Ole Jørgen Ness sier også at han synes det blir vanskeligere og vanskeligere å kommunisere med ord. Det er nesten noe kantiansk i dette, for i følge Kant oppstår det en umiddelbar reaksjon i møte med det estetiske. Vi kan gjerne føye til at reaksjonen på mange måter kan sies å være transcendent, og hvordan skal man da kunne klare å sette ord på det?

Utsmykning av T-banestasjonen i Nydalen

IMG_6680

T-banestasjonen i Nydalen med Ole Jørgen Ness sin utsmykning sett utenfra.

I forbindelse med oppgraderingen av T-banestasjonen i Nydalen i Oslo, fikk Ole Jørgen Ness oppdraget med utsmykningen. Oppgraderingen stod ferdig i 2016 og resultatet av utsmykningen kan vi se når vi tar de nye rulletrappene opp til utgangen mot BI.

IMG_6296

Rulletrappene på T-banestasjonen hvor Ole Jørgen Ness sin utsmykning befinner seg.

I forbindelse med prosjektet FLAT ACRYLIC  har undertegnede brukt en del tid på T-banestasjonen i Nydalen for å studere utsmykningen til Ness nærmere. Grunnen til det er at vi her finner noen av fargekombinasjonene som er brukt i FLAT ACRYLIC, men det er likevel en stor forskjell; mens FLAT ACYLIC har organiske former; nesten litt amøbeaktige, er formene her mye mer kubistiske. Vi husker at Ole Jørgen Ness pekte på kuppelen i Tårnsalen da undertegnede spurte om fargevalget. Verd å merke seg er at tårnet i Tårnsalen er rundt, mens vi i Nydalen finner en kubistisk arkitektur. På den måten kan man si at konteksten spiller i høyeste grad på lag med formen i kunstverkene.

IMG_5838

Detaljer

Vi finner imidlertid ikke bare svart og blåtoner i utsmykningen i Nydalen, men også mer varme fargetoner. Verket er bygget på et tidligere verk som nå er forvandlet til et kunst-tak som dekker halve rulletrappene. (Les mer om prosessen ved å trykke her.) Med tanke på at betrakter kun ser det en kort stund, idet man er på full fart  opp eller ned, til eller fra, er det naturlig å også knytte det opp mot det urbane og graffiti eller street art om man vil . Den urbane konteksten er med på å forsterke dette. Vi husker at vi koblet FLAT ACRYLIC opp mot det meditative, og selv om man finner visse likheter på T-banestasjonen i Nydalen, er kontrasten størst, gitt ved formen på elementene i verket, og konteksten. Ole Jørgen Ness bekrefter selv i Nordre Aker Budstikke 12.10.2016 at assosiasjonene til graffiti har vært bevisst.

Fernissage fortsatt

Arvid Pettersen holder tale

Arvid Pettersen holder tale

Tilbake i Tårnsalen er det Arvid Pettersen, kunstner og tidligere professor ved kunstakademiet i Oslo, sin tur til å holde tale. Pettersen snakker om kunstens plass i menneskers liv; hvordan man kan leve uten både kunst og litteratur, men hvordan det kan være med å berike livet. Videre tar han for seg det helt unike vi er med på denne spesielle kvelden. Pettersen sammenligner det med en konsert med Sex Pistols på Pingvin Club i Oslo i 1977, hvor bare 200 fikk plass, mens det var langt flere som i ettertid ga uttrykk for at de hadde vært der, uten at det var tilfelle. Og kanskje blir det gjerne slik med denne eventen også; når det går opp for folk hva de har gått glipp av denne spesielle kvelden, har man gjerne lyst å gi inntrykk av å ha vært tilstede, selv om så ikke er tilfelle.

Arvid Pettersen snakker også om at det er flere måter å se dette verket på, alt etter hvem det kommuniserer med. Et alternativ Pettersen nevner er at verket er som et memento mori (husk at du skal dø). Og gjerne kan man også se det slik, eller som undertegnede; buddhistisk, der alt er forgjengelig. I buddhismen er man fanget i en stadig gjenfødelse (samsara), til man blir oppvåkt og kan gå inn i Nirvana. Til tross for gjenfødelsene er også sjelen i buddhismen (anatman) forgjengelig, det er kun energien som går videre til neste liv. Målet for enhver buddhist er å bli oppvåkt og nå Nirvana, men selv om ikke nirvana er målet her, kan man gjerne oppnå en tilstand i forbindelse med dette verket som er litt «nirvanish».

Om Ole Jørgen Ness har Pettersen bare godord å komme med; han var på mange måter det man kan kalle en mønsterelev; kreativ og dyktig håndverksmessig, i følge Pettersen.

Arvid Pettersen avslutter i sjamanistiske vendinger med å snakke om hvordan verket transcenderer, det forsvinner fysisk, men det forblir i erindringen vår; først som et sterkt minne, så svakere og svakere, men forsvinne helt vil det aldri.

Fernissagen er for alvor i gang, sakte men sikkert forsvinner FLAT ACRYLIC

Fernissagen er for alvor i gang, sakte men sikkert forsvinner FLAT ACRYLIC

Ole Jørgen Ness (med armene i kryss) betrakter det hele; presens er blitt til preteritum

Ole Jørgen Ness (med armene i kryss) betrakter det hele; presens blir til preteritum

Deretter er tiden kommet da FLAT ACRYLIC skal forsvinne; presens skal bli til preteritum. Tre menn kommer inn på arenaen; de er kledd i sorte T-shirts merket KODE. De bærer en bøtte hver fylt med gråmaling i den ene hånden og en  malingsrull med langt skaft i den andre. Ole Jørgen Ness har valgt å være betrakter til denne prosessen. Sakte begynner de tre mennene å helle malingen utover gulvet, og litt etter litt dekker gråfargen FLAT ACRYLIC. Man kjenner på en sublim følelse, gitt av spenningen rundt hvordan dette skal gå, og tristheten over at et slikt fint kunstverk bare skal forsvinne. Mot slutten kikker de ned i bøttene, og man kjenner på et lite håp om at det er litt for lite maling, men nei, snart er hele FLAT ACRYLIC dekket av en gråfarge,

Preteritum

Preteritum

Da jeg nevner dette for Ness i etterkant trekker han på smilebåndet og sier nei. Ikke rart, for hvordan kan man tro at en perfeksjonist som Ole Jørgen Ness kan gjøre en slik feilkalkulering, alt er nok nøye planlagt ned til minste detalj. At kunstneren har valgt gråfarge til å dekke verket, er ikke så rart, da grått lett kan leses som aske.

Så er det hele over; presens har blitt til preteritum.  Da er det lett å si seg enig med Arvid Pettersen, for vi som har fulgt denne reisen til Ole Jørgen Ness og FLAT ACRYLIC på nært hold, har fått oppleve noe helt unikt i kunstsammenheng, og selv om selve verket nå er borte, vil det for alltid forbli i vår erindring. Selv har kunstneren i et intervju med BT 21.02.19 uttalt følgende: «Hvis jeg hadde seks uker igjen å leve så ville jeg gjort akkurat dette.» Heldigvis er så ikke tilfelle, vi kan derfor bare glede oss til neste prosjekt Ole Jørgen Ness vil plante i vår erindring.

 

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *