Helge Segrov: Mother of the Harlequins

Comments (0) Helge Segrov, Norsk

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

22792202_2035210153377451_4372076679129150751_oHelge Segrov og hans kunst har vært omtalt flere ganger her på Samtidskunst.com. Det er imidlertid en god stund siden det har kommet nye verk fra hans hånd, men i forrige uke kom bildet Beautiful Mind. Bildet er 102 x 28 cm og vi kjenner igjen formen, fargene og symbolene fra tidligere arbeider. Likevel er hver figur helt unik. Her er det det sorte og gullfargen som dominerer, i tillegg til de sirlige linjene som danner bevegelsen i bildet. I tillegg finner vi pyramiden, det tredje øyet og brystet med kors som symboliserer starten på livet: brystet som dier det nyfødte barn, og korset som tegn på frelse, slik vi har vært inne på tidligere. Vi ser også en blomst som kan stå som et symbol på fertilitet og dermed også nytt liv, eller nye tider. Det vil i såfall bli godt, gitt ved tittel på bildet.

Mother of the Harlequins

22861513_2038115933086873_7934020038533405338_oHarlekin-figuren stammer tilbake til den italienske Commedia dell'arte, som ofte var preget av det satiriske og parodierende, en rolle som tilhørte Harlekin-figuren. I tillegg er den akrobatisk og evner å svinge seg ut av  brysomme situasjoner.

Ser vi på Helge Segrov sin Mother of the Harlequins, kjenner vi lett igjen fargene rundt hodet. Det er klassiske Harlekin-farger og det kjente mønsteret som drakten til figuren skal ha. Hele formen kan også minne om en fallskjerm, noe som kan leses på flere måter; en fallskjerm kan være livreddende, men som et symbol blir den brukt på store beløp ledere tar med seg når de går fra en topp-jobb etter å ha gjort en dårlig jobb, noe som har skapt mange og krasse protester. Vi så at Harlekin-figuren lett kan sno seg unna brysomme situasjoner, er det som en parodi på disse lederne vi skal lese det?

Ser vi på selve ansiktet, er det en trist mors-skikkelse vi møter på; tårene renner, men vi finner også korset som symboliserer frelsen og dermed også kan stå som et tegn på håpet, håpet om noe bedre. I tillegg finner vi pyramiden som forbinder denne sfæren med det hinsidige, og med det tredje øyet og korset under forsterker  det det positive. Fuglene som er plassert i hvert hjørne og som "mater" moder jord med positive symboler er enda en bekreftelse på at ikke alt håp er ute enda.

Ser vi på klokken er den ti over fem, og går vi til Matteus evangelium 5:10 heter det: "Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres". Med tanke på reportasjer og artikler om hva som skjer med barn som kommer alene som flyktning og får midlertidig opphold i Norge, kan bildet leses som en kraftig kunstnerisk protest mot denne urettferdigheten. Vi kan også knytte det opp mot flere situasjoner i samfunnet i dag; som uteliggerne som ikke skal få fylle vannflaskene sine i Oslo, flyktninger som blir sendt tilbake til land hvor de blir pisket, etc, etc, Det har vært mange slike historier i media den senere tid, og bildet til Helge Segrov må absolutt kunne leses som en protest mot det samfunnet vi har fått i Norge; et samfunn som må lete i fremmedordboken for å finne begrepene empati og nestekjærlighet og likevel ikke ser ut til å kunne forstå dem.

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *