"Mitt liv"

Ser vi først på diktet "Mitt liv" fra 1995, har det klare modernistiske trekk. Det er bygget opp av frie vers og uten tegnsetting. Diktet har en klar tredeling; første del handler om sinnet til det lyriske jeg; andre del om vandringen; mens siste del handler om kjærligheten det lyriske jeg tross alt har i livet sitt. Uttrykk som "fattig trøst", "magert sinn" og "skrale føtter" skaper bilder av en person som virkelig sliter i første del. Bedre blir det ikke i andre del; "livets bakgård", "blodig hånd" og "møllspist lykke". Dette er sterkt negativt ladete uttrykk. I siste del løftes imidlertid stemningen med hjertet "som blir vevd av silke  med sterke tråder fra mine barn".

Videre tolkning skal vi ikke gå inn på her, bare si at diktet egner seg godt til bruk i undervisning i norsk VG3, hvor modernismen har en sentral plass. En mulighet er å sammenligne det med "Jeg ser" av Obstfelder; "Sult" av Knut Hamsun, James Joyce sin "Ulysses", eller T.S. Eliots "The Waste Land" bare for å ha nevnt noen. I tillegg kan elevene peke på modernistiske trekk som de finner i diktet.

Teksten egner seg også godt til bruk i kommunikasjon- og kulturfaget, hvor man kan se på hvilke elementer diktet er bygget opp av og virkemidlene som blir brukt for å skape bildet av det lyriske jeg. Å foreta en diskursanalyse kan også være produktivt, bare for å gi noen eksempler.

"Enter my mind"

Går vi så over til verket "Enter my mind" fra 1999; hvor den gule bakgrunnen er lagt på i ettertid, er det ikke et enklere sinn vi går i møte. Bildet består av et hode, hvor det er tegnet inn et innfløkt mønster som gir inntrykk av å være innsiden av hodet. Selv om mønsteret er komplisert er øyne, nese og munn klart definert. Bakre del av hodeskallen er svart, noe som skaper en kontrast til resten, bortsett fra små felt som markerer øyenbryn og litt av nesebeinet.

Med modernismen kom også det fragmenterte mennesket i fokus; mennesket består av mange fasetter, og på mange måter kan dette kunstverket bli sett på som et symbol på hvor komplisert menneskesinnet er. Verket egner seg godt i undervisning i flere fag; som utgangspunkt for diskusjoner  om menneskesinnet, kommunikasjon mellom mennesker, etc. etc.

"Talking heads"

Talking heads" fra 1999 med bakgrunnsfargen lagt på i ettertid, er et verk som undertegnede selv har brukt i kommunikasjon- og kulturfaget med godt resultat. Verket består av til sammen syv hoder hvor to er plassert til høyre i bildet, et er plassert til venstre, mens de siste fire på en eller annen måte er flettet sammen og befinner seg på et høyere nivå i bildet. Hodene er sterkt abstraherte men har likevel veldig forskjellige og spesielle uttrykk, og det var komposisjonen og uttrykkene som førte til den gode og engasjerte diskusjonen blant elevene. Stikkord her er hierarki, non-verbal kommunikasjon, kulturfilter, tverrkulturell kommunikasjon, kulturkræsj, eventyr, etc. etc. I tillegg var elevene veldig opptatte av hvordan kunstneren hadde fått frem de forskjellige uttrykkene; hva det var som gjorde at de leste dem slik de gjorde.

"Springtime voyage"

"Springtime voyage" fra 2015 er et av verkene med mange symboler. Kunsthistorisk er det naturlig å knytte bildet opp mot symbolismen; selv om den fant sted mot slutten av 1800-tallet. Vi skal imidlertid la det ligge så lenge og heller gå nærmere inn på elementene bildet er bygget opp av. Sentralt i bildet finner vi en blanding av en fugl og en båt; hvor øverste del kan ha form av et seil, bortsett fra fremste del som har form av en fugl med langstrakt hals; øyne og nebb. Nederste del kan symbolisere selve båten, eller kroppen til fuglen, noe som gir et ambivalent uttrykk. Det ambivalente finner vi i flere av uttrykkene til Helge Segrov, noe vi skal komme tilbake til. Den dominerende fargen er oker, men vi finner også mørkere partier hvor det er brukt to nyanser av lilla. I tillegg finner vi partier hvor det er tegnet et sirlig mønster. Nedre del har en form for tredeling, hvor det midterste partiet har lilla bunnfarge og et symbol som kan minne om en klokke med et kors i, mens de to andre delene har oker som bakgrunnsfarge og den ene delen har et symbol som kan minne om en halvmåne med et ansikt som titter frem. Den tredje og siste delen har en sirkel med et ansikt og flere kors. Til venstre for hovedmotivet blir formen gjentatt i mindre format uten å være en tro kopi. Her er fuglen skilt fra seilet og bærer på en vektstang bestående av to kors, og i nedre del av figuren finner vi her en todeling hvor det sirlige mønsteret blir gjentatt i den ene delen, mens den andre delen har en nøkkel. Vi finner også andre elementer i bildet; som en pyramide forbundet med et ansikt, et hus med skriften "MY HOUSE", og i tillegg finner vi mange små fugler jevnt fordelt over det hele. Det siste elementet er de såkalte "flaggene" med forskjellige motiver som spiral, firkant, eller de røde endestykkene. Komposisjonen gjør at alle elementene til sammen danner en helhet i balanse.

Symbolisme

Som tidligere nevnt er det naturlig kunsthistorisk å knytte mange av verkene; inklusiv dette, til symbolismen, selv om den fant sted mot slutten av 1800-tallet. Symbolismen kom som en reaksjon på realismen og naturalismen som var opptatt av den ytre virkelighet, mens symbolistene var opptatt av det indre i mennesket. Sigmund Freud, psykoanalysens far, hadde nok en stor innvirkning på symbolistene, uten at vi skal gå videre inn på Freud sin psykoanalyse her. Knut Hamsun var også opptatt av det indre i mennesket; det ubevisste sjeleliv: "...disse tankens og følelsens vandringer i det blå, skrittløse, sporløse reiser med hjernen og hjertet, selsomme nervevirksomheter, blodets hvisken, benpipenes bønn, hele det ubevisste sjeleliv". ¹⁾fra Hamsuns "Det ubevisste sjeleliv" som var en form for protest mot realismen og naturalismen

Symbolismen hadde imidlertid ikke noe helhetlig uttrykk i kunsten. I 1891 skrev Albert Aurier (1865-92) som selv var symbolsk dikter artikkelen "Symbolismen i maleriet - Paul Gauguin" hvor han trekker frem fem hovedpunkter:

1) ideistisk, da dets eneste mål vil være at udtrykke ideen, og 2) symbolistisk, da det vil udtrykke denne idé ved hjælp av former; 3) syntetisk, idet det vil præsentere disse former, disse tegn på en alment forståelig måde; 4) subjektivt, da den genstand, som kunstværket afbilder, aldrig vil blive betragtet blot som et objekt, men som et tegn på en idé, undfanget af jeg'et; 5) dekorativt, for det dekorative maleri er intet andet enn manifestationen av en kunst, der på én gang er subjektiv, syntetisk, symbolistisk og idépreget" ²⁾Dreyers kunstleksikon 11 side 110

Som vi ser er Paul Gauguin blant de kunstnere som blir regnet blant symbolistene. "Jakobs kamp med engelen - visjon etter messen" fra 1888 er et av Gauguin sine kjente verk som gjerne blir presentert som syntetisme; se punkt 3 i Aurier sine hovedpunkter. Andre kjente symbolister er Van Gogh, Edvard Munch; Gustav Klimt, Odilon Redon, bare for å nevne noen. Man søkte gjerne tilbake til det arkaiske; det ekte, det opprinnelige. Carl Jung, som var elev av Sigmund Freud, var opptatt av arketyper, så vi kan på mange måter med Hegel si at det var en Zeitgeist da symbolismen fant sted; søken mot det indre og det opprinnelige hadde en stor plass i tiden. Noe helhetlig uttrykk finner vi imidlertid ikke i symbolismen, men det arkaiske, bruken av gull og slyngende dekorative linjer er noe som går igjen. Ser vi på en kunstner som Gustav Klimt, forbinder vi gjerne ham med bruken av gull og det dekorative. Han blir gjerne plassert under art nouveau eller jugendstil som den også kalles, men symbolismen går på mange måter over i jugendstilen.

Helge Segrov og symbolismen

Som tidligere nevnt fant symbolismen sted mot slutten av 1800-tallet, men det betyr ikke at vi ikke kan finne kunstverk i dag som  kan knyttes opp mot den. Ser vi på "Springtime voyage" er det et kunstverk som er spekket med symboler. Knytter vi det opp mot Aurier kan vi krysse av flere av dem:

Punkt 1; Hvilken idé er det Segrov vil uttrykke her? Det er et svært estetisk bilde i god balanse; dermed kan vi gjerne trekke den slutning at kunstneren sin idé handler om å fremme det vakre eller det gode? Selv har kunstneren uttrykt at han er opptatt av at det gode skal vinne over ondskapen.

Punkt 2; Formen kunstneren bruker er sakrale symboler og organiske former, former som blir forbundet med det kvinnelige, det naturlige, de myke verdier, i en balansert komposisjon.

Punkt 3; Kunstneren bruker symboler og former hvor det meste burde være lett forståelig for de fleste.

Punkt 4; At bildet er subjektiv kan vi også krysse av for; kunstneren har sin helt spesielle måte å uttrykke seg på; solen kan være et eksempel på det.

Punkt 5; At bildet er dekorativt må vel de fleste kunne si seg enige i.

Som vi ser kan vi krysse av alle punktene til Aurier når vi tar for oss "Springtime voyage", men vil det si at Segrov hører til i symbolismen? Neppe, som vi sa er det over hundre år siden symbolismen fant sted og til "Springtime voyage" ble skapt, og selv om mye stemmer i forhold til Aurier sine kriterier, finner vi en større forskjell når vi går til kunstnerne. De fleste bildene er dekorative, har organiske former, og gjerne sakral symbolikk, noe også "Springtime voyage" har, men mens Segrov bruker kors, huset, fuglelignende og menneskelignende skapninger i sin symbolikk, bruker kunstnere som Gustav Klimt mer gullfargen til å skape det sakrale i uttrykket og mennesker som riktignok er abstraherte, men ikke i den grad som Segrov sine skapninger. Helge Segrov har imidlertid selv uttalt at Gustav Klimt er en av kunstnerne han er inspirert av, så kanskje er ikke dette en unaturlig sammenligning? Tenker vi på Munch sitt Skrik er forskjellen til kunstverket vi her tar for oss enda større. Skrik blir gjerne også plassert innenfor ekspresjonismen, men det har både organiske former og de slyngende dekorative linjene, det er fargene som først og fremst gjør dette verket ekspresjonistisk. Man skal imidlertid huske på at det ikke er kunstnerne som plasserer seg innenfor de forskjellige ismene, det er det andre som tar seg av, og de fleste kunstnere kan plasseres innenfor flere ismer eller perioder. Det er også mange kunstnere som ikke kan plasseres innenfor noen spesiell periode, enten det gjelder kunstnere fra tidligere tider, eller samtidskunstnere. Når det gjelder Helge Segrov er han ganske alene om de spesielle uttrykkene vi finner i hans symbolske tegninger, og selv om vi i dag fremdeles befinner oss i det som kalles postmodernismen, blir det for enkelt å kalle ham en postmodernist med alt det innebærer. Kunstneren har trekk fra både symbolismen, og surrealismen, og man kan endelig si at han er en ekspresjonist, men hvorfor skal man absolutt plassere en kunstner i en -isme?

"Springtime voyage" og "Death of this world for the birth of the new" i undervisning

I en undervisningssituasjon vil det kunne være fruktbart å sette Helge Segrov sin kunst inn i en kunsthistorisk sammenheng, og da gjerne knytte den opp mot symbolismen slik det her er gjort. Et annet alternativ er å bruke verkene i religion- og etikkundervisningen. Del klassen i grupper og la elevene få utlevert forskjellige kunstverk med sakrale symboler eller tema og la dem analysere og tolke dem. Selv laget jeg denne oppgaven til  "Springtime voyage" og "Death of this world for the birth of the new " fra 2005-2006, et verk som også er skapt av Helge Segrov: "Analyser og tolk bildene med vekt på symbolbruken. Trekk så inn det religiøse; hvilke religioner kan du knytte bildene opp mot og hvorfor?"

Det er ikke vanskelig å gripe tak i symbolbruken i disse bildene, da det er mye å ta av. Ser vi først på "Springtime voyage" gjør korsene det lett å knytte det opp til kristendommen, men i tillegg til å knytte det opp til Jesu lidelse og død, er det et godt utgangspunkt for å trekke det videre til generell lidelse og død. Her kan man trekke inn etikken i forbindelse med lidelsene vi finner i verden i dag, og eventuelt spinne videre til hva ondskap er; Hannah Arendt og ondskapens banalitet er her et godt utgangspunkt. En klokke symboliserer tiden som går, men når det her er plassert et kors i klokken blir det også et klart memento mori- tegn; hva skjer når vi dør, og finnes det et liv etter døden; hva sier de forskjellige religioner og livssyn om dette, for eksempel. Det kan også gjerne være en idé å se på klokkeslettet, om det kan vise til en hellig tekst i en religion.

Ser man på solen, har den mange betydninger; alt etter hvilken religion eller livssyn man knytter den opp til, noe man også kan spinne videre på i en undervisningssituasjon. Uansett står solen for liv og håp og også gud. Ser vi på solen i "Springtime voyage" finner vi et ansikt i selve solen. Ansiktet har et kors i pannen, noe som kan tolkes dit hen at det symboliserer noen som er gått ut av tiden; hvem det er kan diskuteres, men tenker vi på at solen i noen mytologier blir sett på som Guds øye som passer på oss, kan vi gjerne tolke det dit hen at det er våre forfedre som passer på oss? Kunstneren har selv uttalt at det er noe lignende han legger i det, men et kunstverk vil ha forskjellig betydning, avhengig av betrakterens kulturfilter. At solen også i noen tilfeller blir fremstilt som et skip, underbygger tidligere tolkning da solen er plassert i det vi tolket som et seil.

Går vi så til månen har den flere betydninger, den blir ofte koblet sammen med vann og har da gjerne betydning av regelmessige livsprosesser. Som halvmåne blir den gjerne knyttet opp mot islam, men  denne halvmånen har også et ansikt, og vi vet at det også i flere mytologier er guder som er knyttet opp til månen, så her er det mye å gripe fatt i.  Det tredje symbolet her er en sirkel med et ansikt og en gaffel. Sirkel som sådan kan stå for livsløpet (circle of life), mens ansiktet minner om det ansiktet vi finner under pyramiden i bildet. Pyramiden er et symbol som knytter denne verden og det hinsidige sammen, og den egyptiske religionen var en religion som var mer opptatt av det hinsidige enn det som var i denne verden. At personen har en djevelgaffel i munnen, hvor den på mange måter er nøytralisert ved at tennene er gjort om til kors, kan leses som en kamp mellom det onde og det gode, hvor det gode vinner. Vektskålene med kors kan også stå som et tegn på det.

Ser vi nærmere på halsen til fuglen, som vi tidligere har lest som en svane, finner vi at i det som kan kalles halsen, befinner seg  enda flere fugler som er på vei ut. Med tanke på at en svane er et symbol på både klokskap og renhet, er det ikke mye plass til ondskap i dette uttrykket. Nøkkelen som er plassert i den andre hovedfiguren symboliserer også at løsningen finnes. De små fuglene kan stå som symbol for frihet; finner vi løsningen er menneskene frie. Ser vi til slutt på alle "flaggene" med sirkler, firkanter, eller blad/flamme og legger til vår tolkning av båten, som også er et sterkt symbol på livets reise, handler vel hele bildet om å finne det gode i livet? Ser vi på tittelen er det en søken vi bør ta med oss helt fra begynnelsen, det begynner i vårt indre, her symbolisert ved huset, og vi må gjerne også begynne i det små. Tenker vi helt til slutt på de to hovedelementene, hvor den ene svanen/båten er omtrent halvparten av den andre i størrelse, er det gjerne slik "at vi må først ta den lille reisen, før vi tør å ta den store". ³⁾sitat fra tidligere elev

På samme måte kan vi ta for oss bildet "Death of this world for the birth of the new". Her finner vi ikke like mange symboler, men vi ser at vi kan lese inn både svanen, pyramiden, korset og vektskålen. I tillegg finner vi her et dollartegn, og dermed må det også kunne leses som en protest mot kapitalismen. Som en naturlig del vil man derfor kunne koble det opp til buddhismen og begjæret som må overvinnes. Kunstneren selv har uttalt at bildet ble skapt etter en åpenbaring han hadde, men det skal vi gå dypere inn på når Helge Segrov blir presentert i en større sammenheng.