Irene Våtvik og hennes banebrytende arbeid med kunst i terapien.
Da jeg jobbet med presentasjonen av kunstneren Irene Våtvik, viste det seg at hun også hadde vært med på det, den gang banebrytende arbeidet med å bruke kunst i psykoterapien. Ved siden av å være kunstner er Irene Våtvik utdannet psykiatrisk sykepleier, og har jobbet som det i mange år. Det var i den forbindelse hun begynte å se muligheten for å trekke inn kunst i terapien. Det falt seg derfor naturlig for undertegnede å lage et eget innlegg om tema. Vi avtalte derfor et møte tidligere i år hvor kunst og uttrykksterapi stod på agendaen. Selv om jeg kunne noe om emnet fra før, gikk jeg fra møtet vårt med mye større innsikt i dette spennende arbeidet. I dette innlegget vil jeg bruke Irene Våtvik sine bilder for å skape et estetisk innlegg og som en forankring til teksten.
Psykiske lidelser
Irene Våtvik: "Inside This Frosty Smog" 2017
Psykiske lidelser omfatter lidelser som blant annet angst. depresjon, livskriser og psykoser. I følge SSB er mange av pasientene som får denne diagnosen unge; hele 39% er i alderen 25 til 44 år. Selv om denne statistikken er fra 2006 er det lite som skulle tilsi at tallet er for høyt, heller tvert i mot med tanke på alt stresset vi finner i samfunnet i dag; man skal lykkes på alle områder, være best i alt; det være seg studier, jobb, utseende, fysisk form, etc. etc., og med de sosiale medier er nok ikke presset blitt mindre. Det er derfor viktig å finne gode behandlinger, slik at pasienten kan komme tilbake i utdanning og/eller arbeid så snart som mulig.
Psykiske lidelser og seksuell identitet
Irene Våtvik: "Sharing Secrets" 2017
SSB gjorde i 2008 en undersøkelse angående psykiske lidelser knyttet opp mot seksuell identitet og konklusjonen var at homofile, lesbiske og bifile er noe mer utsatt for psykiske lidelser. I denne artikkelen finner vi blant annet denne tabellen:
Som vi ser er det de som definerer seg som heterofil som ligger lavest, mens de som føler seg tiltrukket av begge kjønn scorer høyest på denne grafen. Det er imidlertid flere måter å måle dette på og resultatene blir derfor også forskjellige, og her kan man lese videre om det. Vi ser imidlertid at å være homofil eller bifil blir mer og mer akseptert som en naturlig del av det å være menneske, men spesielt innenfor kristelige miljøer er det mange som har stått frem om hvor vanskelig det har vært å oppdage at man er homofil. Om man er heterofil eller homofil så handler det om kjærlighet, og i 2016 deltok lederen for Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide i Oslo Pride for å vise sin støtte. Det ble reaksjoner men det er lov å håpe at det også innenfor disse kretser skal bli lettere å få vise sin kjærlighet til et menneske av samme kjønn.
Det finnes imidlertid flere former for identitet uavhengig av hva man knytter det opp mot; både den essensialistiske og den konstruktivistiske, og det er gjerne i den sistnevnte unge mennesker kan slite. Herunder foregår også identitetsforhandlinger som handler om hvordan identiteten vår forandres i møte med andre. Så spørs det da, hvor tro man er mot seg selv i disse forhandlingene. Er man ikke det er det ikke utenkelig at dette på sikt kan føre til psykiske lidelser.
Behandling av psykiske lidelser
Irene Våtvik: "The Healing Source" 2017
Det finnes mange former for behandling når det gjelder psykiske lidelser, og som vi før var inne på, er det mange former for psykiske lidelser. Det sier seg derfor selv at hvilken behandling man trenger vil også være forskjellig, i tillegg til at et hvert menneske er forskjellig; det som passer for den ene, passer gjerne ikke like godt for en annen.
Det første man gjerne tenker på er samtaleterapi ved hjelp av en psykolog; enten individuelt eller i grupper. Men det finnes også flere andre former for behandling, fysisk aktivitet er ofte en viktig del av behandlingen. eMeistring er en form for behandling hvor personer med angst og depresjon kan få veiledende behandling via Internett.
Psykoedukasjon er en form for terapi som skal gjøre personen best mulig kjent med symptomer og tegn på egen sykdom. Det finnes også flere selvhjelpsgrupper og enda flere kurs, ikke minst Mindfullness, som handler om å være tilstede i øyeblikket; å observere hendelser, følelser og tanker. På forskning.no kan vi lese om hvorfor Mindfullness virker.
For en tid tilbake sendte NRK den danske dokumentarserien Kunst som terapi, hvor det handler om forskjellige former for kunst som musikk, litteratur, og ikke minst billedkunst. I episode fire (20:11) får vi blant annet høre hvordan dramatikeren Jokum Rohde fikk hjelp i forbindelse med angst og identitet av Francis Bacon sine bilder.
Som vi har sett finnes det mange former for behandling når det kommer til psykiske lidelser, hvor kunsten kan spille en rolle på flere måter. Likevel er det gjerne ikke like lett for en pasient å sette ord på, og beskrive hvordan angsten eller depresjonen arter seg. Det er her Irene Våtvik kommer inn med sitt den gang banebrytende arbeid.
Irene Våtvik sin kunst og uttrykksterapi.
Irene Våtvik: "Fragments Of A Lifetime" 2017
Som tidligere nevnt er Irene Våtvik også utdannet, og har i mange år jobbet som psykiatrisk sykepleier. Som kunstner så hun ganske snart muligheten for å trekke kunsten inn i terapien. Dette var tidlig på 80-tallet hvor hun jobbet på Blakstad sykehus. Hun søkte derfor om økonomisk støtte til utdanningen i kunst og uttrykksterapi men fikk til svar fra ledelsen at det ikke hadde noe med psykiatrisk sykepleier å gjøre. Våtvik lot ikke slike småligheter stoppe seg, og gikk på kurs i egen regi.
Sammen med en ergoterapeut og en uttrykksterapeut startet hun så forsiktig med en gruppe hvor tema skulle være støttende og ikke konfronterende. Følgende tema ble brukt: "Sommerminner fra jeg var barn", "Hva forbinder du med glede", "En dag i skogen", "Sommerfest", etc. Resultatet var ikke viktig, man skulle finne sitt eget uttrykk; om det så bare var en prikk etter første time var det helt ok. Hun brukte også dikt, hvor pasienten kunne velge diktet selv. Ut i fra dette skapte pasientene bilder som de kunne samtale om i etterkant. Bildet ble da en mellomstasjon for kommunikasjon. I tillegg oppdaget flere av deltakerne sin indre ressurs angående kreativitet og blomstret.
Går vi til kunsthistorien er det heller ikke vanskelig å finne kunstnere som slet psykisk; Edvard Munch, Van Gogh, Micheangelo, Leonardo Da Vinci, bare for å nevne noen.
"Ifølge forskningen som er gjennomført på Karolinska Institutet i Stockholm, er psykiske lidelser vanligere blant mennesker i kunstneriske eller vitenskapelige yrker, som forskere, dansere, fotografer og forfattere, enn i resten av befolkningen".
Som vi ser av dette sitatet viser også forskning at vi finner en større hyppighet av psykiske lidelser blant kunstnere. Det er imidlertid ikke dermed sagt at alle kunstnere har psykiske lidelser, slik kunstnermyten fra 1800-tallet tilsa, men tilbake til pasientgruppen til Irene Våtvik kan vi gjerne forstå hvorfor flere av pasientene blomstret da de fikk uttrykke seg kreativt.
Irene Våtvik: "Looking For My Invisible Friend" 2017
Irene Våtvik fortalte videre i intervjuet med undertegnede at det som var viktig å observere var samspillet innad i gruppen. I tillegg var samspillet med lederne viktig, og at man skapte trygghet. En person med psykisk lidelse blir også fort sliten, og evner dermed heller ikke å holde konsentrasjonen over langt tid, så man kunne ikke holde på mer enn en time.
Spørsmål man i etterkant kunne stille var; "Speilte bildet innsiden av pasienten?" I tilfelle ja; "hvordan var det å leve i det bildet?"
Alle mennesker er forskjellige, så også mennesker med psykiske lidelser; noen er introvert mens andre er ekstrovert ifølge Carl Jung sin kategorisering. Det sier seg derfor selv at det er vanskeligere å få kontakt med en person som i utgangspunktet er introvert, og da gjerne spesielt i en slik situasjon. Dette kunne man se i bildene; "Er bildet organisert slik at betrakter kan gå inn i bildet, eller holder det betrakter ute ved hjelp av kaos etc." En annen observasjon som var viktig var om klienten gjemte seg bak trivielle og gjentagende bilder, ifølge Irene Våtvik,
"Rytme er bevegelse skapt av kunstneren hvor betrakterens øye følger bildet mot dets senter (midten) for deretter å gå utover. Øyet beveger seg inn og ut etter hvordan flyt av former går fra mindre struktur til mer struktur. Når øyet stopper og det er ingen bevegelse, har vi støtt på et dødt rom". Arthur Robbins
Vi kan observere kaos-ubundet energi, manglende rytme, dimensjon eller form. Vi kan observere bundet og overformet (dvs.overarbeidet) bilde hvor det ikke eksisterer liv." Arthur Robbins.
Arthur Robbins er utdannet psykolog og har lang fartstid bak seg innen kunst og uttrykksterapi, og i tillegg er han også en utøvende kunstner slik som Irene Våtvik. Det var derfor naturlig for Våtvik å støtte seg til ham og hans erfaring i denne tidlige fasen av uttrykksterapi.
En annen bok Våtvik har brukt i forbindelse med kunst og uttrykksterapi er Fra kokong til sommerfugl av Åse Minde som kom ut i 1994. Boken handler om billedterapi hos kvinner med alvorlige spiseforstyrrelser.
Irene Våtvik: "Picking Up The Skies" 2017
At kunst og uttrykksterapi er mer vanlig og anerkjent i dag enn da Irene Våtvik startet opp sitt prosjekt er det ikke tvil om, kreativitet er i dag anerkjent som en lindring av psykiske lidelser. I Bergen finner vi blant annet Amalie Skrams hus som er et kreativt senter for personer med psykiske lidelser. Det har musikkrom, et rom for maleri, et rom for tekstilkunst, etc. og det er mye fin kunst som blir skapt og utøvd i dette huset. Stedet har først og fremst fokus på det friske i mennesket, og har derfor ikke psykologer eller annet helsepersonell tilsatt. Amalie Skram selv fikk uttrykke seg gjennom å skrive romaner som tok opp tema om psykiske lidelser, et eksempel kan være romanene Professor Hierominus og På St. Jørgen, begge fra 1895 som bygger på hennes egne erfaringer.
Kontaktpersonen for Verdensdagen for Psykisk helse i Hordaland; Gro Kristine Kannelønning, har selv gått ut og fortalt om hvordan tegning og maling har hjulpet henne ut av psykiske lidelser.
I dag er det heller ikke vanskelig å ta utdannelse innen kunst og uttrykksterapi, og det finnes mange kunst og uttrykksterapeuter om man søker på nettet. Da var det annerledes den gang Irene Våtvik satte i gang med prosjektet sitt, og vi må vel si at hun tilhørte en avant garde innenfor denne behandlingsformen.
I Adresseavisen 28.10.17 kan vi lese en artikkel hvor tidligere professor ved NTNU Jan Brockmann mener at fraværet av estetiske fag i skolen virker fordummende. I samme avis kan vi også legge til at Ingrid uttaler at hun blir bedre i matte fordi skolen vektlegger kunst og kultur. På bakgrunn av dette innlegget kan vi også gjerne legge til at kunsten kan gjøre personer med psykiske lidelser friskere gjennom kunst og uttrykksterapi.
For å bli bedre kjent med kunstneren Irene Våtvik trykk her.
Hovedbilde
Irene Våtvik: Invasion 2017
