IMG_3373

Bli kjent med kunstneren Sigmund Nyberg

Comments (0) Kunstnere, Norsk, Samtidskunst, Sigmund Nyberg

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

IMG_0972Sigmund Nyberg er en spennende kunstner, ikke minst fordi dette er en person som ikke har gått de ordinære veiene, tvert i mot opplever han som pensjonist å vinne den ene internasjonale prisen etter den andre.  14. oktober reiser han til Monaco for å motta «Kunstens Oscar», noe vi skal komme tilbake til. Men la oss først ta ett skritt tilbake og se hva det er som har ført Sigmund Nyberg frem til der han befinner seg i dag som kunstner.

Sigmund Nyberg er opprinnelig fra Våler i Solør, men bor i dag på Bygdøy. Da undertegnede var på atelierbesøk i mai, kunne kunstneren fortelle at han egentlig er utdannet innen økonomi og markedsføring og har jobbet mange år i forlag. Senere drev han gårdsbruk i hjembygden, og i den perioden jobbet han også som journalist i lokalavisen Glåmdalen, så det er en allsidig kunstner vi har med å gjøre. Kunstmaling har han imidlertid drevet med mer eller mindre siden han var 20 år. Som ung flyttet han inn til Oslo og her gikk han mye på Munch-museet og ble veldig inspirert av bildene til Edvard Munch. Sin kunstutdannelse har han fra Nydalen kunstskole, og i tillegg har han tatt mange kurs hos blant annet Oslo tegne og maleskole, Norske grafikeres verksted, og hos Eva Kurseth Imer og Levende verksted.

Selv om Sigmund Nyberg har malt siden han var 20 år, er det først nå som pensjonist lidenskapen er blitt til en fulltidsaktivitet. De siste årene har det tatt helt av når det gjelder hans fremgang som kunstner, noe de mange prisene han har fått er et tydelig bevis på, ikke minst den siste prisen nevnt i forrige avsnitt. Men før vi tar for oss prisene; la oss se på noen av kunstverkene som har ført denne kunstneren til internasjonal berømmelse.

The Bridge

IMG_0970Sigmund Nyberg har malt flere motiver med broer, men her ser vi først Bridge I som har vært utstilt i Louvre, noe vi skal komme tilbake til. Motivet i dette bildet er hentet fra Manhattan og er malt i 2016.

Motivet har en klar todeling, gitt ved broen. I bakgrunnen ser vi de høye blokkene som på en måte danner en skyline. Ett av høyhusene skiller seg ut da det er i en lysere farge, litt blåaktig, mens de andre to er mørke. Dette kan gi et inntrykk av at det har en glassfasade, slik vi gjerne finner på Manhattan. Under broen finner vi Hudson-elven. Den er helt stille og vi finner klare speilinger i den. Broen er opplyst og går i en oppadgående horisontal linje i bildet.  Selv om det er lett å få øye på både husene og broen er det likevel ikke en realistisk gjengivelse av motivet. Det er klart abstrahert, noe de fleste bildene til Nyberg er i dag. Selv forklarte han i vårt møte at alle vinduer, lys etc. blir utført med spisepinner og ikke pensel. Ser vi etter, er det ganske mange så dette må være et tålmodighetsarbeid.

Bro som sådan er svært symbolsk, selv om denotasjonen på en bro er at den forbinder to steder som er adskilt med sjø, vann eller lignende. Konnotasjonen, eller også det symbolske om man vil, har en mye større betydning, noe vi også skal komme tilbake til. Dette motivet er hentet fra Manhattan som tidligere nevnt, og Manhattan er selve symbolet på rikdom og suksess. I møte med betrakter kan det gjerne gi betrakter en liten følelse av å være i dette universet. Den balanserte komposisjonen og bruken av farger og lyssetting gir også en ro i bildet. I tillegg skimter vi en form for solnedgang i bakgrunnen, og dermed venter en ny lysende dag. Det er med andre ord et positivt uttrykk, og for en stakket stund kan betrakter drømme seg bort til litt luksus på Manhattan.

IMG_0966Går vi så til det andre bildet; Bridge II er dette også et motiv som er hentet fra Manhattan. Det har imidlertid et helt annet uttrykk både når det gjelder komposisjon og fargebruk. Også dett bildet er todelt ved hjelp av broen, men mens den forrige todelingen var mer eller mindre horisontalt, går denne mer som en diagonal gjennom motivet. På den ene siden finner vi Manhattan skyline mens vi på den andre siden finner kun elven og antydning til vegetasjon.

Mens vi fant en gjennomgående blåtone i det forrige motivet; kontemplasjonens farge, finner vi her en mye varmere fargeskala. Bortsett fra høyhusene og selve konstruksjonen av broen, sjatterer fargene i oker- og lilla-toner. Selv om dette også gjerne kan være en solnedgang, er den mye sterkere på grunn av fargene, og dermed finner vi også mye mer energi i dette bildet.

Selv om vi vet at også dette motivet er hentet fra Manhattan, assosierer vi gjerne en bro med mye mer enn Manhattan og Hudson-elven. En bro kan som vi var inne på i sted, knytte folk sammen; den kan med andre ord skape et samhold mellom mennesker. I metaforisk forstand snakker vi gjerne om en bro som overgangen fra for eksempel en livsfase til en annen. Vi knytter også gjerne broen til to verdener; denne verden og den himmelske for eksempel. Også i gresk mytologi måtte man over en elv; elven Styx, for å komme til dødsriket, men her var det ved hjelp av fergemannen Karon. Vi ser allikevel likheten i denne symbolikken. Enda et symbolskt alternativ for broen kan være fra denne verden til en fatasiverden, noe som har vært mye brukt i litteraturen; eventyret om de tre bukkene bruse kan stå som et eksempel. Dette kan være mye av grunnen til vår fascinasjon for motiver med broer; det trigger det narrative i oss.

Går vi så til lyssettingen i bildet, er det ikke tvil om hva som er hovedpunktet i dette maleriet. Det er broen, alt annet er bygget opp rundt denne broen og har dermed en sekundær rolle i motivet.

Mens vi i det forrige motivet fikk en slags ro på grunn av de kalde blåfargene, får vi mer energi av dette bildet, fordi bildet som sådan har mye mer energi i seg ved hjelp av de varme fargetonene som her er brukt.

Sakralitet og Twilight Zone, eller?

IMG_0971Et annet motiv som gjerne går igjen i Sigmund Nyberg sine bilder er det lille mennesket i den store verden. Flere av motivene kan også ha et sakralt uttrykk, og noen kan gjerne være fristende å plassere som twilight zone-motiver.

Et eksempel kan være You never walk alone som vist her. Dette maleriet var med i en konkurranse i Milano i vår, noe vi skal komme tilbake til.

Bildet er holdt i blåtoner; lysest i midten og mørkere jo lenger ut i kantene man kommer. Unntaket er personen som er plassert midt i senter. Selv om vedkommende i midten er tydelig, er det en abstrahert person og dermed kan det være hvem som helst. Vi finner også antydning til personer i front av personen som vi gjerne oppfatter står med ryggen til, eller gjør vedkommende ikke det? I så fall får vi to forskjellige tolkninger. I det første tilfellet kan vi tolke det som en person som er i ferd med å gå over på den andre siden, og opplever lyset i tunnelen og å møte igjen sine kjære som har vandret tidligere, slik vi har hørt fra mennesker som har hatt «nær-døden-opplevelser». Forskerne motstrider dette og sier at tunneleffekten skyldes måten synet forsvinner på når vi dør. Dette er noe jeg går dypere inn på i min samtale om døden med Morten Viskum. I det andre tilfellet handler det om alle de usynlige hjelperne vi har rundt oss i dette livet; det være seg familie eller gode venner som er der for en.

Til tross for en liten nyanseforskjell i tittelen er det lett å koble dette bildet opp til Liverpool sin sang You’ll Never Walk Alone og Hillsborough-tragedien 15.april 1989, hvor 96 mennesker omkom i fotballkampen mellom Liverpool og Nothingham på Hillsborough Stadium i Sheffield. Det var semifinalen i FA-cupen og kampen skulle derfor spilles på nøytral grunn. Det ble sluppet inn alt for mange supportere da det hele kom ut av kontroll, og da noen prøvde å klatre over sperringer for å komme seg unna, raste sperringene ned og det var mange som ble kvalt og døde i trengselen. Grusomme scener utspant seg og undertegnede sitter fremdeles igjen med minner fra bildene som ble vist i media. Liverpool-fansen fikk skylden for utfallet noe som var fullstendig feil da det var de som hadde ansvaret for at alt skulle gå riktig for seg som sviktet. Først i 2012 kom alle kort på bordet og daværende statsminister David Cameron ba Liverpool-fansen om en uforbeholden unnskyldning. Dette var en forferdelig hendelse for fansen, og sangen You’ll Never Walk Alone fikk etter tragedien en helt annen betydning. Hva man assosierer et bilde med er forskjellig fra betrakter til betrakter, men for undertegnede blir Sigmund Nyberg sitt bilde en ekstra forsterker på denne tragedien, og ikke minst urettferdigheten som ble gjort mot Liverpool-fansen.

For de som ikke har levd så lenge, kan bildet gi trøst hvis man sliter i en periode, eller om noen man er glad i har gått ut av tiden.

IMG_0965Ett annet bilde som vi gjerne kan plassere her er bildet Stargate. Fargene som er brukt i dette bildet er for det meste jordfarger som burnt sienna, men vi finner også blåfargen, som står i kontrast og gir rom for ettertanke. Vi finner tre personer i bildet, plassert i en diagonal. Personene er også her sterkt abstraherte, og den nærmeste personen kan gjerne få oss til å tenke på skulpturene til Antony Gormley og hans prosjekt Broken Columns, hvor man i 2003 kunne møte disse skulpturene rundt i Stavanger by og ikke minst på Solastranden hvor de var plassert både på stranden og ute i sjøen. Et fantastisk skue som dessverre ikke fikk bli stående.

Går vi så til tittelen på bildet, Stargate, er vi på vei ut i galaksen. Selv om personene er abstraherte, er det likevel tydelig at de står vendt mot lyset som er plassert i senter. Det er selvfølgelig også her naturlig å lese inn noe av det vi var inne på når det gjaldt forrige bilde, men på grunn av tittel blir tolkningen utover tunnelen her annerledes. Det er et bilde som sikkert kan trigge mye av narrativiteten i mang en betrakter, hva, avhenger av betrakters kulturfilter. Noen vil også gjerne kunne koble bildet opp til den kanadisk-amerikanske scinece fiction-serien Stargate Universe på grunn av tittelen.

katedralenSelv om vi kan lese det sakrale inn i de to forrige bildene, er det ikke lenger noen tvil når det gjelder det neste bildet (foto Sigmund Nyberg). Bildet heter Katedralen og er ett av de seneste arbeidene til kunstneren. Det har den karakteristiske bueformen som vi gjerne forbinder med en katedral, men det er også alt. Bildet er sterkt abstrahert, og det mer antyder enn viser hva vi har å forholde oss til, men ved hjelp av tittel er allerede noe av tolkningen gitt.

Også dette bildet er komponert med et lysende forsvinningspunkt i senter, og man kan derfor også her få assosiasjoner lignende de to forrige. Vi skal allikel her konsentrere oss om formen. Lest som katedral er det lett å koble det opp mot de gotiske katadralene som vi finner fra ca. 1150 og utover frem til renessansen. Mens man i romansk periode konstruerte tønnehvelv for å skape buer, gikk man nå over til ribbehvelv som gjorde seg bruk av en helt annen konstruksjon. Den tok i bruk  støttepilarer for å fordele tyngden, og dermed ga det muligheten til å bygge høyere. Buene ble i tillegg til høyere også spissere. Denne formen finner vi også igjen i vinduene uten at det hadde annen grunn enn at det sto i stil med resten.  Grunnen til denne streben oppover var for å gi en følelse av å komme nærmest mulig Gud. Lyset var også viktig da det skulle forsterke denne følelsen. I en gotisk katedral vil man i tillegg finne det såkalte rosevinduet som symboliserer Guds lys.

Går vi tilbake til formen på bildet, kjenner vi igjen på den sakrale følelsen. Tenker vi i tillegg på gotikken og hvilken betydning formen på katedralen da hadde, blir gjerne følelsen enda sterkere. Andre betraktere vil kunne legge andre tolkninger inn i bildet. Det er som tidligere nevnt et svært abstrakt bilde og dermed er det også mange muligheter for tolkning, selv om det har tittelen Katedralen. Tittelen behøver ikke taes bokstavelig, en katedral er hovedsete i et bispedømme og har dermed en samlende effekt. Åpner man opp for tolkninger utover det religiøse, kan det også treffe flere.

TwilightDette avsnittet har jeg kalt «Sakralitet og Twilight Zone, eller?», og at begrepet Twilight Zone er tatt med er også gitt ved et av bildene til Sigmund Nyberg som har tittelen Twilight (foto Sigmund Nyberg). Ser vi på bildet er det holdt i duse blåtoner og med personer som går mot lyset. Videre tolkning overlates herved til den enkelte betrakter.

Bildet ble stilt ut i Verona og Napoli i 2016

Bevingede ord

Flying wordsTil slutt skal vi se på noen bilder som gjerne kan gå under samlebetegnelsen bevingede ord. Her er et eksempel som er kalt Flying Words (Foto Sigmund Nyberg). Bildet er holdt i blåtoner og har et mer realistisk uttrykk. Vi ser den åpne boken i senter og ordene som ved hjelp av en slags fe flyr ut i den vide verden. Om feen er av den gode eller den onde sorten er ikke gitt. Ord kan som sagt glede, de kan såre, formidle, opplyse, og ikke minst kan ord gi makt. Om denne makten blir brukt på en god eller dårlig måte er avhengig av sender. Det har vært mange gode retoriker som bevisst har misbrukt denne makten; Hitler kan stå som et grelt eksempel på det, men han er langt fra alene. Martin Luther King kan stå for den andre siden, da han ved hjelp av sine gode retoriske egenskaper klarte å gjøre mye i kampen for borgerrettighetsbevegelsen. De fleste forbinder Martin Luther King med hans kjente tale fra 1963 med ordene «I have a dream…» og det var en fin drøm Martin Luther King hadde, med likhet for alle, uansett hudfarge eller religiøsitet. Året etter mottok han også Nobels Fredspris.

19702183_10154586115482791_8844109023482309672_nAristoteles regnes gjerne som retorikkens far, men Aristoteles er også kjent for dydene. Dydene går ut på ferdigheter mennesket tilegner seg i møte med andre, og de etiske dydene handlet i følge Aristoteles om rettferdighet, måtehold, mot og vennlighet. Sigmund Nyberg har stadig utviklet temaet med ordene som flyr ut i verden, og her ser vi ett av hans siste malerier hvor ordene tar turen helt ut i verdensrommet; Winged Words III (foto Sigmund Nyberg). Måtte bare disse ordene ha i seg Aristoteles sin dydsetikk.

Priser og utstillinger

Som tidligere nevnt, har Sigmund Nyberg gjort seg bemerket også internasjonalt.

SAMSUNG CSC

SNBA

I 2016 var kunstneren med i en delegasjon til den prestisjetunge utstillingen SNBA som ble holdt i Carrousel de Louvre. Utstillingen er 150 år gammel og ble stiftet av Chavannes og Auguste Rodin. Det er første gang man har sendt en norsk delegasjon til denne utstillingen hvor kjente navn som Rodin selv har stilt ut, i tillegg til andre kjente navn som Auguste Renoir og Cezanne bare for å ha nevnt noen. Nyberg var i godt selskap da han dro til Paris; andre norske kunstnere var Heidi Fosli, Oddmund Raudberget, Frode Lillesund, Anne Lise Kaaby Aas, og Pål Gulsrud, bare for å ha nevnt noen. Sistnevnte vant 3. plass med sitt portrett av Håkon Bleken. Her stilte Sigmund Nyberg med bildet The Bridge som er omtalt lenger oppe.

 

SAMSUNG CSC

Minerva

I sommer kom Sigmund Nyberg helt til finalen i en internasjonal konkurranse i Milano hvor Vitorio Sgarbi, en av Italias kjente kuratorer satt i juryen. Her var han representert med You Never Walk Alone, som er omtalt lenger oppe. Men det er ikke første gang denne kunstneren har vært med i kunstkonkuranser i Italia: I 2016 vant han Minerva Goddess of all Art, og samme år vant han Leonardo da Vinci Art Price, i Firenze.

SAMSUNG CSC

The Gold Palm of Art

Enda en annen pris kunstneren har vunnet er The Gold Palm of Art, Monte Carlo

Den siste utnevnelsen han har fått er «Kunstens Oscar», og 14. oktober mottar han denne utmerkelsen på Hotel Montecarlo Bay i Monaco.

Når det gjelder deltakelse på internasjonale utstillinger har Sigmund Nyberg vært med på mange; bare i år har han blant annet vært med på Bienal de arte Barcelona i april, og her stilte kunstneren med bildet Winged Words, men da i en annen fargeskala enn her gjengitt. Nyberg har også flere ganger stilt ut i Milano og i september stiller han ut i galleri MAD i Milano. I tillegg skal han også delta på utstillingen Segnalati Berlin i september, så da drar han til Berlin. En travel kunstner med andre ord som det blir spennende å følge videre.

For mer om Sigmund Nyberg sjekk ut hjemmesiden hans: http://www.sigmundnyberg.no/. I tillegg kan du følge ham på Facebook.

Også takk til Heidi Fosli for informasjon om den norske delegasjonen som dro til SNBA.

 

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *