Pushwagner i Bergen
I Fineart sin rundreise med Pushwagner var turen nå kommet til Bergen. Lørdag åpnet Fineart og Galleri Nygaten Pushwagner sin utstilling. På forsommeren var det kulturhuset på Stord som fikk celebert besøk av Pushwagner og man kjente igjen noen av verkene derfra, men det var også andre verk, noe som gjorde det både interessant og spennende.
Det går aldri stille for seg når Pushwagner kommer til byen, ei heller denne gang. Kunstneren ankom Bergen dagen i forveien og Reidar Osen kunne i sin tale fortelle at det stort sett hadde gått i ett siden ankomsten. Osen gikk også litt inn på historien til Pushwagner; hvordan han hadde gått fra å være et menneske som hadde slitt med rusproblemer og fikk solgt bilder for en flaske øl, til der han er i dag; en kunstner som selger bilder i millionklassen.
Det var også mer enn folksomt da Pushwagner ankom Galleri Nygaten i en gammel brannbil, og trengselen av skuelystne mennesker bare fortsatte utover dagen. Galleri Nygaten er et spesielt galleri arkitektonisk sett, og undertegnede husker da det åpnet med Eser Afacan sine bilder. Afacan er en tidligere elev av Nerdrum og hans bilder den gang bar absolutt preg av det., noe som passet perfekt inn i Galleri Nygaten sine lokaler.
Med det sagt, var undertegnede spent på hvordan Pushwagner sin kunst ville passe inn i disse lokalene, men motsetninger tiltrekker hverandre som det heter, og i dette tilfellet stemte det; Pushwagner sine bilder passet perfekt inn i disse omgivelsene og tilførte galleriet på mange måter en ny dimensjon.
Hva er det som gjør at Pushwagner er blitt så populær at folk går "mann av huse" for å få et glimt av ham og for å se bildene hans?
Først av alt er han en dyktig kunstner med lang kunstutdannelse, både fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Statens Kunstakademi Oslo og studier fra Stockholm, New York og Paris. Vi finner også en utrolig detaljrikdom som preger uttrykkene hans. Dette er ikke bilder som er laget på "no time", det må ha tatt evigheter å få med alle detaljene. Reidar Osen holdt blant annet frem Selvportrett som et eksempel på denne detaljrikdommen. Her har Pushwagner tegnet inn 23000 personer; kvinner, menn og hoder. Bare å få til noe slikt må gjøre et inntrykk på betrakter og skape en form for fascinasjon. Et annet alternativ er selve kunstneren Pushwagner. Han har levd et hardt liv, men likevel holdt fast ved kunsten. Det er lett å trekke tråder tilbake til Kristianiabohemen hvor Hans Jæger mente at man skulle skrive sitt liv med blod. På lignende vis kan man si at Pushwagner har skapt sin kunst med blod.
I tillegg kan vi lese en klar samfunnskritikk inn i bildene til kunstneren. Hans kjente verk Soft city som er en form for episk fortelling, handler om en by med klare dystopiske trekk. I mange år var dette verket som Pushwagner skapte på begynnelsen av 70-tallet forsvunnet, men det ble heldigvis funnet igjen.
Hans andre kjente verk er En dag i familiens Manns liv, som er en fortsettelse av Soft City-serien. I disse seriene finner vi det automatiserte ikke-tenkende mennesket som bare følger strømmen, uten å stoppe opp for å tenke om det er riktig. Dermed har kunsten til Pushwagner også en narrativitet i seg, selv om bildene som sådan fungerer også hver for seg.
Sett i en kunsthistorisk sammenheng er det lett å koble bildene opp til pop-kunsten med sine tilsynelatende enkle streker, og mye primærfarger. Her er det lett å tenke på Roy Lichtenstein som brukte kjente tegneseriefigurer og primærfarger i sine bilder . En annen kunstner det også kan være lett å assosiere med Pushwagner er Andy Warhol. Men Pushwagner har også noe utover dette, et mye dypere nivå; et psykologisk nivå.
Til slutt må man bare ta av seg hatten for denne kunstnerpersonligheten som har klart å reise seg igjen og i dag fremstår som en popstjerne innen kunstverden. At han har kraft og energi til å være med på alt som skjer i forbindelse med utstillingene er også imponerende, tatt i betrakning at dette er en mann som er født i 1940 og i mange år har levd et hardt liv. Under åpningen i Galleri Nygaten satt Pushwagner i flere timer og signerte bøker og plakater uten at det så ut til å plage ham det minste; "publikum må få sitt". Og ja, publikum får så absolutt sitt når det kommer til denne kunstneren, både når det gjelder underholdning, utholdenhet, men gjerne først og fremst når det gjelder kunstopplevelsen man får gjennom bildene hans.
Utsillingen i Galleri Nygaten står til 24. september.