Morten Viskum og selvportrettene

Comments (0) Kunstnere, Morten Viskum, Morten Viskum selvportretter, Samtidskunst, Utstillinger

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

Hvert år på fødselsdagen sin reiser Morten Viskum til Paris for å lage en avstøpning av seg selv. Denne avstøpningen blir så satt i scene i form av forskjellige personer og i forskjellige kontekster. Første gang var i 2004 da han skapte verket IMMORTAL. Siden har han vært både en troende muslim, Gadaffi , vitenskapsmann, med flere. Ofte er disse selvportrettene dagsaktuelle, som da han i fjor skapte I AM CHARLIE som en protest mot terroren som rammet det franske satiriske ukemagasinet Charlie Hebdo.

Her skal vi imidlertid se nærmere på de to verkene hvor Viskum iscenesetter seg som Jesus; IMAGO DEI fra 2006 og THE CLOWN fra 2012.

IMAGO DEI

imagiodeiIMAGO DEI fra 2006 er Viskum iscenesatt som Jesus. Som Jesus har Morten Viskum langt mørkt hår og skjegg. Videre er Jesusfiguren til Viskum ikledd en fotsid kjortel med lange armer i en lys lakserosa farge, og i tillegg et blått tøystykke som er drapert over venstre skulder. I venstre hånd holder han et inntørket indianerhode mens han i høyre hånd holder en hodeskalle.

Det ble mange spørsmål rundt både hodeskallen og det inntørkede indianerhodet da figuren ble presentert. Viskum vil imidlertid ikke ut med hvor han har fått tak i dem, han har bare antydet at man kan få tak i mye på Internett. Med tanke på at kunstneren heller ikke har oppgitt hvor han har fått hendene fra som han maler med, er det ikke sannsynlig at vi får vite mer om hverken hodeskallen eller indianerhodet med det første. Akkurat det er heller ikke så viktig, det er mer interessant å prøve å forstå selve figuren.

Jesus

Jesus er som kjent i kristendommen frelseren som skal fri menneskene fra arvesynden. I jødedommen har han liten betydning, da han ikke var den Messias de ventet på og som skulle bringe fred til jorden. I islam har Jesus en viktig rolle men da som en viktig profet og ikke som Guds sønn slik som i kristendommen. Det er også viktig å ha klart for seg at alle de tre monoteistiske religionene har samme opphav, hvor jødedommen er den eldste og islam den yngste. Det er imidlertid bare kristendommen som har arvesynd; mennesket er født med synd på grunn av Eva og Adam og syndefallet. Hverken jødedommen eller islam har arvesynd, og mens det er Eva som får skylden i kristendommen ser islam på både Eva og Adam som de skyldige.

Morten Viskum som Jesus

SAMSUNG CSC

Så hva er det Morten Viskum vil formidle til oss gjennom å iscenesette seg selv som Jesus? Tar vi først for oss tittelen Imago dei stammer dette fra første Mosebok 1:27 hvor det står at Gud skapte mennesket i Guds bilde. Imago dei står for et menneske som har en særstilling blant menneskene, og også for Guds mål med menneskene. Viskum trer inn  i rollen som verdens frelser, men hva er det Viskum vil frelse oss fra? Setter vi verket inn i en kontekst med flere av kunstnerens uttrykk, er det en kunstner som hele tiden har skapt store overskrifter i media med kunsten sin; helt fra rotte/oliven-prosjektet hvor han plasserte olivenglass med rottelik på formalin i matevarebutikker, til Kjærlighet fra Gud hvor han byttet ut Jesusfiguren på krusifikset med en død rotte. Når det gjelder Kjærlighet fra Gud ble det verket skapt som en reaksjon på at man i begravelsen til en nær slektning som hadde dødd av kreft i alt for ung alder, sang salmen med samme navn uten at noen så ut til å reagere på det. Andre verk som inneholder døde dyr, er blant annet skapt som en protest mot unødig bruk av forsøksdyr i kosmetikkindustrien.  (For en mer utdypende presentasjon av Morten Viskum og hans kunst se Rotten på korset ) Sett i lys av denne konteksten kan man lese Viskum sin figur, ikke som menneskets frelser, men som en oppvekker. Ved å skape sterke uttrykk, drar på mange måter kunstneren oss ut av dvalen og over i diskusjonens og reaksjonens verden. I den verden blir man gjerne mer engasjert og mer oppmerksom på hendelser man burde stoppe opp ved og reflektere over.

  SAMSUNG CSC

Men hva så med hodeskallen og det inntørkede indianerhodet? En hodeskalle er et kjent memento mori symbol (husk at du skal dø) og ved å holde hodeskallen i den ene hånden, kan det stå som et symbol på at det er på tide å våkne, å se verden og prøve å gjøre noe med urett og grusomheter.

SAMSUNG CSC

Indianerne er en del av urbefolkningen i verden, og frem til de ble invadert av de hvite var de et folkeslag som levde i harmoni med naturen. De har ofte blitt fremstilt som de mindre intelligente og barbariske menneskene som drepte de hvite. Sannheten er nok en helt annen; de ble fortrengt fra eget land på de mest bestialske måter, og ved å vise et inntørket indianerhode kan man lese det som et symbol på hvilken skjebne indianerne fikk; de gikk fra et stolt folkeslag til et folkeslag som ble tvunget i kne av de hvite, her symbolisert ved det inntørkede indianerhodet. Man må også kunne lese inn at alle mennesker har lik verdi, og dermed blir verket også en kommentar 0g en protest mot all rasisme og fremmedfrykt vi finner i verden i dag.

The Clown

clown-1The Clown er selvportettet fra 2012. Her fremstilles Viskum som en klovn. Figuren har rød genser med rosa skjorte inni, svart- og hvitrutet bukse, og store klovnesko i rødt og gult. I venstre hånd holder han fire ballonger i forskjellige farger, hvor den ene er plassert mye høyere enn de andre. I høyre hånd holder han en blomst i gult og rødt som man kan sprute vann fra. Ved siden av står en brun koffert av eldre årgang. På gulvet ligger rester av confetti. Så langt er alt vel, og ved første øyekast ser også hodet normalt ut; ansiktet har en klassisk klovnemaling, men så stusser man, for har vi ikke sett den hårsveisen og det skjegget før? Og det er akkurat det som har skapt slike reaksjoner, for det er ingen tvil om at det er massemorderen fra 2011 som sprengte en bombe i regjeringskvartalet, hvor mange mennesker ble hardt skadet og 8 av dem døde, for deretter å dra til Utøya og drepe 69 ungdommer som var på AUF sin sommerleir. En grufull handling som aldri vil bli glemt.

Morten Viskum som klovn.

SAMSUNG CSC

Igjen må vi spørre oss hva Morten Viskum ønsker å kommunisere ved hjelp av denne klovnen. At Viskum er en oppegående kunstner som følger med og er opptatt av hva som skjer i samfunnet er det ingen tvil om. Man kan bare se på andre selvportretter som tidligere nevnt. Hendelsene som gikk for seg i regjeringskvartalet og på Utøya har rystet befolkningen langt utover Norges grenser, og det sier seg selv at Morten Viskum også ble sterkt preget av disse hendelsene. Kunstneren har ved flere anledninger uttalt at han kommuniserer gjennom kunsten sin, og dermed er klovnen hans kommentar til de grufulle hendelsene. Det var allerede i forkant bestemt at 2012 utgaven skulle være en klovn, men hvem den skulle representere var ikke gitt på forhånd. Behring Breivik virket på mange måter uberørt i etterkant av handlingene, samtidig som han prøvde å opphøye seg selv. Det var akkurat dette som berørte Viskum. Klovnefiguren har røtter tilbake til den italienske commedia dell'arte, med blant annet Harlekin. Den har siden blitt fremstilt på mange forskjellige måter, uten at vi skal gå i detalj her. I dag forbinder vi gjerne klovnen som klumsete, mindre intelligent, og barnslig. En klovn kan fremstilles glad, men like gjerne trist, slik som Viskum sin klovn. Går vi videre med Viskum sin klovn, er genseren og skjorten lik den som Behring Breivik hadde på seg til sitt første fengslingsmøte, dermed får vi enda en pekepinn på hva denne klovnen representerer.

Så hvorfor velger Viskum å bruke klovnen for å vise sin avsky? Ved å fremstille Behring Breivik som en klovn undergraver kunstneren på mange måter det morderen prøver å fremstå som; han latterliggjør ham. Går vi tilbake til ballongene, var den ene plassert mye høyere oppe enn de tre andre, den skiller seg ut fra resten. Det kan for eksempel symbolisere morderen som ved sine grusomme handlinger trodde han skulle bli sett opp til, men ballonger kan sprekke og for Behring Breivik har den vel sprukket for lengst. Ser vi så på uttrykket i ansiktet er det et trist uttrykk, det ligger nesten noe sårt i det. Det kan både symbolisere den sårheten som må ligge til grunn for at en person kan utvikle seg til et menneske som er i stand til å utføre slike handlinger, eller det kan symbolisere Viskum sin sårhet over de tragiske hendelsene. Kofferten er mest naturlig å lese som et symbol på all bagasjen klovnen/Behring Breivik har fått med seg i livet. Det er en brun slitt koffert, sikkert tung å bære.........

Morten Viskum er en kunstner som ofte blir omtalt som kontroversiell; han balanserer ofte på en knivsegg med sine til tider sterke uttrykk for å nå frem med sine budskap. Han passer seg imidlertid alltid vel for å ikke tippe over, noe han heller ikke gjør i disse to selvportrettene.

 
Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *