Morgendagens Kunstnere: Nina Øksnes

2018-06-22 Comments (0) Morgendagens kunstnere, Nina Øksnes  Like

Fra tid til annen vil det dukke opp artikler om personer som går under kategorien Morgendagens kunstnere her på Samtidskunst.com. Dette er kreative personer med klare kunstneriske kvaliteter, men som ikke er kommet så langt på den kunstneriske sti enda. Det vil stort sett være unge personer, men det kan også dukke opp personer som i voksen alder har oppdaget sine kunstneriske evner. Felles for alle er tanken om at de i utgangspunktet ikke skal være ferdig med høyere kunstutdanning.

Nina Øksnes

I intervju med undertegnede kunne Nina fortelle at interessen for å tegne og male har hun alltid hatt; den startet allerede i barnehagen. Hun er fullt ut selvlært gjennom prøving og feiling. I tillegg har hun benyttet seg noe av Youtube. Hun har også flere lærebøker men som hun i liten grad har brukt. For Nina er tegningen og malingen et sted hvor hun kan bearbeide følelsene sine; både de gode og de vanskelige. På den måten kan hun plasseres i kategorien for ekspresjonister, men verkene til Nina har i liten grad fargepaletten til ekspresjonistene som i hovedtrekk består av primærfargene og gjerne med god bruk av rødt og gult.

Til tross for at Nina Øksnes ikke selv har gått på kurs i tegning og maling, har hun holdt kurs for andre. I 2013 holdt hun kurs for andreklassinger på Mjølkeråen skole i tegning og litt maling. Bare det viser for et naturtalent denne kreative ungdommen er. Hennes store forbilde er Animé og Manga. Denne våren har hun blant annet laget en manga-serie i norskfaget på skolen. Hun går i dag på Restaurant og Matfag på Sandsli vgs og hennes planer er å utdanne seg til konditor, et yrke hvor hun får bruk for sine kunstneriske evner. Det er gjerne ikke lenge før man kan finne kaker dekorert med mangamotiver som Nina har skapt.

Manga og Animé

Manga er japanske tegneserier som er blitt veldig populære, også her i Vesten. De er lett gjenkjennelige ved de store øynene, det markerte håret og de overdrevne følelsesuttrykkene til personene. Selv om manga har eksistert i Japan siden siste del av 1800-tallet, er det Osamu Tezukas som regnes som foregangsmannen av dagens Manga.

Animé er japanske tegnefilmer; hvem har ikke sett Chihiro og heksene eller Det levende slottet? Bak begge disse populære animasjonene står  Hayao Miyazaki og Studio Ghibli. Selv om begge disse tegnefilmene kan fremstå som barnefilmer, kan de også leses på flere plan. Dermed er disse filmene også godt egnet til bruk i undervisning høyere oppe, for eksempel i videregående skole, noe undertegnede har god erfaring med. Det er imidlertid ikke bare barn og ungdommer som har glede av disse filmene, de er også veldig populære blant voksne, nettopp fordi de har så mange lag for tolkning.

Vi kan finne manga som i noen tilfeller blir til animé og omvendt, men sistnevnte er mer sjelden. Videospill er en annen sjanger. Pokémon ble for alvor kjent som videospill med Nintendo 64, men vi finner også Pokémon som manga og animé. For en tid tilbake dukket Pokémon opp igjen i ny drakt, denne gangen som Pokéman Go, hvor man lastet ned en app på mobilen og satte avgårde på Pokémon-jakt. Med andre ord er dette skikkelig cross-over når det kommer til sjangre.

At Nina Øksnes har Pokémon som en av sine to favoritter er derfor ikke så overraskende. Pokéman kan regnes som en av de mest kjente, om ikke den mest kjente når det kommer til cross-over innen manga, animé og videospill. Den andre favoritten er Bakuman. Gjerne ikke så overraskende det heller, for som tidligere nevnt skapte Nina en manga-serie i norskfaget og Bakuman handler om drømmen å bli en manga-kunstner. Takeshi Obata står for tegningene mens historien er skrevet av Tsugumi Ohba.

Nina sine utsmykninger

Litt av en velkomsthilsen når man kommer på jobb; Nina Øksnes har tilført en kjedelig vegg et nydelig kunstverk.

Som lektor på en videregående skole som i tillegg til å ha Studieforberedende også har Restaurant og Matfag, har undertegnede  sett mange elever med store kreative evner. Da jeg som medlem i utsmykningskomiteen på skolen  fikk høre at en av elevene skulle lage et bilde på en av veggene våre, var derfor forventningene ganske store. Synet som møtte meg da jeg entret en av gangene på skolen skuffet heller ikke. Det var et stort kunstverk som bar tydelig preg av å være mangainspirert. Plasseringen var også helt perfekt, det ønsket velkommen inn til neste avdeling.

Nina Øksnes begynner å nærme seg slutten av bildet; et arbeid som har pågått i veldig mange timer.

Dermed var nysgjerrigheten hos undertegnede vekket; hva annet hadde Nina gjort som kunne gi seg i kast med en slik oppgave? Å dekorere en så stor vegg, er ikke noe man gjør uten at man har prøvd det før. Og ganske riktig; det var så langt fra første gang Nina Øksnes hadde tatt på seg et slikt oppdrag.

Allerede i 2014 laget Nina sin første utsmykning, da på Mjølkeråen vgs., og det ble ikke med det ene forsøket. I 2015 laget hun et nytt bilde. Ser vi på de to bildene, er det første et bilde av to hender som holder en blyant. Å begi seg ut på å tegne hender, er å sikte høyt. Det er en kjensgjerning at mange kunstnere kvier seg for å male nettopp det. Dette gjelder også kjente kunstnere, både nålevende og kunstnere fra tidligere tider. Ha det i bakhodet neste gang du betrakter bilder av kjente kunstnere, så vil du sikkert finne eksempler på at hendene på en eller annen måte enten er delvis skjult eller abstrahert. Det regnes nemlig som en høy vanskelighetsgrad å tegne eller male en hånd som ser naturlig ut. Ser vi igjen på Nina sitt bilde, og tar i betrakning hennes unge alder, er dette et tegn på en kunstner som med tiden vil kunne nå langt.

Hennes andre utsmykning på Mjølkeråen vgs. er som hennes første utsmykning på Sandsli vgs.; mangainspirert. Ser vi nærmere på bildet er det både detaljrikt og vakkert. Det er et kvinneansikt med nedslåtte øyne, et tegn på ydmykhet? Det er også lett å assosiere bildet til den japanske geisha-kulturen, hvor unge jenter gikk i lære i mange år før de kunne titulere seg som Geisha. En Geisha ble utdannet til å være en form for selskapsdame, som utførte sine plikter med den største eleganse; bare å skjenke te var en kunst i seg selv. Vi skal imidlertid ikke gå videre inn på geishakulturen her, men heller se på det rikt dekorerte hodet i bildet til Nina. Vi finner både organiske og kubistiske former, og sentralt finner vi en blomst; nesten som en åttebladrose, og helt i senter finner vi hjertet, som et tegn på kjærlighet. Hele bildet er holdt i gråtoner, fra det helt lyse; nesten hvitt, til det mørke, som er brukt i skyggeleggingen. Som en kontrast finner vi også sort i noen partier av mønsteret. Tilsammen skaper fraværet av det vi gjerne oppfatter som farger en ro i bildet; nesten noe meditativt, som blir forsterket av det lett bøyde hodet.

Går vi så tilbake til utsmykningen på Sandsli vgs. som er avbildet lenger oppe, finner vi den samme bruken av sort/hvitt nyanser, men mens det forrige portrettet var i profil, noe som også forsterket ydmykheten, er portrettet på Sandsli vgs. en face, noe som gjør at det kommuniserer med betrakter på en mye mer direkte måte. Bare tenk på Leonardo da Vinci sitt kjente bilde Mona Lisa, det var ikke bare smilet som skapte reaksjoner da det ble skapt. I renessansen var det vanlig at man malte portretter i profil, så da Leonardo da Vinci valgte å male Mona Lisa en face var dette ganske banebrytende på den tiden. Ydmykheten og avstanden forsvant på en måte og kommunikasjonen med betrakter ble forsterket. Går vi tilbake til Nina sitt bilde er det detaljrike mønsteret fra forrige bilde også her tilstede. Det har imidlertid en mye friere form og minner mer om håret til mange av de unge mangafigurene. Hele bildet uttrykker også mye mer energi som en helhet.

Mens den første utsmykningen på Sandsli vgs. ble skapt i 2016, har Nina Øksnes også i 2017 og 2018 laget utsmykninger til Sandsli vgs. Disse befinner seg ikke på selve skolen, men i idrettshallen hvor elevene har gym.

Utsmykningene er også tilpasset konteksten de befinner seg i. Det første er en muskuløs overkropp inspirert av en Disney-figur. Den ble laget i 2017, og ser vi på bilderekken, viser Nina Øksnes oss hvordan hun jobber for å skape kunsten sin.

Først tegner hun i vanlig format før hun ved hjelp av en projektor blåser det opp og overfører det til veggen. Deretter begynner hun å tegne opp omrisset før hun går videre med tegning og skyggelegging på frihånd.

Nina Øksnes sin foreløpige siste utsmykning for Sandsli vgs., også denne i hallen, er en kvinnelig danser. Tegningen er inspirert av et foto. Igjen ser vi "tegneren" Nina som er opptatt av skyggelegging og detaljer.

Vi finner det i ansiktet og på håret,

armen,

og ikke minst på sålene. Det er ingen tvil om at Nina Øksnes kommer til å sette fotavtrykk etter seg som en fremgangsrik tegner og kunstner med tiden.

Foto: Nina Øksnes og undertegnede.