Karma

2016-11-21 Comments (0) Helge Segrov, Kunstnere, Norsk, Utstillinger  1

Karma

I utstillingen til Helge Segrov i Bergen går vi nå videre ved å se nærmere på verket Karma. Karma kommer fra sanskrit og betyr handling, gjerning.  Vi finner det i indiske religioner som hinduismen og buddhismen, og begrepet kan knyttes opp til kausalitet (årsak - virkning). Sagt på en annen måte; alle handlinger du gjør får konsekvenser; enten i dette livet eller i neste. Både hinduismen og buddhismen er religioner som tror på reinkarnasjon. Målet i begge religionene er å komme ut av den stadige gjenfødelsen som i buddhismen kalles samsara, og for å oppnå det må man bli frelst. Veien ti frelse er forskjellig i de to religionene, noe vi skal komme tilbake til.

Ser vi først på hodet, har ansiktet klart definerte øyne, nese og munn. Blikket virker tomt; hva er det som gjemmer seg bak dette blikket? Vi kan bare undre, mens vi går videre til resten av hodet hvor det er plassert to horn. Ved nærmere ettersyn ser vi at det er to fugler, men hvor er vingene? Jo, de er surret fast, vi ser knuten på toppen. En fugl skal være fri, men da er den avhengig av vinger. Lest metaforisk er det ikke rart at blikket til personen virker både tomt og trist, det er uttrykket til en person som er fanget i sin egen fortvilelse. Helt svart er det  ikke, for ser vi nærmere finner vi en pyramide med det tredje øyet som henger ned fra det ene hornet/fuglen og en sirkel med et ansikt i det andre. Pyramiden er et symbol for å binde de to sfærer sammen, og sees også på som et kraftsenter, og når vi i tillegg finner det tredje øyet sammen med pyramiden er det et veldig positivt symbol. Ser vi på sirkelen med ansiktet finner vi en smilende munn, og som vi har vært inne på før, kan de tre sirklene leses som den treenige Gud. Selv om den treenige Gud tilhører kristendommen og karma tilhører som tidligere nevnt hinduismen og buddhismen er vi i nyreligiøsens tid, hvor religioner blir blandet alt etter behov. Man må allikevel kunne lese det som tidligere liv, i kristendommen kan det være en person som er gått ut av tiden men som likevel passer på, men hvis vi knytter det opp mot karmabegrepet, er det personen selv sitt tidligere liv, eller handlinger som her blir symbolisert. Det virker likevel positivt, kanskje er det en påminnelse om at man har tross alt gjort mye positivt? Går vi videre, finner vi et kors og et "flagg" på toppen av hodet. Vi har tidligere omtalt flaggene som noe positivt, som et symbol for videre liv, det være seg om vi finner et blad, en sirkel, eller som her en firkantet spiral i enden. Korset sørger for frelsen, og dermed må også de to symbolene leses som noe positivt.

Frelsersbegrepet

I kristendommen står korset og krusifikset for frelse, men vi finner ikke kors som symbol for frelse hverken i hinduismen eller buddhismen. I hinduismen er det tre veier til frelse; gjerningens; visdommens og hengivenhetens eller kjærlighetens vei. Enkelt forklart er visdommens vei å gå inn i seg selv; meditere og på den måten få innsikt, mens hengivenhetens eller kjærlighetens vei er en tilbedelse av gudene. Gjerningens vei handler om å gjøre gode gjerninger, som gir god karma og selv om karma gjelder uansett hvilken vei man velger for å oppnå frelse, er det i gjerningens vei karma som er hovedfokus.

I buddhismen handler veien til frelse om den åttedelte veien. Det gjelder å ha rett innsikt, rett moral og rett meditasjon. Karma kan vi her plassere innenfor den delen som handler om moralen; rett tale, rett handling, og rett levemåte.

Karma

Vi finner begrepet karma både i hinduismen og buddhismen, men det har litt forskjellig betydning som tidligere nevnt. I hinduismen er karma knyttet opp mot kastesystemet, et system vi ikke finner i buddhismen. Karma kan deles inn i flere deler; som selve handlingen, som handlingens følge, summen av alle handlingers følge, eller den lovmessige sammenhengen mellom handling og følge. Følgen av ens handlinger kan komme i dette eller neste liv. Handlinger som gir god karma kan føre til at man blir gjenfødt i en høyere kaste, noe som er viktig, da det er i de to høyeste kastene man kan oppnå frelse. Handlinger som gir dårlig karma kan føre til at man ikke bare blir født inn i en lavere kaste i sitt neste liv, men er det virkelig ille er det ikke sikkert man blir gjenfødt som et menneske en gang, og i verste tilfelle bare som et insekt. Det er derfor viktig med god karma, siden det overordnede målet i hinduismen er å bli fri fra alle gjenfødsler for å bli forent med verdensguden Brahman. I hengivenhetens eller kjærlighetens vei trenger man ikke å være i de to øverste klassene for å oppnå frelse, og det er nok derfor de fleste hinduer søker denne veien for å komme ut av gjenfødslene og bli gjenforent med Brahman.

Buddhismen har også denne inndelingen av karma, men som tidligere nevnt finner vi ikke kasteklasser i hinduismen, ei heller noen guder som kan tilbes for å oppnå frelse. Vi finner guder i buddhismen også, men de har ikke en betydning som vi vanligvis forbinder med guder. Målet er imidlertid å komme ut av de mange gjenfødsler som i hinduismen, men ikke for å bli gjenforent med noen gud, men for å komme til nirvana. Også i buddhismen kan følgen av handling som gir dårlig karma komme i dette eller neste liv, men her handler det om personens karaktertrekk. I buddhas lære handler det om de fire sannheter; sannheten om utilfredsheten, dens opphav, dens opphør, og den åttedelte veien som vi var inne på under frelsen. Denne utilfredsheten handler om begjæret som mennesket må kvitte seg med for å oppnå nirvana, begjær forstått i vid forstand. Handlinger som gir dårlig karma vil derfor i buddhismen kunne føre til at utilfredsheten i personens neste liv vil være ekstra stor, noe som igjen vil føre til at det vil bli vanskeligere å oppnå nirvana.

Flere kjente personer har uttalt seg om dårlig karma på en særs uheldig måte, noe som har fått uheldige følger for dem i dette livet. En av dem er skuespilleren Sharon Stone som i 2008 mente at dårlig karma knyttet til Kinas behandling av Tibet, var årsaken til jordskjelvet i Kina som drepte tusenvis av mennesker og gjorde millioner hjemløse. Resultatet lot ikke vente på seg; Kina boikottet hennes Dior-reklame og Dior måtte gå ut å beklage hennes lite gjennomtenkte uttalelser. I 2014 kom Microsoftsjef Satya Nadella med en uttalelse om at kvinner fikk god karma hvis de ikke ba sjefen om lønnspålegg. Følgene lot ikke vente på seg, og slik kunne vi funnet frem til mange flere uheldige uttalelser om karma, noe vi ikke skal ta oss tid til her, men det viser bare at karma er ikke et begrep man nærmest strør om seg med uten mål og mening, da kommer følgende raskt.

Helge Segrov og Karma

Går vi så tilbake til Helge Segrov sitt verk Karma, finner vi en lang hals som kan gi flere assosiasjoner; den er dekorativ, med tanke på at mønsteret fortsetter utover skuldrene, men samtidig gir den en assosiasjon til å være "strupt". Går vi videre med den siste assosiasjonen må vi se på selve kroppen. Overkroppen danner et nesten fullendt hjerte som er inndelt i flere felt. På stedet hvor halsen går over i brystet finner vi pyramiden med det tredje øyet som vi leser som et kraftsenter. Vi finner også puppen med korset som symboliserer begynnelsen til nytt liv, og med stjernen og "flaggene" i tillegg, blir dette forsterket. Flytter vi blikket litt lenger ned finner vi en sirkel med ansikt som vi også fant i forbindelse med hodet, men dette har i tillegg fire stråler. Segrov selv har uttalt at dette er kunstnerens sol. Som kjent, uten solen hadde alt liv opphørt og dermed blir dette enda en forsterker i troen og håpet om et nytt og bedre liv. I tillegg finner vi vektstenger i begge hender bestående av et kors, en stjerne og trekanten med det tredje øyet, og dermed er alt i balanse. Går vi så tilbake til halsen og leser den som "strupt" er det kontakten med alt det positive som er vanskelig, og dermed forstår vi enda bedre det tomme og triste blikket.

Går vi så til tittelen; Karma, må vi kunne lese hele bildet som et uttrykk for at til tross for at man prøver å gjøre gode handlinger er det ikke sikkert at de gode følgene kommer omgående. Det er imidlertid viktig å beholde troen på at det gode en gang skal vinne over ondskapen i verden.