Half Human og Game On av Helge Segrov

Comments (0) Helge Segrov, Kunstnere, Norsk, Pedagogikk, Utstillinger

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

Helge Segrov sin første utstilling i Bergen åpner 29. oktober hos Ramme Service i Olav Kyrresgt. 43, og i den forbindelse vil det bli presentert verk fra utstillingen her på Samtidskunst.com. Først ut er litografiene Half Human  og Game On.

Half Human

SAMSUNG CSC

Ved første øyekast ser vi et portrett av en person med et noe spesielt ansikt. Bakgrunnen er blå; nærmest coboltblå, en farge som også går igjen på klærne til personen, men her er det også brukt rødt, grønt og oker. Fargene er klart avgrenset og mønsteret gir nesten inntrykk av å være bånd som personen er innhyllet i. Bare deler av ansiktet titter frem. Man kan også få assosiasjon til  både hjelmer brukt i boksing og bandasjering med tanke på formen på "stripene". Midt foran på brystet finner vi et grønt felt og inni dette feltet finner vi en blå trekant med et øye i. Trekanten kan veldig lett leses som en pyramide, mens øyet må kunne leses som det tredje øyet. Det er imidlertid et sammensatt bilde som også inneholder tekst, og før vi går videre med personen skal vi se litt på teksten.

SAMSUNG CSC

Til venstre for hodet finner vi initialene RIP, en kjent forkortelse for Rest In Peace som blir brukt når et menneske dør. Det er et sterkt uttrykk, for hvem eller hva er det som indikeres her, noe vi skal komme tilbake til. Ser vi øverst i bildet finner vi en mer sammenhengende tekst: "Animals in freedom lost/spirit of their pain,/thinking on the world we made/I'm crying in the rain". Ser vi så på ansiktet, ser vi at det har en klar todeling, hvor høyre halvdel har et trist uttrykk; øyet virker tomt og trist, nesen er noe unaturlig; delvis dyrisk med tanke på tittel, og munnen går nedover. Vi ser også regnet som er markert, og dermed blander tårene seg med regndråpene og blir usynlige; "I'm crying in the rain". Går vi til venstre halvdel er det ikke like lett å definere det, bortsett fra øyet som har et intenst uttrykk. Vi blir litt forvirret av den røde stripen på halsen, men tenker vi igjen på tittelen, er det naturlig å se etter formen på et dyr, og dermed stemmer det; da blir den røde streken på halsen munnen på dyret som her blir sett i profil, mens den andre halvdelen er mennesket som blir sett en face.

I gresk mytologi finner vi kentaurer, en skapning hvor kroppen er halvt menneske og halvt hest;  hvor fremdelen er et menneske, mens bakre del er en hest. Alle fire ben er imidlertid hesteben. Vi finner det på metopen på Parthenontempelet i Athen, og mange har sikkert sett dem på vaser. De skulle ha utrolig kraft ved hjelp av det dyriske.

Aristoteles sammenlignet mennesket med andre levende vekster og delte dette inn i tre nivåer:
  • Laveste nivå:
  • Evne til vekst - felles med alle levende vesener
  • Mellomste nivå:
  • Følelser og evner til sansing, herunder streben etter å tilfredstille behov – felles med dyr
  • Høyeste nivå:
  • Tankeevne, mulighet til å danne begreper, mening og viten – kun mennesket

Aristoteles mente altså at mennesket var utstyrt med fornuft, og også at det var  i stand til å sette i gang forandringer. At fornuften skulle brukes på en så feil måte som man i flere tilfeller ser i dag, var neppe det Aristoteles så for seg.

Med kentauren og Aristoteles i bakhodet kan vi igjen betrakte Half Human. Om vi tar kentauren først, husker vi at det var sterke krefter i sving, og vi må vel også kunne si at dette er et sterkt uttrykk, ikke minst når vi betrakter det todelte ansiktet. Kontrasten til mytene om kentauren er allikevel klar, for her er det et vesen som prøver å verne seg mot de sterke krefter, gitt ved "hjelmen" som omgir hodet. Det er et forskremt ansikt som titter frem.

SAMSUNG CSC

Setter vi det i forhold til Aristoteles så er det gjerne tankeevnen som skaper alle problemene, og dermed er det lett å knytte hele uttrykket opp mot angst. Men hva er det da som kan fremkalle denne angsten? Det ligger i teksten; "Thinking of the world we made...." og dermed blir det hele et skrik som protest både på hvordan man behandler dyr og mennesker. Trekanten midt foran som vi leste som en pyramide med det tredje øyet kan symbolisere kontakten mellom himmel og jord og kraften og innsikten det gir. Dermed er det et lite håp om forandring til det bedre, eller en siste mulighet for å holde ut? RIP blir her en forsterker som understreker hvor vanskelig det er .

Game On

img_7083Game on er et annet sammensatt bilde med sterke farger, og det kan minne litt om Half Human, men det er bare ved første øyekast. Også her finner vi en form for portrett og med bruk av de samme farger; blå, grønn, rød og oker. Selv om grønn egentlig ikke hører til primærfargene blir den ofte regnet med her, fordi den er så sterk. Bruk av primærfarger (rød, gul og blå) gir et sterkt uttrykk i sin rene form, og selv om gulfargen er dempet ned til oker, er fargebruken klart ekspresjonistisk. Bakgrunnen er blå, kontemplasjonens farge, så her er det tid for å tenke dype tanker. Det er et sammensatt bilde på lik linje med Half Human.

SAMSUNG CSC

Skriften er plassert øverst, som en overskrift, og ved å lese den skjønner vi at personen som er fremstilt har det overhodet ikke bra, det er angstanfallet som her beskrives. Går vi så til figuren i bildet er den bygget opp av delvis geometriske former , men også organiske. Ansiktet er forvrengt, og får oss til å tenke på Picasso og Guernica, hvor Picasso beskrev grusomhetene i den spanske borgerkrigen da den baskiske byen Gernika ble bombet sønder og sammen. Utrolig mange ble drept og enda flere ble såret, og lidelsene var ubeskrivelige.

Selve ansiktsformen i Game On bærer preg av, uten helt å være, en trekant. Det "henger" mer eller mindre i løse luften, frakoblet resten av hodet, og dermed også hjernen. Fornuften er dermed fraværende. Øynene er ganske forskjellige; det venstre øyet ser på skrå oppover, på leting etter hjelp? Det høyre er vendt nedover med et angstfylt uttrykk; redd for hva som kommer? Et angstanfall er akkurat det, et anfall, og har det først kommet ett kan det også komme flere. Er det redselen for neste anfall som uttrykkes i det høyre øyet? Ser vi på nesen, er neseborene på en måte vrengt oppover mens munnen bærer preg av å gispe etter luft. Er det hyperventileringen og forsøket på å roe ned og få kontakt med virkeligheten og fornuften som her uttrykkes?

Går vi så videre ser vi at lenger nede finner vi en blå bue med en blå trekant, hvor bakgrunnen er farget med rødt. Rødt symboliserer ofte fare, men det er også blodets farge, og dermed også symbolet for liv. Det er naturlig å lese trekanten som en pyramide med tanke på hvor ofte Segrov bruker pyramiden som symbol i kunsten sin. Som symbol står pyramiden for kontakten mellom de to sfærer; det hinsidige og det jordiske, men også kraft og energi. I så tilfelle kan man lese dette som et sted personen henter kraften sin til å holde ut. Ser vi deretter på det grønne feltet til høyre, finner vi en spiral som har kontakt med tidligere nevnte felt; kraften er hentet ut. Grønt er også fargen for håp og vekst, og dermed kan vi også lese noe positivt inn i dette bildet, det er tross alt håp. Går vi til slutt til tittelen Game On er spillet i gang, tiden opphører som beskrevet i teksten, men hvem som vinner; personen eller angsten, er ikke gitt. Det må likevel kunne sies at vektskålen heller mot at vi heier på personen, gitt ved det grønne feltet og livsspiralen (circle og life).

Half Human og Game On satt i kontekst med andre sterke psykiske uttrykk

Som vi har sett har både Half Human og Game On en fellesnevner som vi kan kalle sterke psykiske uttrykk, men Helge Segrov er ikke alene om å uttrykke sterke følelser i kunsten sin. I Norge er det mest kjente bildet Edward Munch sitt Skrik. Det blir ofte sett på som et uttrykk for fremmedfølelsen som vi finner i både kunsten og litteraturen fra denne tiden. Munch har selv beskrevet angstanfallet som ligger til grunn for bildet i sine notater:

Jeg gik bortover veien med to venner / og Solen gik ned  Himmelen blev pludseli blod / og jeg følte som et pust af vemod Jeg standset, lænet mig til gjæret træt til døden / Over den blåsvarte fjor og by / lå skyer af dryppende rygende blod/  Mine venner gik videre og jeg sto igjen i  angest med et åpent sår i mit bryst/ et stort skrig gik gjennem naturen 1)eMunch.no

Den irsk-britiske kunstneren Francis Bacon som døde i 1992 i en alder av 82 år, er en annen kunstner som produserte sterke uttrykk. Han levde selv et hardt liv og uttrykkene hans var om mulig enda hardere. Han er kjent for sine forvrengte mennesker, ofte med triptyk som format, og dermed trakk Bacon også inn det sakrale, noe som forsterker lidelsen til personene i bildene. Korsfestelse og skrik er tema som går igjen i kunsten hans, og han tok også utgangspunkt i tidligere kjente verk. Et eksempel kan være "Studie etter Velázquez' portrett av pave Innocenc 10". Her tar han utgangspunkt i barokkmaleren Velázquez sitt kjente bilde og forvrenger det totalt. Vi finner nå paven skrikende inne i et gjennomsiktig bur, og betrakter vi det som et ekspresjonistisk uttrykk, kan det ikke ha vært et enkelt liv Bacon levde, noe også historiene om ham bekrefter. Buret eller boksen kan tolkes som et jungiansk symbol på et menneske som har mistet kontrollen; som er innesperret i sin egen angst. Bacon har ikke selv uttalt seg i slike vendinger, men det er nærliggende å lese det slik.

Mindre klaustrofobisk blir det ikke hvis vi får oppleve noen av den fransk-amerikanske kunstneren Louis Bourgeous, som døde i 2010, sine Cells. Selv om kunstneren er aller mest kjent for sine store edderkopper som ble kalt Maman, er det hennes installasjoner av de klaustrofobiske rom man husker best hvis man har vært på en utstilling hvor de er representert, noe undertegnede kan bekrefte. Disse "Cells" er et uttrykk for psykisk smerte. Bourgeous brukte på mange måter kunsten til å bearbeide egne traumer.

Hva så med Helge Segrov sine verk?

Setter vi dem opp mot Munch sitt Skrik kan det i utgangspunktet virke sterkere på grunn av hodet som automatisk kan assosieres med et dødningehode. Selv om fargene er mye de samme som vi også finner i Half Human og Game On, gjør de heftige penselstrøkene at de får et kraftigere uttrykk. Dette gjelder også de organiske formene vi finner i bildet. Det er først når man går dypere inn i Segrov sine verk vi oppdager at de kanskje er like sterke, om ikke enda sterkere uttrykk for angst i forhold til Munch sitt Skrik.

Opp mot Francis Bacon sine forvrengte mennesker, må man kunne si at personene i både Half Human og Game On er like urealistiske som Bacon sine personer, men mens personene til Bacon ligger tettere opp til det realistiske, er Segrov sine personer langt mer abstraherte, og det er kanskje derfor de i utganspunktet ikke er like skremmende som personene i Bacon sine bilder?

Louis Borgeous sine installasjoner kan gjerne være vanskeligere å koble opp mot Segrov sine to verk, men tenker vi på det klaustrofobiske blir det gjerne lettere. Ser vi på Half Human fikk vi assosiasjoner til hjelm brukt i boksing. Vi fikk også assosiasjoner til bandasjering, og dermed kan vi også kjenne på den klaustrofobiske følelsen det må være å være personen inni det hele; innestengt med angsten uten å evne å tre ut av den. Når det gjelder Game On har personen løsrevet seg fra innpakningen, men det blir ikke mindre angstfylt av den grunn. Her er all kontakt med virkelighet og fornuft brutt og det er kun angsten og kaoset den skaper som herjer og tar all plass.

Ambivalensen i Helge Segrov sine uttrykk

Undertegnede har flere ganger tatt opp ambivalensen i Segrov sine uttrykk, og Half Human og Game On er heller ikke noe unntak. Hva ambivalensen består i kan være så mangt, men i dette tilfellet går det mye på form og innhold. Begge verkene har en balansert komposisjon og avstemt fargebruk. Det er først når vi går til innholdet at vi blir ristet ut av balansen. Helge Segrov har selv gått åpent ut i media og snakket om både angst og depresjon som han kjenner alt for godt til, og det er dette som blir uttrykt i bildene. Den harmonien som vi tross alt finner i formen kan stå som et tegn på at et liv med angst og depresjon også er et liv med sine lyse sider, hvor alt også kan være i balanse.

 
Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

Referanser   [ + ]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *