Fra Forkynnaren til Sommer i Kvamsvågen; Annfrid Leikvoll tar betrakteren med på flere reiser gjennom disse to utstillingene.
I april åpnet det nye galleriet Petersplassen i Knarvik kirke. Gallerist er Helge Haugland og som sin første kunstner til å stille ut valgte han kunstneren Annfrid Leikvoll.
Annfrid Leikvoll har lang fartstid bak seg som både kunstner og kursholder. Hun har blant annet gått i lære hos en klassisk læremester i Norge og ikke minst; en italiensk læremester hvor hun har lært den lange prosessen som renessanse-kunstnerne brukte. I tillegg har Leikvoll mange kurs bak seg i forskjellige andre teknikker og hun er aldri redd for å prøve noe nytt. Dette igjen gjør henne til en spennende kunstner. Leikvoll er mest kjent for sin intuitive måte å male på; hun maler fra sjelen. Som kursholder har hun hatt mange kurs både i inn- og utland, mest kjent er hun for sine kurs i et kloster i Italia hvor hun underviser i meditasjon i tillegg til intuitiv maling.
Forkynnaren

Utstillingen i Galleri Petersplassen ble kalt Forkynnaren med utgangspunkt i romanen til hennes sønn; den kjente forfatteren Jan Roar Leikvoll som dessverre gikk ut av tiden så alt for tidlig.
Handlingen i romanen tar for seg en mann som en morgen våkner opp og får et kall. Han forlater både hjem og gård og ror ut i verden for å følge kallet. På veien møter han flere personer som han kommer med et budskap til.

Hovedpersonen har selv mistet konen Ylva og deres barn. En av personene som han møter på er den unge kvinnen Maria som følger ham store deler av veien. Alle personene han møter har imidlertid en ting til felles; de har hver og en opplevd tap og sorg. Roeren, eller Hans om man vil, har et budskap om trøst og hjelp til å gå videre i livet. Denne perlen av en roman er svært poetisk med et sterkt sakralt preg.

Det sier seg selv at å jobbe med denne utstillingen har vært krevende for Annfrid Leikvoll på flere plan, men hun klarte med dette å skape en vakker symbiose mellom romanen til sønnen og sine egne malerier.
Sommer i Kvamsvågen

Hva er vel mer sommerlig enn dette blomsterbildet kalt Overflod. Det er holdt i glade farger, farger som vi gjerne forbinder med sommer. Og dermed er stemningen satt.
Det er langt fra første gang Annfrid Leikvoll stiller ut i Kvamsvågen. Eier av huset som også blir kalt Kleivdalshuset er Helge Haugland og sammen har disse to; Leikvoll og Haugland, jobbet i over tyve år når det gjelder utstillinger av førstnevntes kunst. Kleivdalshuset ligger i vakre omgivelser i Kvamsvågen og sammen med Annfrid Leikvoll sine like vakre malerier skapes det en opplevelse som er helt spesiell, man går alltid fra disse utstillingene med en god følelse til ettertanke. Det er nemlig ikke slik at maleriene til Leikvoll kun er til fornøyelse, kunstneren har alltid en tanke bak sine uttrykk.

Som et eksempel kan vi ta for oss et maleri som har tittelen Såkorn. Det er holdt i varme farger og med mange organiske former. Et såkorn er begynnelsen på liv og vi forbinder det gjerne med alt som skal spire og gro rundt oss, men for kunstneren handler det om så mye mer. Leikvoll er opptatt av hvordan vi som mennesker lever med dem vi har rundt oss og mennesker vi treffer på vår vei. Gir vi dem godhet; behandler vi dem bra, og hva er det vi ønsker å etterlate oss når vi tar skrittet videre; ut av denne reisen? Noe å tenke på for hver og en.

Et maleri som vil fange blikket til de fleste er Havet. Det er et stort maleri med mange elementer; en kvinne, blomster, overflødighetshorn, pyramide, hus; det hele noe abstrakt men det er mye å ta av her når det gjelder tolkning. Det som gjerne er mest iøynefallende er den nydelige blåfargen; kontemplasjonens farge, noe som gir rom for de dype tanker, helt i kunstnerens ånd.

Vi går også i møte med mindre abstrakte kvinner i denne utstillingen, som her; Kristina. Er det en sommerbrud? Vi finner en bue som symboliserer en overgang og i hånden holder hun blomster som er formet som en brudebukett. Hun har et drømmeaktig uttrykk og paletten går i pastellfarger med blåtonen som den mest fremtredende. Dette er et av de maleriene som gjør at undertegnede assosierer noen av bildene til Leikvoll med Chagall. Chagall var også inspirert av musikk noe også denne kunstneren er; hun forteller at hun spiller som regel klassisk musikk når hun maler og da er det gjerne ikke så rart at det blir både drømmende og preget av organiske former. Uansett dette maleriet kan gå rett i hjertet på hvem som helst.

Vi finner også flere malerier som for fullt kaller på sommer, ikke minst Eplehagen, for hva er vel vakrere enn når epletrærne blomstrer? Vaser og krukker er noe Leikvoll ofte bruker, det er stedet alt liv springer ut av i følge kunstneren og går vi tilbake til Eplehagen er det mye optimisme i alt som her springer ut av vasen. Det hele er holdt i lyse, varme farger som kaller på optimismen. Legg merke til fargen på vasen, det er nok ikke tilfeldig.

Gjennom livet møter vi mange mennesker; noen blir med oss en kort tid, noen litt lengre, mens andre gjerne blir med oss hele livet. Uansett er vi alle medvandrarar, og hva og hvordan vi behandler dem vi vandrer sammen med er noe vi alle bør tenke over slik vi tidligere var inne på.
Som en avslutning skal vi ta for oss et maleri fra utstillingen som skiller seg litt ut både i form og uttrykk. Dette for å vise kunstneren sin mangfoldighet. Maleriet er kalt Lengt og hva vi lengter etter kan være opp til hver og en av oss.

Utstillingen Sommer i Kvamsvågen står til og med 1.juni.
Jeg har tidligere skrevet utfyllende om kunstneren Annfrid Leikvoll og ved å følge lenken under kan du lese mer om det:
Annfrid Leikvoll; kunstneren som maler fra sjelen
Du kan også følge henne på Facebook og Instagram