Bli bedre kjent med den spennende kunstneren Ramon Eduardo Haiti Filiu

Kommentarer er skrudd av for Bli bedre kjent med den spennende kunstneren Ramon Eduardo Haiti Filiu Kunstnere, Norsk, Ramon Eduardo Haiti Filiu

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn
IMG_0944

Fra åpningen av utstillingen i Kunsthuset Wendelboe hvor Egill Wendelboe Aarø ønsket velkommen.

Det er kulturnatt i byen mellom de syv fjell, og på Kunsthuset Wendelboe åpner utstillingen til Ramon Eduardo Haiti Filiu. Dette er en kunstner jeg har fulgt med i noen år nå, og i kveld er jeg sammen med en god kollega som kjenner ham og hans gode hjelper, Norunn Kalgraff. Jeg blir derfor presentert for dem begge. Det er fullt hus og mens de fargerike og spennende kunstverkene og musikk med cubanske rytmer danner rammene, får jeg også til en avtale med dem om et atelierbesøk.

Ramon Haiti Filiu i sitt atelier

Noen uker senere befinner jeg meg i atelieret i Damsgårdsveien 127. Tilstede er kunstneren selv sammen med Kalgraff, som tar seg av alt det administrative, og Willy Rasmussen; personen som fikk kunstneren til Norge og  som skal hjelpe til som tolk når det trengs.

For undertegnede er Damsgårdsveien og Laksevåg kjente trakter, men å komme inn i atelieret til Ramon Haiti Filiu er som å komme inn i en ny verden. Bildene man går i  møte gir meg en god følelse og hele atmosfæren med menneskene som er tilstede er varm og avslappet.

Jeg åpner med å be kunstneren  fortelle litt om bakgrunnen sin, hva som gjorde at han ble kunstner. Det viser seg at Ramon Haiti  kommer fra en meget kunstnerisk familie med kunstneriske foreldre. Mens mor; Mercedes Filiu var syerske og laget kostymer da kunstneren vokste opp, var faren; Ramon Haiti,  en kjent skulptør. At Ramon Haiti Filiu skulle bli kunstner var derfor ikke så rart siden det lå i genene på både mors- og farssiden. I tillegg til  farens navn, har kunstneren morens etternavn slik skikken på Cuba er. Kunstneren tilbragte mye tid i verkstedet til faren under oppveksten. Her fikk han også prøve ut sine kreative evner, som liten var det mest for at faren skulle få arbeidsro, legger kunstneren til med et smil. Faren skulle imidlertid bli en viktig læremester for den videre kunstneriske utviklingen. I 2008 gikk han ut av tiden mens moren lever fortsatt.

IMG_1950

Et av de tidlige bildene til Ramon Haiti Filiu

Ramon Haiti Filiu viste tidlig at han hadde talent for de kunstneriske grener, og allerede som trettenåring ble han i 1984 uteksaminert fra kunstskolen Paulita Concepción i Havanna. Lenge holdt han på med både skulptur og maling, men til slutt måtte han ta et valg før han gikk videre i utdannelsen. Han spurte faren til råds men faren ville at sønnen skulle bestemme selv. På spørsmål fra undertegnede om det var et vanskelig valg ler kunstneren  litt før han svarer at nei, så vanskelig var det ikke for han ønsket ikke å konkurrere med sin dyktige far.

Etter fire år på San Alejandro kunstakademi i Havana (1992-1996) tok kunstneren kurs i bronsesmelting  på kunsthøyskolen i Havana. Med all den utdannelsen, både fra faren og det offentlige i bagasjen, var veien videre å finne sitt eget uttrykk. Han studerte kunstnere både innen ekspresjonisme, impresjonisme og fauvisme. Det var spesielt fargene som interesserte ham, for i karibien  er både lyset og fargene så sterke at kunstneren følte at han måtte gjøre noe med det, og i dag er det gjerne de sterke fargene man først legger merke til når man går i møte med Haiti sin kunst. Den består imidlertid av så mye mer enn det, noe vi skal komme tilbake til.

IMG_0917

SJØVSIKKER ikke vanskelig å få assosiasjoner både til Picasso og Matisse her

På spørsmål fra undertegnede om Henri Matisse (1869-1954) var en av forbildene, svarer kunstneren bekreftende. Matisse regnes gjerne som fauvismens far med alle sine fargesterke bilder. Mange norske malere på den tiden var påvirket av ham. Flere av dem; som Axel Revold og Per Krohg dro også til Matisse sin maleskole i Paris. Mens man snakker om fauvismen i Frankrike blir den andre steder omtalt som ekspresjonisme, slik som i Tyskland hvor man på denne tiden finner kunstnere som Emil Nolde (1867-1956) blant annet. Likheten var imidlertid stor, man brukte hovedsaklig primærfargene; rød, gul og blå, men også grønn selv om det er en sekundærfarge. Det er  fordi den er så sterk  at den ofte blir sammenlignet med primærfargene.  At Ramon Haiti Filiu har latt seg imponere av fargebruken til disse retningene er ikke vanskelig å forstå når man ser kunsten hans.

Impresjonistene derimot, er ikke minst kjent for lyset, noe som også opptar Haiti. Tenk på Claude Monet, (1840-1926) og August Renoir, (1841-1919), noen av bildene deres er nesten en ren studie i lys. I tillegg skulle de fange øyeblikket, noe som gjorde at komposisjonen skulle virke tilfeldig; som et slags datidens snapshot, men tilfeldig var det langt ifra. For kunstneren var det nok studiet av lyset som har vært den store inspirasjonen, for bildene til Ramon Haiti gir ikke inntrykk av noen tilfeldig øyeblikkskomposisjon.

Kunstneren brukte lang tid på å finne ut hvilket tema og ikke minst konstruksjon han skulle velge, og i dag fremstår bildene hans med sterke farger, uten å være typisk hverken ekspresjonistisk, fauvistisk, eller impresjonistisk for den saks skyld. Nei, bildene til Ramon Haiti Filiu er helt spesielle, kunstneren har funnet sitt helt eget uttrykk. At han også har bakgrunn fra det skulpturelle kan man finne igjen i elementene som kunstneren tilfører bildene sine. Vi finner alltid bølgepapp, stoff i fargerike mønstre og strie, eller jutta som Haiti kaller det. Vi finner også inspirasjon fra faren i bildene til Haiti, ikke minst i noen av formene.

Når det kommer til tema er det globalisert. Ramon Haiti forteller om hvordan Cuba er det latinamerikanske landet som skiller seg ut fra de andre landene, ikke minst når det kommer til religion. De fleste land i Latinamerika er preget av katolismen, men i Cuba har de en religion som kalles Santeria. Det er en religion som er sammensatt av flere religioner; den er med andre ord en synkretisk religion som det heter på fagspråket. Den er preget av sammensmeltingen til den afrikanske religionen som kom med slavene, ikke minst jorubareligionen fra Nigeria,  og katolismen som preget Cuba på den tiden. I tillegg er den ispedd en porsjon mystisisme; nærmere bestemt spiritisme etter Allan Kardec som regnes som opphavet til den spiritistiske retningen.

I en nylig samtale med tidligere omtalte Willy Rasmussen,  som må regnes som en ekspert på denne religionen, fikk jeg høre om hvordan man i Santeria har helgener som tilsvarer helgenene i katolismen, noe som også kan sees på som en sammensmelting av disse to religionene. Rasmussen kunne også fortelle om da han var tilstede på Cuba i forbindelse med pavebesøket sent på 80-tallet, men her skal vi ikke ta selve religionen videre, bare bruke det som et av bakteppene til Ramon Haiti Filiu sine uttrykk.

Haiti begynte også å lese filosofi og ble mer opptatt av hva vi vil med livene våre. Familier og venner ble brukt som kilder. Han begynte å se på mennesker som å se på seg selv, hvilke valg tar vi i livet og hvorfor; det gjelder både de positive og de negative valgene man tar. Som vi vet, ifølge både kausaliteten med årsak og virkning, og konsekvensetikken, fører alle valgene vi tar i livet til resultater, så kanskje ved å studere valgene vi mennesker tar og hvorfor man tar akkurat det valget, slik som Haiti gjør, kan man gjerne, i noen tilfeller, ta bedre valg i fremtiden.

Kunstneren forteller videre at med disse elementene som en del av eget kulturfilter, har det preget kunsten hans ved at uttrykkene ikke er tilegnet en egen religion, rase, eller kultur for den del. Innholdet er riktignok ofte preget av det åndelige, men ikke som et uttrykk for en spesifikk religion. Selv om vi finner mennesker i bildene til Ramon Haiti, er det ikke portretter av mennesker. De blir heller ikke fremstilt som spesifikke individer, eller satt i forhold til religion, kultur, eller som uttrykk for noe filosofisk. Hva vi som betrakter legger i kunsten hans er noe helt annet , vi kan legge inn både religion, filosofi og spesifikke individer om vi vil, da handler det om kunstnerens ikke-intensjonalitet og betrakters kultufilter.

IMG_0923

ENGELEN MED TRYGGE STEG. At Ramon Haiti ser på kvinnen som sterk og selvstendig får vi ikke minst en bekreftelse på i dette maleriet.

Når det gjelder religion, mener Haiti at religion er noe som menneskene har funnet på i tillegg til å være skrevet av menn. Går vi til katolismen som også er en del av Santeria, kan vi si oss enige i det; hvorfor er det bare evangeliene skrevet av menn som har fått plass i bibelens kanon, og hvor mange kvinner finner vi i DGT for eksempel? Riktignok finner vi Ruths bok her, men som oldemor til kong David er hun vel viktigere i jødedommen enn i katolismen. Sara er en annen, men bare som kone til Abraham og mor til Isak. Ikke bare, bare det, men dere skjønner hva undertegnede mener; "Kvinnen som det annet kjønn". Går vi til DNT finner vi riktignok Jomfru Maria, men hennes viktige plass skyldes at hun er mor til Jesus. Maria Magdalena for eksempel, var høyst sannsynlig en mye viktigere person i virkeligheten enn slik hun blir framstilt  i bibelen. Uansett om man er enig med kunstneren i at religion er noe som menneskene har funnet på eller ikke, kan man i hvert fall være enig i at bibelen bærer tydelig preg av å være skrevet av menn.

Ramon Haiti Filiu er videre opptatt av friheten til det enkelte individ, man skal ta valgene selv og ikke bli pådyttet hverken noe politisk eller religiøst. Det ligger mye eksistensialisme i denne uttalelsen hvor både Simone De Beavoir og Jean-Paul Sartre dukker opp i harddisken, og dermed er vi inne på det filosofiske. Det mellommenneskelige er det  viktigste i følge Haiti. Hvor man bor eller hvor man kommer fra er ikke det viktigste, men det vil alltid være en del av den enkeltes kulturfilter.

Selv prøver Haiti også å fremstille mange aspekter fra egen kultur i bildene sine. På spørsmål fra undertegnede om hva vi kan finne av kunstnerens kultur i bildene, svarer Haiti at den cubanske kulturen er veldig sammensatt, den er en blanding av mange kulturer. Cuba er veldig forskjellig fra Mexico og Peru, de har sin egen religion, santeria, som er omtalt lenger oppe. Kristendommen er ikke fremtredende på Cuba slik som i andre land som Peru og Mexico som er katolske. Cuba har også mange friheter som de katolske land har forbud mot, slik som abort og skilsmisse. Kommunikasjon og samhandling mellom mennesker er viktig, men om dette er spesielt for Cuba og Latinamerika er ikke kunstneren sikker på. Ramon Haiti prøver imidlertid å fremstille individet i omstendighetene rundt det, og det er alltid en elastisk bevegelse i bildene som er både cubansk og latinamerikansk ifølge kunstneren.

Naturen er heller ikke landskap i vanlig forstand i maleriene til Haiti, det figurative ble forkastet i prosessen med å finne et eget uttrykk.

Veien til Norge

Willy Rasmussen som er nevnt lenger oppe og som var min tolk under atelierbesøket, har kjent Ramon Haiti Filiu siden sistnevnte var 17 år. Rasmussen har sin bakgrunn fra spanskseksjonen på UIB, og da han fortsatte til Handelshøyskolen jobbet han, ved hjelp av et stipend, med å lage et opplegg til en utviklingsmodell; både økonomisk og politisk, som gikk på de latinamerikanske land. Første gang Willy Rasmussen kom til Havana var i 1988, og i 1989 traff han Ramon Haiti Filiu for første gang gjennom en familie han kjente i byen.

Mange år senere, nærmere bestemt i 2006 skulle det være latinamerikanske dager i Bodø, og Rasmussen ble spurt om han kjente noen latinamerikanske kunstnere som han kunne anbefale. Han foreslo da Ramon Haiti Filiu som han hadde fulgt i alle år siden han ble kjent med ham i 1989, og han forsikret dem om at det var en dyktig og spennende kunstner. Det ble utstilling på SAS-hotellet og i tillegg til utstillingen underviste også Haiti på kunsthøyskolen i Bodø. Utstillingen ble utrolig vellykket og alle maleriene ble solgt; litt av en bragd og noe som vel de fleste kunstnere bare kan drømme om. Det sier litt om hvor spesielle bildene til Haiti er, og ikke minst hvor dyktig han er i faget sitt. Ikke rart at de ønsket ham tilbake, og sommeren samme år var det duket for en ny utstilling, denne gang på Galleri Sjøgaten i Bodø. Denne gang ble også det meste solgt.

IMG_0940

BRÅ KONTAKT, handler det om overgangen fra Cuba til Norge?

Det ble flere turer til Norge, og i 2009 tok kunstneren det store spranget fra det varme, fargerike, og myldrende storbylivet som man lever i Havana, til det kalde nord. Haiti sier selv at det var en stor forskjell å komme til Norge, og at han har utviklet seg mye som kunstner siden han tok det store spranget. Han kan fortelle at på Cuba har man ikke det forholdet til naturen som man har i Norge; kommunikasjonen mellom enkeltindividet og naturen var nytt for ham. Naturen er nå kommet mer inn i bildene, men bare symbolskt, ikke naturalistisk. Kunstneren bruker geometriske former, og han maler ikke fjell men heller mer luft og vann; grunnelementer fra antikken.

IMG_0928

INSTALLASJON 16 BILDER. Ikke vanskelig å få assosiasjoner til de afrikanske maskene her. Fargevalget kaller også på Afrika, gjør det ikke?

Undertegnede kommenterer at mange av kunstnerne mente jo også at grunnelementene i naturen var geometriske slik som Picasso og Braque og får til svar at det ikke bare var dem men også afrikanerne som mente det. Og dermed er vi over på de afrikanske maskene som også både Picasso og Braque med flere var opptatt av. Tenk bare på Picasso sine piker fra Avignon fra 1907. Det er helt tydelig at formen på ansiktene til disse prostituerte kvinnene er inspirert av afrikanske masker. I Ramon Haiti sine bilder finner vi også lignende former av ansikter, i tillegg til at kunstneren trekker på kubismen, men vi finner også organiske former som myker det hele opp. Et annet element som vi finner i bildene til Haiti og som han selv påpeker, er den lange halsen. De fargerike personene i bildene kan også kalle på det afrikanske; ikke minst masaiene. Mens den afrikanske kulturen var en søken tilbake til det ekte, det opprinnelige, for Picasso og Braque, er det en del av Ramon Haiti sin kultur, og heri ligger en stor forskjell som gjør at Haiti sitt afrikanske preg føles mer ekte for undertegnede, og kanskje for flere?

På samme måte som Ramon Haiti er opptatt av at maleriene hans ikke skal knyttes opp til religion eller politikk, som vi tidligere har vært inne på, skal heller ikke personene i bildene knyttes opp til noen bestemt rase eller kjønn for den del. De myke ansiktene kan gjerne speile det feminine og de mer harde kan symbolisere det maskuline, men som oftes går de over i hverandre. Kvinnene er ofte maskulint fremstilt fordi kunstneren mener at kvinner ofte har hatt en sterk posisjon i samfunnet, noe som ikke kommer frem i historien slik vi var inne på tidligere i forbindelse med bibelen.

KUNSTEN

IMG_0913

STØTTAR

Støttar

Som tidligere nevnt er kunsten til Ramon Haiti Filiu både fargerik og spesiell. Ser vi på bildet Støttar er det første som fanger blikket vårt bena. Tilsammen finner vi fem par ben, noen vendt mot hverandre mens andre det motsatte. Dette bildet finnes i flere versjoner og under atelierbesøket fikk jeg forklart tanken bak disse bildene. Tittelen Støttar har flere betydninger, blant annet er arkitekturen på Cuba preget av søyler som "støtter" byggene. Som tidligere nevnt er kunstneren opptatt av det mellommenneskelige, og i den cubanske kulturen støtter menneskene hverandre; de er der for hverandre i både gode og vanskelige tider. Det være seg familie men også venner, naboer, osv. Naboene blir som en del av familien på Cuba. Kanskje vi har noe å lære av cubanerne?

Bildene til Ramon Haiti er collager og de er det vi kaller for mixed media. Mens noen er malt i olje, er andre malt i akryl, noe som gir forskjellige muligheter i prosessen; både når det gjelder tørketid, og smidigheten på malingen. Det er imidlertid ikke alltid like lett å se hvilke type maling som er brukt i det ferdige resultatet. Vi vil , som tidligere nevnt, også alltid finne bølgepapp, fargerike stoffbiter og strie eller jutta som kunstneren selv sier.  Komposisjon og fargevalg er nøye planlagt. Kunstneren lager mange skisser som han også fargelegger. Tekstilene blir nøye tatt med i planleggingen, og er gjerne med på å bestemme fargepaletten. I dette bildet er hovedfargen blå, en kald farge som gjerne trekker seg tilbake. De varme fargene er imidlertid med, slik som bena helt til høyre i bildet. De danner dermed en kontrast. Her finner vi også tøystykket, som med tanke på hva moren jobbet med, kan leses som en hyllest til henne. Bølgepappen er også tilstede, som organiske former, helt til venstre og høyre i bildet. Den ene fungerer som en  sammenkobling mellom de to parene til høyre i bildet. Mens bølgepappen har organiske former er bena mer kubistisk i formen, noe som skaper en ny kontrast i bildet. Hvis vi lar blikket vandre tilbake til bølgepappen, er det lett å få assosiasjoner til nymånen i formen til høyre mens den til venstre i bildet har nesten form av en ring. Nymånen kan symbolisere noe nytt; veien videre etter samholdet og støtten gitt ved formen på bølgepappen til venstre. Gulfargen kan være et symbol på solen som gir liv og energi, og med tanke på den cubanske kulturen kan det stå som et symbol på hvordan cubanerne kommer seg videre om ting butter imot, takket være "støttene".

Det er mye mer å hente i dette maleriet som i alle andre bilder til Haiti, men det kan være opp til deg som betrakter å finne.

IMG_0907

VED DIN SIDE

Ved din side

Et annet bilde som speiler samholdet er Ved din side. Bildet er malt i akryl på en gjenvunnet plastplate. Dette gjør at til tross for at bildet er 200 x 125 cm, veier det lite. Det ligger både noe praktisk men ikke minst miljømessig i dette valget.

Vi ser to personer som holder rundt hverandre i senter av bildet. Er det to kvinner, en kvinne og en mann, eller? Vi husker at kunstneren ikke definerer kjønn i personene, med andre ord er det mer eller mindre androgyne individer vi finner også her. Begge personene har en form på hodet som muligens skal være en hatt men det kan like gjerne leses som en båt, eller et fruktfat om man vil. Valget avgjør om man bare har pyntet seg, er på en reise eller har mulighet til å tilegne seg noe fruktbart; kanskje ved å slå de to siste sammen er det kanskje en fruktbar reise man skal ut på? Siden tittelen på maleriet er Ved din side er det kanskje starten på et nytt kjærlighetsforhold, eller rett og slett et nytt vennskap vi er vitne til i dette bildet?

Som i alle malerier til Haiti, er det mye man kan legge inn i bildene av tolkninger, det er bare å gå på jakt og ta seg god tid. Hva man finner er helt opp til betrakter; det kommer an på personens kulturfilter og ikke minst; levd liv. Som undertegnede har gjentatt mange ganger i tidligere innlegg; kunst handler om kommunikasjon, på lik linje med all annen form for kommunikasjon. Av og til krever den litt ekstra innsats av betrakter, men det er da man virkelig oppnår å få en opplevelse man så lett ikke glemmer.

IMG_0911

VED DIN SIDE detalj

Tilbake til Ved din side må vi kunne si at det er et veldig estetisk maleri, både når det kommer til komposisjon, fargevalg og lyssetting. Til tross for at personene er abstrahert, finner vi også overraskende detaljer, slik som kneskålene.  De er tydelig markert, men ikke på samme måte som Rembrandt ville gjort det, de er mer dekorative enn biologiske, noe som understreker det estetiske.

IMG_0915

VED DIN SIDE detalj

Flytter vi blikket litt opp og til høyre finner vi en rad som gjerne kan få tankene til å vandre til en av metopene på Parthenontempelet i Athen. Vi finner imidlertid ingen kentaurer eller andre figurer fra den greske mytologien, og dermed vandrer tankene videre. Det er et detaljrikt, strengt oppbygget mønster hvor fargene er klart avstemte. Mange vil gjerne få assosiasjoner til smykker, eller det tredje øyet. Som sagt; det er mye å hente i bildene til Haiti.

FullSizeR1

En dag i Stavanger Foto Norunn Kalgraff

Den visuelle dagbok

En kunstner har ofte med seg tegneblokk og gjerne litt farger når han/hun er på farten, andre skriver dagbok, men hva gjør Ramon Eduardo Haiti Filiu? Jo, han kombinerer disse to uttrykksformene; han maler dagboken sin. Et godt eksempel er bildet En dag i Stavanger. Bildet handler om da han skulle ha utstilling på Galleri Amare i Stavanger, og fikk litt tid til overs. Han brukte tiden til å vandre rundt i byen, gå på Cafe Sting og spise fisk, småprate med mennesker han møtte osv. Det blir både spennende og estetiske dagbøker av slikt, i hvert fall når det gjelder Haiti.

Nattjazz og De musikalske søstre

IMG_2059

Nattjazz - bilde til plakaten

I 2017 ble Ramon Haiti Filiu bedt om å lage et bilde til en plakat i forbindelse med årets Nattjazzfestival i byen mellom de syv fjell. Bildet ble et fyrverkeri av energi, med mange elementer hvor mennesker, en katt, og instrumenter flyter over i hverandre i skjønn forening. Det er i hovedsak brukt primærfarger men med noen innslag av sekundærfargen oransje, en farge som i likhet med primærfargene gult og rødt gir mye energi. Den blå fargen er brukt for å roe det hele ned slik at øynene får stoppe opp litt innimellom, men bare litt. På den måten underbygger plakaten rytmen i jazzmusikken.

Vi var tidligere inne på hvordan Haiti planlegger maleriene sine grundig, og dette bildet er intet unntak, bortsett fra en detalj; blikkfanget, den store røde formen midt i bildet som både er et instrument, en munn, en nese hvor neseryggen også har form av en legg og en fot med høy hel, samtidig som formen på foten også flyter sammen med formen på instrumentet. Her fanger kunstneren i en form alt som skjer på en jazzfestival; musikken, sangen, sansene, og ikke minst; dansen. Det var derfor viktig at denne formen som skulle bli blikkfanget i bildet stod ut fra resten. Selv forteller kunstneren at i prosessen av selve maleriet, fikk han assosiasjoner til filmen The Red Violin  eller Le Violon Rouge som den heter på fransk. Filmen er fra 1998  og handler om historien til den mystiske røde fiolinen og dens mange eiere. Og på samme måte som fiolinen satte sitt preg på de forskjellige eierne, setter også jazzmusikken sitt preg på alle dem som opplever den. Ikke overraskende var det dette maleriet som gjorde så sterkt inntrykk på undertegnede at det ble veien inn i kunsten til Ramon Eduardo Haiti Filiu.

IMG_1940

Ramon Haiti Filiu og Norunn Kalgraff foran den siste utgaven av DE MUSIKALSKE SØSTRE

Som en videreføring av nattjazzbildet ble De musikalske søstre født. Dette er en form for kvinneprotretter hvor vi finner musikkinstrumenter i håret. De er alle forskjellige men de har musikkintrumentene til felles. Hittil består denne søskenflokken av fire søstre, men flere vil komme til i følge kunstneren. På bildet ser vi det siste tilskuddet til søskenflokken. Sammen med Haiti finner vi hans tidligere kone gjennom mange år, Norunn Kalgraff. De har nå gått hver til sitt, men er fortsatt gode venner, og det er Kalgraff som fortsatt tar seg av alt det administrative når det gjelder kunsten til Haiti, som tidligere nevnt.

IMG_1944

DE MUSIKALSKE SØSTRE utsnitt

Foreløpig er det familien som tar seg av søstrene, undertegnede fikk se bildet av Kalgraff sin utgave, men etter hvert som søskenflokken blir utvidet, er det sikkert flere som ønsker å ta del i denne serien med musikalske søstre. Det er svært estetiske bilder, hvor formen er klart definert og fargevalget er harmonisk. Samtidig er de litt tøffe, noe som har vist seg å appellere til ungdom. Legg merke til uttrykket, det er ingen "unnskyld at jeg er til" kvinne vi her møter, og da er vi tilbake til kunstneren sitt syn på kvinnen som sterk. Simone De Beavoir hadde nok likt å ha dette maleriet på veggen sin.

IMG_1943

DE MUSIKALSKE SØSTRE utsnitt

Til tross for det estetiske harmoniske men samtidige skarpe uttrykket som fremtrer i denne søsteren, finner vi noen elementer som bryter denne harmonien; de mangfoldige musikkinstrumentene som vi finner i håret. Det ser ut som de er tilfeldig plassert, men vi vet nå hvor nøye Haiti er med planleggingen av et maleri, så på samme måte som impresjonistene skapte "tilsynelatende" tilfeldige komposisjoner i sine uttrykk, er plasseringen av musikkinstrumentene like "tilsynelatende" tilfeldig plassert i dette uttrykket.

Hele håret er skapt ut ifra bølgepapp, noe som er med på å skape en relieffpreget tekstur i bildet.

Ringer i vann II

IMG_0950

RINGER I VANN II

Under mitt atelierbesøk fikk jeg også høre tankene bak maleriet Ringer i vann II som jeg hadde brukt en del tid på å studere på utstillingen. Vi har tidligere vært inne på at Haiti er opptatt av det mellommenneskelige og det er derfor lett å knytte det opp til dette maleriet. Selv sier kunstneren at han er veldig fornøyd med tittelen Ringer i vann fordi det er noe svært poetisk over denne tittelen. Lest metaforisk er det mye å hente her. Vann kan symbolisere både renselse og overgang til noe annet. Ikke minst blir det brukt ved dåpen i kristendommen som er et overgangsritual, hvor det symboliserer at personen; uansett om det er et barn eller en voksen, trer inn i kristendommen. Ringene i vannet kan symbolisere både samhold og kausalitet.

IMG_0952

RINGER I VANN II utsnitt; skeptikeren, filosofen?

Inspirasjonen til dette maleriet hentet kunstneren  fra Michelangelo sitt Sixtinske kapell og Vigelandsparken. Siden undertegnede bare få dager i forveien hadde besøkt det Sixtinske kapell,  stod dette mesterverket hvor Michelangelo lå på rygg høyt over bakken i flere år for å gjenskape historier fra bibelen klart i minne. Mens kunstneren hentet det sakrale fra Michelangelo, fant han det profane uttrykket i Vigelandsparken. Ut fra dette skapte Haiti sin helt egen versjon.

Ramon Haiti Filiu er opptatt av at betrakter skal kunne kjenne seg igjen i bildene hans, for da oppstår det en kommunikasjon mellom kunstverk og betrakter, og også mellom kunstner og betrakter. Haiti og Kalgraff fortalte en historie om en person som kom på en utstilling og falt for et bilde som ikke var et av kunstnerens favoritter. Personen kjøpte bildet og først i etterkant spurte vedkommende om tittelen som var Støttar opp meg. Personen kunne da fortelle at det var akkurat det vedkommende trengte i en tid hvor livet handlet om en kamp mot en kreftsykdom. Paret kan fortelle om flere slike historier.

IMG_0953

RINGER I VANN II , er det angsten eller en form for redsel som har tatt overhånd?

I maleriet Ringer i vann II har kunstneren lagt inn forskjellige typer mennesker; vi finner hjelperen, som drar de andre med seg omtrent midt i bildet og litt til venstre, den filosofiske eller skeptiske om man vil, og ikke minst fanger ansiktet helt oppe til venstre i bildet blikket vårt, det virker som angsten har tatt overhånd her.

Uansett hva man måtte ha i livsbagasjen sin, vil de fleste finne en eller annen person man kan speile seg i i dette bildet; jeg har funnet min, finner du din?

Da jeg tok turen tilbake til Kunsthuset Wendelboe for å slå av en prat med Egill Wendelboe Aarø for å høre hvorfor han har hatt flere utstillinger med Ramon Haiti Filiu, fikk jeg til svar at kunsten til Haiti kommuniserer med ham. I tillegg er han svært dyktig i det han gjør, la Aarø til. Med det bekrefter også kunsthandleren det som mange allerede har oppdaget, kunsten til Ramon Haiti både kommuniserer godt og den er laget av en person som er dyktig i faget sitt.

I 2017 spleiset Aarø kunstneren med skulptøren Fredrik K.B. i en felles utstilling hvor den ene skulpturen til Fredrik K.B. ble midlertidig plassert i teaterparken. Med tanke på Haiti sin bakgrunn hvor faren; hans viktige læremester, var skulptør, var dette et godt valg fra Egill Wendelboe Aarø sin side. Her var det i tillegg til kunsten, selve kunstnerne som kommuniserte.

Kunst som bruksting.

74604468_1796830697128155_354874498920480768_n

Hva med et dekorativt fat Foto: Norunn Kalgraff

Med tanke på Ramon Haiti sin bakgrunn med en mor som sydde kostymer og en far som var skulptør, er det ikke så rart at selv om kunstneren valgte maleriet som uttrykksform, var det naturlig å skape vakre bruksting i tillegg. I de senere år har derfor Haiti, i tillegg til å skape malerier, begynt å male på boller og fat, og ikke overraskende er de utrolig vakre og estetiske som kunsten ellers. Det er heller ikke her overlatt noe til tilfeldighetene, for i tillegg til den vanlige komposisjonen man bruker i et maleri, må det tas hensyn til formen på selve objektet det skal males på.

67870443_1694437304034162_2641375118621671424_o

eller en strikkebolle? Foto: Norunn Kalgraff

Både fatene og strikkebollene er blitt veldig populære.

Murmaleriet Konvergent

11855613_694391034038799_557164388132999457_n

Ramon Haiti Filiu foran det ferdige murmaleriet i Torggt. 12 i Bergen. Foto: Norunn Kalgraff

For å kunne male på mur må man ha helt spesielle kunnskaper. Bare tenk på Nattverden av Leonardo da Vinci som er malt på mur i klosteret Santa Maria delle Grazie i Milano. Etter over 500 år finnes det fremdeles. At det har gjennomgått en del restaureringer skal vi ikke komme inn på her, men det er noe som Haiti helt sikkert kjenner til. Ramon Haiti kjenner nok også til den verdenskjente meksikanske freskomaleren Diego Rivera som var gift med Frida Kahlo. Det er derfor naturlig å regne med at kunstneren har god kunnskap når det gjelder å male på mur. Om det er freskoteknikken kunstneren har valgt å bruke vites ikke, men i regnbyen er det mest sannsynlig for da maler man på våt mur. Uansett hvilken teknikk Haiti brukte er det et vakkert og spennende syn som møter beboerne når de kommer hjem til Vestre Torggt. 12 i Bergen.

Kunstneren har hatt flere utsmykningsoppdrag, ikke minst på USF i forbindelse med Nattjazzen, men vi finner også spor etter kunstneren om man tar turen til Glesvær utenfor Bergen. Der malte han i 2010 Livets gang.

Haiti er også innkjøpt av Aleris Ungplan i Bergen, Grieg Foundation, også i Bergen, Nordland Psykiatriske sykehus i Bodø, Universitetet i Nordland, også i Bodø, og flere skoler, så det er mange som har fått øynene opp for kunsten til Ramon Eduardo Haiti Filiu.

Konklusjon

IMG_0901

GRENSER BEGRENSER SINNET

Ramon Eduardo Haiti Filiu er en spennende og ikke minst dyktig kunstner med mye utdannelse og erfaring i kunstnerbagasjen sin. For oss kalde nordboere trenger vi slike kunstnere som Ramon Haiti som kan bringe både fargeglede, varme og flotte kunstopplevelser til betrakter. Og mange er de som allerede har fått oppleve kunsten hans på utstillinger, da han har hatt mange utstillinger over det ganske land opp gjennom årene.

Kunstneren er opptatt av det frie mennesket, fri fra stereotypi og undertrykkelse. Han hyller likeverdet og samholdet som burde prege alle mennesker, og ikke minst hyller han kvinnen, kvinnen som en sterk person. Å bo i Norge er noe han trives med, selv om vintermånedene blir i kaldeste laget, da gjør han som trekkfuglene; flyr til varmere strøk. En ting kunstneren setter veldig pris på er utvalget av kunstmateriell man finner i Norge, og han synes det er synd at nordmenn ikke setter mer pris på den muligheten og benytter seg av den.

Å gå på en utstilling til Ramon Haiti er noe som anbefales, for som Norunn Kalgraff sier; det gjør noe med menneskene, de er en annen når de går ut igjen. Dette skyldes energien som oppstår når bildene "snakker" sammen. Selv liker Haiti bildene aller best når de opptrer på en utstilling, både når det gjelder lyssettingen og energien Kalgraff snakker om som oppstår i en slik setting. Og at det er en god energi er det ikke tvil om.

Etter å ha jobbet med kunsten til Ramon Eduardo Haiti Filiu, har undertegnede blitt et rikere menneske, og maleriet Grenser begrenser sinnet kan være til ettertanke for noen og enhver.

Takk til Ramon Eduardo Haiti Filiu som gir oss som betraktere så mange fine kunstopplevelser, og for en fin samtale.

En spesiell takk til Norunn Kalgraff for godt samarbeid i denne prosessen, og også takk til Willy Rasmussen som i tillegg til å være min tolk under atelierbesøket, skal veilede meg videre i min forståelse av Santeria.

Du kan følge Ramon Haiti Filiu videre på Facebook.

Bilder hvor det ikke er oppgitt fotograf, er som vanlig tatt av undertegnede.

 
Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

Comments are closed.