Image 11.03.2018 at 20.04

Bli kjent med kunstneren Jytte Kristin Eikenes

Comments (0) Jytte Kristin Eikens, Kunstnere, Norsk

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

Image 11.03.2018 at 17.33 (2)Jytte Kristin Eikenes er oppvokst i en kreativ familie og så lenge hun kan huske har hun tegnet og vært kreativ på flere måter. Hun var fremdeles et barn da hun bestemte seg for å bli kunstner, men da hun gikk i syvende klasse så hun et bilde av Gaudis «Sagrada familia» og forstod da at det gikk an å kombinere kunstnerdrømmen med en arkitektdrøm. Etter videregående tok Eikenes et års grunnkurs i søm hvor hun i tillegg hadde tegning form og farge som valgfag.

Og om ikke det ble arkitekt, så ble det bygningsingeniør Eikenes utdannet seg til, så deretter fulgte NKI sin ingeniørhøgskole i Trondheim på bygningslinjen. Etter denne utdannelsen var fullført tok hun sitt første malerkurs; også i Trondheim.

Etter en småbarnsperiode tok Jytte Kristin Eikenes igjen opp den seriøse siden av kunsten ved å gå på flere kurs i olje, akvarell og blandingsteknikker . I tillegg har hun studert mye på egenhånd ved hjelp av lærebøker og videoer; linotrykk og oljekritt er noe kunstneren har lært seg på denne måten. Hun har også gjennom en bekjent lært seg croguis og pastell. Med andre ord er dette en kunstner med mange forskjellige uttrykk som vi skal se. At hun også fotograferer mye, forsterker dette inntrykket.

Som ingeniør kombinerer Jytte Kristin Eikenes i dag jobben som lærer på Teknisk Fagskole i Sogn og Fjordane med kunstnerlivet.

Kunsten

Jytte Kristin Eikenes sine kunstneriske uttrykk spenner bredt, både når det gjelder motiv og metode, og vi skal se på noen av dem her.

Dyremotiv

Det er tydelig at kunstneren er interessert i dyr, for både fugler, frosker, kyr og hjort er noe som går igjen i mange av motivene hennes.

Image 11.03.2018 at 17.27 (4)Ser vi på kronhjorten her er det et staselig dyr. Hodet er plassert i senter og den ser direkte på oss. Står man foran dette motivet merker man hvordan den fanger oss; hjorten snakker liksom til deg og får deg til å tenke. Hva tankene dreier seg om er forskjellig, alt etter betrakters kulturfilter, men uanfektet blir man ikke. De avstemte fargene gir klarhet til bildet, her er det ingen forstyrrende elementer som leder oppmerksomheten bort fra selve hjorten. Man får litt den samme følelsen som når man står foran Da Vinci sin Mona Lisa i Louvre, du blir fanget på en måte. Kunstneren har malt flere versjoner av hjorten og også brukt andre teknikker, men her konsentrerer vi oss om denne utgaven.

Image 11.03.2018 at 17.25 (2)Et annet motiv som Eikenes har brukt flere ganger er kuen. I hinduismen er kuen hellig fordi den gir mat til menneskene og gjødsel til jorden slik at det kan gro. I Norge er ikke kuen hellig men den er ikke mindre viktig av den grunn; den er en viktig inntekstkilde for bøndene og sørger også for at vi i landet vårt får mat. Også kuen ser direkte  på oss, men med et litt oppovervendt blikk. Pastellfargene som er brukt gir et positivt, nesten lekent uttrykk og man blir glad av å se på den, men det ligger likevel en ambivalens i uttrykket, for hvordan er situasjonen til kyrne i Norge i dag; for ikke  å snakke om melkebøndene? Også kuen finnes i flere variasjoner.

Image 11.03.2018 at 17.28 (3)Før vi går videre må vi ta med fuglene til Jytte Kristin Eikenes. Vi finner flere typer, noen har plassert seg godt på bakken og ser ut til å trives med det, mens andre tar sats og flyr avgårde slik trekkfugler gjør.

IMG_0015«Fri som fuglen» heter det, og det er mange av oss som ønsker akkurat det; å være fri som fuglen og kunne dra hvor man vil, mens andre har funnet seg godt til rette der de er. Det ene kan være like bra som det andre, det er helt opp til den enkelte.

Naturen

Image 11.03.2018 at 17.28I følge Aristoteles er alt natur, noe vi bare må være enige i, men når vi snakker om natur tenker vi gjerne på den norske flora. At kunstneren også er glad i denne formen for natur kommer tydelig frem i hennes motiver med trestammer. Trestammene kan symbolisere så mangt, men vi forbinder dem gjerne med noe statisk, noe trygt. Vi vet alle at trærne og dermed også stammene vokser og på den måten er de dynamiske, men når vi tenker på at enkelte tresorter kan bli flere hundre år gamle, føles det ikke som i buddhismen blant annet hvor alt er forgjengelig. Og kanskje trenger vi litt av denne statiske følelsen i vår til tider hektiske hverdag og hvor alt er i forandring.

Ser vi på bildet som her er vist, er det stammene og kun dem som har fått plass i motivet. De er kraftige og for undertegnede går tankene til de doriske søyler som vi finner på Parthenon-tempelet på Akropolis i Athen. Å spasere på Akropolis kan gi flere en sakral følelse, og kanskje noen opplever det samme når de studerer motivene med stammer? I dette bildet er bakgrunnen blå, og som vi i tidligere innlegg har vært inne på, er dette kontemplasjonens farge, og dermed vil gjerne dette bildet skape en form for ro og ettertanke hos flere?

Croquis

Image 11.03.2018 at 17.26 (1)Som vi tidligere var inne på har kunstneren også gjennom  en bekjent lært seg croquis og pastell, og siden mennesket også er en del av naturen er det en naturlig fortsettelse fra forrige avsnitt. Det som skilte mennesket fra andre vekster i følge Aristoteles, var evnen til å tenke og danne begreper. For dem som har prøvd seg på croquis, vet man hvor anstrengende det er. Undertegnede har tatt flere kurs, og i noen tilfeller skifter modellen stilling hvert tredje minutt, så da er det bare å ha full fokus på form.

Image 11.03.2018 at 17.26 (2)Med det sagt, er det vel ingenting som er mer lærerikt når det gjelder å oppfatte form og proporsjoner, som å holde på med croquis, men enkelt er det ikke. Eikenes må ha trent lenge på dette når vi ser resultatet. Vi ser her en mann som sitter i en klassisk stilling mens kvinnen står  med den ene hånden plassert på stolryggen, også en mye brukt stilling for modellene.

Croquis blir ofte utført ved hjelp av kullstift, men når Eikenes her velger å bruke pastell oppnår hun et mykere uttrykk. Det blir på mange måter mer estetisk.

Menneskekropper har fra tidenes morgen vært brukt i kunsten, men mens Da Vinci og Rembrandt måtte studere kroppen til lik for å finne ut hvordan den var bygget opp av muskler etc. (Se Rembrandt The Anatomy Lesson of Dr. Nocolaes Tulp fra 1632) finnes den kunnskapen nå godt dokumentert, slik at kunstneren av i dag har en mye mer behagelig måte å gjengi menneskekroppen på. Nude er det engelske ordet for menneskekroppen gjengitt «in natura». Det er et begrep som er svært vanskelig å oversette til norsk fordi det inneholder så mye mer enn bare det nakne mennesket, men det har gjennom hele kunsthistorien vært et viktig motiv i kunsten, så også i dag. Å gjengi menneskekroppen i de rette proporsjoner er veldig krevende og det er vel også derfor kunstnere bruker det som en utmerket øvelse, og med øvelse blir man mester som kjent.

De åndelige uttrykk

Image 11.03.2018 at 17.27 (1)Jytte Kristin Eikenes er heller ikke fremmed for det åndelige, og også det kommer til uttrykk i kunsten hennes. Ser vi på det første av disse bildene finner vi en person plassert i en åpen hånd som strekker seg opp og åpner opp for universet. Motivet kan leses på mange måter, men en åpen hånd setter fri, og med personen som strekker hodet oppover og armene bakover åpner man opp for det som måtte komme en i møte. Både motivet og fargebruken gir en sakral følelse.

Image 11.03.2018 at 17.27I det neste bildet finner vi en person i lotusstilling; en stilling som er typisk for meditasjon. I tillegg strekkes armene oppover og blir foldet sammen over hodet. Motivet må kunne leses som et uttrykk for en søken oppover; en søken mot noe utenfor en selv, og dermed blir også dette et sakralt uttrykk. Her kommuniserer kunstneren med betrakter på en meditativ måte.

Potrettene

Image 11.03.2018 at 17.25 (4)Vi har nå sett kunstneren sine uttrykk på flere måter når det gjelder homo sapiens, men hvor er det man kan lese et annet menneske best? Ansiktet og øynene vil vel de fleste si, og derfor har kunstnere opp gjennom tidene malt portretter. De fleste kongelige blant annet, blir som regel portrettert i løpet av livet. Håkon Gullvåg sin portrettering av kongeparet vårt gikk ikke upåaktet hen, men for dem som kjenner til Gullvåg, noe også kongeparet gjør, kom ikke resultatet som noen overraskelse, for man visste at det ikke ville bli en fotografisk gjengivelse av dem vi ville få se i det ferdige kunstverk. Gullvåg er opptatt av å få frem noe av det indre i personene i uttrykket, noe han gjør på en utmerket måte, også i dette tilfellet, og kongeparets ble veldig fornøyd. At Håkon Gullvåg er en av flere kunstnere som kan spores tilbake til Francis Bacon i sine uttrykk er ikke noe vi skal gå videre inn på her, vi kan bare ha det i bakhodet.

IMG_0010Når det gjelder Jytte Kristin Eikenes er også hun opptatt av å tegne og male portretter, og det er noen levende og uttrykksfulle portretter vi finner i samlingen hennes. Hun er ikke, som Håkon Gullvåg, påvirket av Francis Bacon. Det er det mer naturlige uttrykket vi finner i kunstnerens portretter, men de er ikke mindre utrykksfulle. Mange kunstnere skaper selvportretter; både fordi det kan være ønske om å uttrykke sitt indre, eller fordi det er lett tilgjengelig; et speil er alt som trengs, men hittill har jeg ikke sett noen selvportretter hos denne kunstneren. Kunstneren selv påpeker at dette er bare øving men undertegnede synes de er så gode at jeg tillater meg å presentere noen av dem her.

Inspirasjon fra Afrika

Image 11.03.2018 at 17.31 (5)Kunstneren har vært flere turer til Afrika, og som mange før henne, ble også Eikenes inspirert av dette kontinentet, noe som har kommet til uttrykk i  kunsten på flere måter. Blant annet finner vi mange bilder av sebraer; ikke så rart kanskje med tanke på kunstnerens interesse for dyrelivet. Sebraen er en villhest som lever i Afrika, og på den måten kan den symbolisere frihet, men den er også veldig sosial og lever i mindre grupper, som en familie, og innenfor den gruppen hersker både ro og stabilitet. På den måten kan man lese motivene av sebraene som et ønske om frihet, men samtidig med en form for stabilitet og trygghet i bunn, eller er det bare de vakre dyrene i seg selv som har fascinert kunstneren? Og hva med betrakter? Mulighetene er mange, alt etter hvem som leser bildene. Motivene finnes med bare en enkel sebra som her, eller med flere sammen, men likt for dem alle er at det bare er hodene vi ser, og da gjerne med vakre farger som en kontrast til det svarte og hvite.

Som vi ser er det mange forskjellige motiver og metoder vi finner i bildene til Jytte Kristin Eikenes, men selv om de fleste kan plasseres under den kategorien som vi kaller de figurative uttrykk, kan man lese bildene langt utenfor rammene til det figurative; helt avhengig av hvem betrakter er og hvilket kulturfilter og levd liv vedkommende har med seg i ryggsekken. En ting er i hvert fall sikkert; går man i møte med kunsten til Eikenes oppstår det en eller annen form for kommunikasjon, og det er vel det kunsten handler om.

Utstillinger, samarbeidspartnere og veien videre

Jytte Kristin Eikenes har hatt mange utstillinger, både alene og sammen med andre. I årene mellom 2004 – 2012 deltok kunstneren på mange kollektivutstillinger som Høyanger kunstlag har arrangert. Her har hun også vært leder i noen år.  I 2008 hadde hun en vandreutstilling sammen med Aril Gjelsvik som de kalte «Duo Sunnfjordinger», og i 2009 hadde hun en egen utstilling i «Bar Barista» i Bergen. I forbindelse med 50-års-jubileet til kirken i Høyanger i 2010 var hun med å lage en utstilling der.

Eikenes har pedagogisk utdannelse og hun har også holdt malekurs for barn, og våren 2017 hadde hun et spennende oppdrag for kirken i Aurland / Lærdal, der kunstneren  laget en altertavle for barn og unge sammen med minikonfirmantene. Hun har også samarbeidet med utøvende kunstner Daniel Longfellow, som er lærer ved Høyanger videregående skole i kunst og håndverksfag.

Sommeren 2017 var Eikenes med på en kollektivutstilling på Rivedal Galleri, og den var så interessant at undertegnede tok også turen ut i havgapet i oktober måned da kunstneren hadde utstilling på Liv og Lyst. Dermed fikk undertegnede også oppleve Bulandet i full storm. Ingen skal komme her og si at det ikke er givende og til tider gjerne litt for spennende å følge i fotsporene til kunstnere som har utstillinger man ønsker å oppleve.

Når det gjelder veien videre har Eikenes allerede mange planer klare:

Allerede i april skal hun stille ut i København etter å ha blitt plukket ut av en jury. I tillegg har hun planer om flere samarbeider, blant annet med franskmannen Christophe Crepin hvor de planlegger å få til noe både i Frankrike og i Norge. I tillegg er et samarbeid med de tyske vennene Tom Kempf og Lilo Brockmann aktuelt, men det er bare så vidt på planleggingsstadiet foreløpig.

Konklusjon

Som vi har sett er Jytte Kristin Eikenes en kunstner med mange forskjellige uttrykk, de fleste er figurative men åpner også opp for mer transcedente tolkninger. Som pedagog har hun også holdt kurs og undervist i estetiske uttrykksformer, og hun har også vært leder for Høyanger kunstlag i en periode. I tillegg har kunstneren også internasjonale kontakter som hun planlegger spennende prosjekter med, så dette er en kunstner som det blir spennende å følge med videre.

For mer informasjon; sjekk ut profilen på Facebook som heter «Jyttes malerier».

 

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *