Del 1 Kunsten

Del 1  Kunsten:

 What are the roots that clutch, what branches grow

Out of this stony rubbish? Son of man,

You cannot say, or guess, for you know only

A heap of broken images, where the sun beats

T.S. Eliot: The Waste Land  

1.1 Kort gjennomgang av Morten Viskum sin kunst:

Å gi en gjengivelse av alt som kunstneren Morten Viskum har skapt, og fremdeles skaper, er en umulighet, men jeg vil med dette prøve å gi en viss oversikt. De fleste fikk for første gang et skremmende møte med Morten Viskum sin kunst, da det i 1995 kom et innslag i nyhetene om at det var funnet olivenglass med døde rotteunger i 20 kolonialforretninger i byene Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger og Trondheim. Det viste seg at dette var et kunstprosjekt nøye planlagt og satt i scene av den, til da, ukjente kunstnerstudenten Morten Viskum. Det var vanlige olivenglass som man finner i kolonialhyllene, men olivener var i disse glassene byttet ut med døde rotteunger.

1.2 Performance:

Som performancekunstner kommer Morten Viskum til sin rett i performancen  Adolfs Lätzter Wünsch fra 1995; en mann i fullt laboratorium-utstyr sitter på en ”kongestol”, og over står det skrevet Adolfs Lätzter Wünsch. Musikken fra filmen Schindlers liste spilles. Alligatoren ligger på gulvet og ser opp på personen, så reiser rollefiguren seg og går sakte en runde rundt alligatoren for så å stikke en pistol i alligatorens panne og trekke av. Skjermen blir svart. Neste sekvens: rollefiguren kommer bærende ut med en pakke som har form av den avdøde alligatoren og setter seg inn i en limousin. Limousinen kjører til en kai og rollefiguren går ut med ”alligatoren” i armene og skuer ned i vannet før han slipper det døde dyret, som forsvinner ned i dypet. ¹⁾Ser vi så på verket Adolfs Lätzter Wünsch, kan vi si at her ligger det mange muligheter for tolkning. Herre/mester og tjener- symbolikken er tydelig. Det som også slår en er oppkoblingen mot Hitler og den annen verdenskrig. Dette indikeres både med musikken som spilles, og navnet på alligatoren. Hitler så på seg selv som den kommende storhersker i Europa. Dette ønsket skulle imidlertid ikke bli oppfylt, og i denne performancen er slaget tapt og rollene byttet om. Hitler er omskapt til et krypende dyr som bedende ser opp på sin hersker, og hvis vi vil trekke det veldig langt; ber om nåde. Spørsmålet er bare hva den nye herskeren representerer; en ny Hitler, EU, eller en annen form for overmakt? I så tilfelle, hva er det som blir tatt livet av her? I denne avhandlingen skal vi la disse spørsmålene stå åpne, bare antyde…… I 1996 utførte Viskum en performance kalt James Last trip som ble vist på NRK. Hendelsesforløpet var et grisehode som til akkompagnement av James Last sin musikk ble tilført nåler. Nålene hadde forskjellig farge i forhold til tykkelsen på nålen, og sluttresultatet ble ganske fargerikt. ²⁾Dette er et verk med et noe uklart uttrykk, for hva er det som skjer her? Ser vi på musikken som spilles, så er James Last en komponist som de fleste yngre mennesker knapt har hørt om. Storhetstiden for denne komponisten fant sted på 70-tallet. Musikken var også mye brukt i den tyske kriminalserien Derrick, som gikk i årevis på norske tv-skjermer. Uttrykket i musikken må allikevel kunne sies å være av underholdende art. Dette danner en ambivalens i måten vi forholder oss til Viskum sitt kunstverk. Ambivalensen består i hvorvidt vi skal ta dette på alvor eller ikke. I det første tilfelle kan man lese verket som en protest på mishandling med dyr. I det andre tilfelle kan man lese det som et humoristisk bidrag til julebordene. Hvis så er tilfelle, må det allikevel også her komme med et alvorlig aspekt; om hvordan vi lever i overflod i denne delen av verden, noe julebordene er et godt eksempelet på.

1.3 Installasjoner:

Morten Viskum bruker ofte installasjoner i sine uttrykk. Et eksempel kan være verket Rester fra himmelen, som var hans bidrag på avgangsutstillingen til kunstakademiet i 1997. Her hadde han bygget opp en installasjon med forskjellige objekter relatert til utdannelsen sin, et objekt for hver dag han hadde opplevd på akademiet. Et annet kunstverk er hans reol med 2160 døde mus på små glass med formalin. Reolen består av ni hyller, og på hver av disse hyllene er det stilt tett i tett med døde mus på små glass fylt med formalin. Noen av musene er ganske små, mens andre er så stor at de ser ut som de vil sprenge seg ut av glassene. Noen av disse har også en brunsort farge. Alderen på dem er fra 3 til 10-12 dager. Tittelen på verket er Håper dere ikke døde forgjeves, og er fra 1999. De var med på utstillingen Stockholm Art Fair i 1999 og skapte store reaksjoner, noe vi skal komme tilbake til. Verket er i dag innkjøpt av kunstsamleren Jack Helgesen, og var med på åpningsutstillingen i Vestfossen Kunstlaboratorium. ³⁾Ser vi på installasjonen Håper dere ikke døde forgjeves, er den enkleste måten å lese installasjonen på som en kommentar til forsøksdyrene. Reolen kan også sees på som en bokhylle hvor bøkene er byttet ut med døde mus på glass, fylt med formalin. Bøker er gjerne veien til kunnskap, gjennom bøkene får vi viten og ikke minst forståelse. Ved da å se på musene som en erstatning for bøkene, er det musene som gir oss kunnskap, og da mener jeg ikke bare den kunnskapen som vitenskapen kommer frem til gjennom forsøkene med disse dyrene, men de får også oss andre til å tenke over på hvilken måte det er hensiktsmessig å bruke dem. At dyr blir brukt i forsøk for å finne frem til livsviktig medisin er det ikke så mye diskusjon rundt, men er det nødvendig at dyr skal lide for at man skal fremme kosmetikkindustrien? Under Skulpturbiennalen i Stenersensmuseet i Oslo i 1999 bidro også Morten Viskum med en installasjon; her treffer man først på en trang gang som er laget av kaninbur, som stammer fra forsøksdyr. Man kommer deretter inn i et mørkt rom hvor man finner en lysboks liggende på gulvet, med Jesus på korset. I tillegg finner man syv døde kattunger på glass med formalin, hvor fargene er de samme som vi finner i lysboksen. Disse kattene var alle døde da Viskum fikk dem, noen på grunn av dødfødsel. Tallet syv går igjen i flere installasjoner, og også tre og tretten er brukt. Dette er tall med symbolske verdier; tallet tre står for treenigheten, tallet syv stårfor makrokosmos og mikrokosmos på samme tid, og er dermed et tall for forholdet mellom Gud og mennesker. Tretten regnes gjerne i Vesten for ulykkestall, men også hell.  Under Elvefestivalen 2000 deltok Viskum under utstillingen Nekrologer i Drammens Kunstforening, Her stilte han ut syv obduksjonsbord i stål, med små ødelagte porselensfigurer plassert oppå bordene. I tillegg kunne man også finne syv uskarpe portrettfotografier. Under den første nordiske kunstbiennalen i Gøteborg, sommeren 2001, brukte Morten Viskum det samme konseptet, men her utvidet han antallet til tretten. Sin del av utstillingen kalte han "Post Mortem". I 1998 besøkte Morten Viskum Père Lachaise-kirkegården i Paris. Dette var i forbindelse med at han hadde mottatt Ib Schlütters legat. Personer som mottar dette legatet, er også forpliktet til å dra til Ib Schlütters grav, som befinner seg på denne kirkegården. Man må se til at den er velstelt, og så levere rapport tilbake til legatet sin advokat. På kirkegården fant Viskum mange vanstelte graver, med ødelagte porselensfigurer. Disse erstattet han med nye. De ødelagte tok han med seg hjem. På gravstøttene i Paris var det bilder av personene som var begravet. Noen av disse fotograferte han og gjorde dem uskarp. Det er disse figurene og fotografiene vi finner igjen i disse to utstillingene. ⁴⁾Det er naturlig å lese disse installsjonene som et memento mori- uttrykk. Andre installasjoner som vi kan nevne er korset, som ble brukt under utstillingen Blod og glitter i galleri Bouhlou i Bergen, våren 2002. Her brukte han et enkelt kors med et hulrom, delvis fylt med en rød veske. Som et tilbehør til dette korset fant vi på sideveggene to kvadratiske glassmontre som også inneholdt en form for rød veske. ⁵⁾Dette er en av de utstillingene som får en fullstendig tolkning, så se under dette avsnitt for mer detaljert beskrivelse I galleri Christian Dam samme vår, bestod installasjonen av til sammen tre likskuffer, henholdsvis en i det første rommet, og to i det andre. I det første rommet lå det en krans oppå båren med innskriften Ars Longa Vita Brevis og Morten på sløyfen. Rundt på gulvet fant vi mange kort, brev etc., jevnt fordelt rundt likbåren. På den ene veggen hang et lite bilde av en mann, lignende et passfoto. De to bårene i det andre rommet var fylt med veske hvor det fløt roser, røde roser på den ene, mens det på den andre båren fløt hvite roser. ⁶⁾For mer utførlig beskrivelse se i forbindelse med tolkning av denne utstillingen I januar 2003 hadde Morten Viskum utstilling i Galleri Christian Dam i København sammen med Unni Askeland og Sverre Koren Bjertnæs. Installasjonen til Viskum bestod bl.a. av to tunge portierer, hvor det på den ene var plassert en enkel sommerfugl, og på den andre var det sommerfulger, jevnt fordelt over det hele. Rotten på korset, eller Kjærlighet fra Gud, er også til stede på denne utstillingen, men den får en grundig gjennomgang lenger nede. I tillegg finner vi mange par sko stilt opp med fronten mot en vegg, sirlig par for par. De ser ut til å være av eldre årgang. Fremme står det en enkel form for alterstol, og på veggen over henger det en stor plakat som det står Jesus på. Rundt på veggene henger det forskjellige bilder av Jesus, krusifikser, trekors, prestekjole, med mer. ⁷⁾Tankene fører oss lett tilbake til et bedehusmiljø, og med tanke på Morten Viskum sitt innkjøp av bedehuset på Nedre Eiker, kan vi lure på om det har noe med dette å gjøre.  

1.4 De små verk:

Det synes gjerne som en noe uklar overskrift å kalle noe av kunsten til Morten Viskum for de små verk. Dette kan tolkes på flere måter, men for ikke å la det oppstå noen usikkerhet om hva som menes her, vil jeg presisere at dette kun speiler størrelsen av verket. Mange av Viskum sine glass med døde dyr kan plasseres her; det være seg døde mus, rotter, kattunger, eller valper. De har alle det til felles at de er puttet på glass med formalin. I noen tilfeller er det klar formalin, mens det i andre tilfeller er tilsatt farge som gjerne kan knyttes opp til det sakrale. På grunn av glasset får de også et uttrykk som kan assosieres med glassmalerier. ⁸⁾Det er allikevel døde dyr vi betrakter, og på mange måter får man følelsen av å være på et laboratorium. Vi møter allikevel disse dyrene i en kunstsammenheng, og dermed endrer konteksten seg radikalt; hva har døde dyr på formalin å gjøre her, og hva er det kunstneren ønsker å si oss? Er det en form for provokasjon, eller en form for misbruk av dyr? Viskum har stilt ut slike dyr ved flere anledninger. I Seljord stilte han også ut døde kattunger på formalin, de samme som ble brukt under utstillingen i Stenersenmuseet, i tillegg til kunstverket Kjærlighet fra Gud. Døde valper som er puttet på glass med formalin, er også brukt i utstillingssammenheng. Med disse følger en historie som vi skal komme tilbake til. En annen serie som er blitt ganske godt kjent er Absolut Viskum. Den finnes i flere eksemplarer, og består av en vodkaflaske av merket Absolut. Innholdet er her byttet ut med døde rotteunger. Kunstneren har også laget andre versjoner, hvor for eksempel innholdet er byttet ut med urin, og kalt det for Absolutt Viskum piss. Denne serien er også blitt koblet opp mot reklamebransjen. og i 2001 stilte kunstneren ut i reklamebyrået Locomotion. Andre kunstverk som det er naturlig å plassere her er ”Viskumboksene”. Disse består av en trekasse som er 30cm. bred, 20cm. høy og 10cm. dyp, og tittelen på dem er Viskumboks etterfulgt av et nummer. På baksiden finner vi en vegg av folie, og på framsiden er det glass. Disse finnes med forskjellig innhold. En serie består av to olivenglass, hvor det ene er fylt med oliven, mens i det andre er innholdet byttet ut med døde rotteunger. ⁹⁾Se utplasseringen av olivenglassene i kolonialbutikker tidligere Vi finner også døde rotter i andre av disse verkene, noen ganger bare et rottehode, eller ingen dyr i det hele tatt. I noen finnes det sprøyter og små flasker med forskjellig innhold, diverse objekter som kan relateres til medisin. Vi finner dem i tillegg- eller i stedet for dyrene. Noen inneholder også passbilde av en mannsperson, og i noen tilfeller postkort hvor siden med hilsen er vendt ut slik at man kan se hvem det er adressert til, og hvem det er fra. Kortet i den ene installasjonen er et personlig kort sendt til bestefaren, som vi også ser et bilde av i ”boksen”. Det er sendt på midten av forrige århundre, av en kunstnervenn. Felles for dem alle er at de bærer preg av å ville fortelle en historie. Som et siste eksempel på de små verk skal vi trekke inn installasjonene hvor vi finner døde hvite rotter som er satt i scene. De opptrer ofte i en litt komisk situasjon, og gjerne med en humoristisk tittel. Thelma og Louise er et verk, og her er to hvite rotter plassert i en flott rosa cabriolet. Dagen derpå er et annet eksempel, og her sitter to hvite døde rotter på en benk, det vil si, den ene klarer ikke å sitte skikkelig oppreist, og ser ut som om den vil ”bikke” over når tid som helst. På høstutstillingen 1999, møtte vi også de døde rottene, denne gangen tre stykker, hvor den ene holder seg for munnen, den andre for øynene, og den tredje for ørene, og tittelen lyder som følger: ”Jeg har ikke sagt noe, sett noe eller hørt noe”. ¹⁰⁾Egentlig er det de tre magiske apekattene dette viser til. Apekatter står egentlig for skvalder og baksnakkelse, men de tre magiske apekattene, hvor den første holder seg for øynene, den andre for ørene og den tredje for munnen, og på den måten viser at de ikke har sett noe, hørt noe eller sagt noe. På den måten står de som et symbol for ”vår evne til å heve oss over våre lave tilbøyeligheter og kontrollere og disiplinere våre sinn”; se symbolsk leksikon s.90 Tenker vi på de døde rottene som er satt i scene, understreker tittelen på de fleste at de er ment å oppfattes humoristisk. Allikevel kan vi ikke la være å kjenne på ambivalensen; dyrene er død, dermed kjenner vi også litt på ”ekkelfølelsen”.

1.5 Kjærlighet fra Gud:

Serien Kjærlighet fra Gud finnes i forskjellige utgaver, men alle handler de om en rotte på et kors, noe som også har gitt tittelen til denne avhandlingen. De er alle sammen fotografier. En utgave består av en fotoserie på atten bilder hvor det første bildet starter med en hel korsfestet rotte på et kors, men så blir mer og mer av rotten fjernet, slik at til slutt står man igjen med det tomme kors. Fotografiene er 40 ganger 50cm, og er fra 1997. ¹¹⁾Se mer utførlig beskrivelse i tolkningsdelen Andre utgaver av dette verket er store fotografier av rotten på korset, noen ganger hele rotten, noen ganger er den skåret i, eller også er deler av den borte. Disse verkene har ofte sort bakgrunn, men finnes også med andre farger. De har noen ganger en kraftig barokk-lignende ramme. Det finnes også utgaver hvor man finner en sokkel nede på korset, og i noen tilfelle finner vi et avkuttet rottehode på hver side. Denne utgaven er utført i en stil som kan henspeile på egyptiske uttrykk, samtidig som den også bærer preg av en pietá.

1.6 Maleriene:

Maleriene til Morten Viskum er alle sammen abstrakt eller non-figurativ om man vil. De er  ikke monokromer, selv om noen av dem kan komme opp mot dette. Ingen av dem er helt fri for mer enn en farge. Maleriene er gjerne malt i serier; Blod og glitter er en serie som har blitt skapt over flere år, og består av abstrakte verk i forskjellige farger. Disse fargene spenner fra rødt til blått, grønt og sort. De fleste inneholder også et glitter som stråler ut fra verket. Intensiteten i denne strålingen varierer fra verk til verk, i noen tilfeller er den så å si fraværende. I noen tilfeller gjør dette også at noen verk inntar en kobberaktig farge i sollys. Disse malerien forandrer seg veldig i forhold til lyset som faller på dem. ¹²⁾Se mer utfyllende beskrivelse under tolkningen av utstillingen Blod og glitter. En annen serie er maleriene Blod og kreftceller, også kalt Beauty. At disse maleriene har to alternative titler er noe vi skal komme tilbake til. Her skal vi nøye oss med å si at de er alle abstrakte uttrykk i forskjellige størrelser og med forskjellig valør. Begge seriene inneholder akkurat det tittelen tilsier; blod og glitter, eller blod og kreftceller. Blodet som brukes er okseblod, og kreftcellene stammer fra dyreforsøk. I tillegg er det blandet inn fargepigment for å gi en viss variasjon i kuløren. Bruken av okseblod skal gi en ekthet i bildene, ifølge kunstneren selv; rødt er blod, og da bruker man blod. I tillegg brukes latex, noe som gir en form for hudfarge. I glitterserien blandes det også bitte små metallbiter i, noe som får bildene til å glitre. I den andre serien er de byttet ut med kreftceller. ¹³⁾Se eventuell fare ved bruken av dette lenger nede.  Morten Viskum er igjen begynt å jobbe med kreftceller, men denne gangen humane. Da jeg møtte ham i forbindelse med åpningen av kunstlaboratoriumet i mai 2003, viste han meg at han hadde fått tak i humane kreftceller som stammer fra en amerikansk svart kvinne ved navn Henrietta Lacks, og som døde i 1952 av livmorhalskreft. Disse kreftcellene forandret vitenskapen ved at de er så sterke, i tillegg til at det er sensasjonelt at de ikke for lengst er utdødd. De selges i dag til forskning i laboratorium verden over. Noen av disse har Morten Viskum fått tak i, og har dyrket dem videre i sitt laboratorium til bruk i kunsten.  Han har allerede skapt et verk hvor celler som stammer herfra er iblandet okseblodet som er brukt til å male bildet med.

 1.7 De private uttrykk:

Ved gjennomgang av Morten Viskum sin kunst, har vi sett flere eksempler på uttrykk som er skapt med bakgrunn i kunstnerens eget liv; et eksempel kan være ”titteboksen” som inneholder bilde av bestefaren, og i tillegg et kort hvor vi som betrakter kan lese en personlig hilsen som er sendt til ham. Et annet eksempel kan være den ene installasjonen i utstillingen Ars Longa Vita Brevis, hvor vi også finner et bilde av bestefaren, her på veggen, og på gulvet er det plassert personlige kort etc., som har tilhørt ham. Serien Kjærlighet fra Gud er bygget på en veldig personlig opplevelse. ¹⁴⁾Se under tolkningsdelen Til slutt skal vi som eksempel på et privat uttrykk, ta for oss et verk kalt Likkledet fra familien Viskum. Verket er fra 1997 og er 102 ganger 147cm. Kunstverket består av et stykke madrass med flekker på, flekker som lett lar seg assosiere med sykdom og død. Det er innrammet i glass og ramme. ¹⁵⁾På grunn av tittelen blir det koblet opp mot Viskum-familien, men et kunstverk må også kunne vise utover kunstneren sitt liv, det må på en eller annen måte kunne leses inn noe mer allment. Dermed blir verket stående som et symbol på lidelser generelt, men ikke som en abstrakt enhet, her yter tittelen motstand. Den speiler mer mot den enkeltes lidelse. For undertegnede gikk tankene automatisk til Paal Helge Haugen sin roman Anne, og flekkene på veggen ved sykesengen på sanatoriet. Flekker etter febersyke hoder som hadde lent seg mot den samme vegg, i sykdom og utmattelse, uten at man fikk vite hvem disse personene hadde vært. Dermed blir det uhyggelige enda sterkere. På samme måten får kunstverket til Viskum en enda større og dermed mer uhyggelig dimensjon når vi lar symbolet få en mer generell betydning. Men ved å bruke Viskum-navnet oppnår kunstneren at på tross av dette blir lidelsen nær og personlig.  Vi har nå gått i gjennom en del av Morten Viskum sin kunst. På mange måter kan vi si at dette er en kunstform som blander høy og lav. Vi skal derfor sette det hele litt i perspektiv og se på hvor det hele startet, sagt med andre ord; se litt på mulighetsbetingelsene for Morten Viskum sine kunstuttrykk.

Neste:

Del 2 Mulighetsbetingelsene

 Tilbake til hovedside:

Rotten på korset hovedside