img_8295

Demetrio Paparoni: MORTEN VISKUM Works 1993-2016 – SKIRA forlag 2016

Comments (0) Bokomtale, Demetrio Paparoni, Morten Viskum

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

For English press here.

Morten Viskum gjorde seg bemerket over hele landet da han i 1995 plasserte olivenglass med rottelik på formalin i flere norske matvarebutikker. Da han noen år senere skapte et krusifiks hvor Kristusfiguren ble byttet ut med en rotte, gikk det så langt at han ble drapstruet. Det var på denne tiden jeg ble kjent med Morten Viskum, kunstneren som da alltid bar munnbind i det offentlige rom , slik at man ikke kunne kjenne ham igjen om man traff ham på gaten. Vårt møte resulterte i  hovedfagsoppgaven min  Rotten på korset, og siden har jeg fulgt kunsten hans tett. Jeg har fra vårt første møte aldri vært i tvil om at Morten Viskum kom til å bli stående som en av de fremste kunstnerne fra vår tid, og Kjærlighet fra Gud vil gå inn i kunsthistorien som et ikon fra vår samtid. Jeg har selv brukt Morten Viskum sin kunst både i undervisning og på foredrag, og alltid er «lille rotte» (et rottelik på formalin) med, og selv om noen reagerer med det samme, går det fort over når bakgrunnen for kunstuttrykkene til Viskum blir kjent, og da er det interessen og den gode samtalen som overtar.

MORTEN VISKUM Works 1993-2016

img_8294Den første internasjonale monografien om Morten Viskum og hans kunst er nå kommet ut på SKIRA forlag. Forfatter er  Demetrio Paparoni og tittelen er: MORTEN VISKUM Works 1993-2016. Paparoni har med seg mange gode medforfattere som Tone Lyngstad Nyaas og Jean Wainwright som de største bidragsyterne, men også Ernesto Sferazza Papa, Leonardo Caffo, Marie Loechen, Vincenzo Santarcangelo, Miranda Ferri, Marina Peruch og Davide Sisto, alle har de vært med og bidratt til at boken har blitt dette kunstverket av en monografi om Morten Viskum sin kunst.

På omslagets forside finner vi olivenglasset med rottelik plassert sammen ved vanlige olivenglass. På baksiden er Morten Viskum avbildet mens han maler med en av de avkuttede hendene fra et menneske som har avgått ved døden. Viskum ser på alle sine kunstverk som rest av en performance, og her er en av hans performance avbildet.

Åpner vi boken, blir vi møtt med et helsides bilde av Kjærlighet fra Gud. Verket finnes i flere variasjoner, og i denne utgaven er det en rotte uten hode som er plassert på korset. Ved foten er det plassert to hoder fra rotter, et på hver side, og i tillegg er brystet åpnet. For dem som kjenner til Morten Viskum sitt verk, er dette et stadium i dissekering av en rotte. Plasseringen av de to hodene bryter imidlertid med konvensjonene til en dissekering, i tillegg til resten av konteksten, for siden en rotte neppe blir dissekert på et kors, blir det veldig spesielt, Man knytter det lett opp til kristendommen og de fleste vil også kunne kalle dette for blasfemi, og det med god grunn, inntil man får historien bak verket. Man kjenner på ambivalensen; det er frastøtende samtidig som det er veldig estetisk, en ambivalens som jeg vil påstå preger Viskum sin kunst. Ved å åpne med dette verket, setter Demetrio Paparoni normene for hva som er i vente; hvis ikke vi fikk det med oss da vi så omslaget, bekreftes det enda sterkere her; dette handler om kunst med særdeles sterke uttrykk.

Boken er på nesten 400 sider, og over halvparten av plassen er viet selve verkene. Det gir derfor leseren en god mulighet til å sette seg inn i Morten Viskum sin kunst, noe vi skal komme tilbake til, da verkene er siste del av boken.

Demetrio Paparoni: «Lessons in Anatomy. Morten Viskum»

img_8298Første kapittel er «Lessons in Anatomy. Morten Viskum» av Demetrio Paparoni. Paparoni åpner med å si at vi ser på det som helt normalt at man åpner et kadaver for å finne dødsårsaken, og også at tidligere kunstnere lærte seg anatomien gjennom å studere døde kropper, og til og med åpne dem. Noe vi bare må si oss enige i da det alltid har vært kjent hvordan tidligere mestre som Leonardo da Vinci og Rembrandt lærte seg anatomien til bruk i kunsten. Sistnevnte har også laget maleriet om anatomiundervisningen til Dr. Nicolaes Tulp i 1632.

Demetrio Paparoni tar så videre for seg kunsten til Morten Viskum på en god måte hvor han setter kunsten inn i forskjellige kontekster. Blant annet knytter Paparoni Viskum sitt tidlige tap av sin far opp mot kunstnerens tema om døden som går igjen i uttrykkene hans. Paparoni setter det i en kontekst med andre kunstnere som har opplevd sykdom og død i nær familie. En av dem er Edvard Munch, og vi kjenner  til hans maleri av Syk Pike som handler om hans søster som døde bare seksten år gammel. Også Søren Kierkegaard blir trukket inn i denne konteksten, noe som gjør det ekstra interessant.

Andre kunstnere som trekkes inn er Damien Hirst og Andres Serrano, noe også jeg gjorde i min avhandling, men mens jeg gjorde det på grunn av ambivalensen mellom det frastøtende og det estetiske i Damien Hirst sitt verk Mother and Child Devided hvor Hirst delte en kalv og en ku og senket dem ned i glassbeholdere med formalin, og Andres Serrano sitt verk Piss Christ , hvor Serrano senket et krusifiks ned i urin, gjør Paparoni i tillegg en sammenligning mellom Morten Viskum og Damien Hirst sine «bokser», noe som også er interessant.

Ellers: hele serien til Morten Viskum på atten bilder som viser en total dissekering av en rotte finner vi i dette kapittelet. I tillegg er kapittelet rikt illustrert med bilder som forankrer teksten; både av Viskum sin kunst, men også av andre kunstnere som blant annet tidligere nevnte Munch. Vi finner også Piet Mondrian sin ikoniske vei til full abstraksjon rikt illustrert i dette kapittelet, noe som viser at det ikke var like lett for tidligere avantgarde kunstnere heller. Paparoni knytter alt opp mot den nord-europeiske kulturen.

Tone Lyngstad Nyaas: «Contemporary Diagnoses and Enactments»

Tone Lyngstad Nyaas er også opptatt av døden som tema i Morten Viskum sin kunst, men på en annen måte enn Demetrio Paparoni. Hun begynner med å knytte ham opp mot Ars Moriendi – begrepet (kunsten å dø). Nyaas tar for seg mange av Morten Viskum sine verk og setter dem også inn i en kunsthistorisk kontekst. Hun knytter kunstneren opp mot Andres Serrano og flere av hans verk som Piss Christ blant annet. I tillegg knytter hun Viskum opp mot YBAs (Young British Artists), en løst sammensatt gruppe som mot slutten av 80- og tidlig 90-tall var unge og forholdsvis ukjente kunstnere som den kjente kunstsamleren Charles Saatchi var med på å gjøre berømt. Tidligere nevnte Damien Hirst tilhørte denne gruppen og hans utstilling Freeze var på mange måter med på å starte det hele. Denne utstillingen har fremdeles en plass i samtidskunsten. Nyaas nevner selvfølgelig også Damien Hirst som en sammenligning til Morten Viskum, men også Marc Quinn som tilhørte denne gruppen, og hans verk Self fra 2000 blir her tatt med. Mens Viskum har laget vanlige avstøpninger av seg selv som han har satt i scene, har Quinn laget flere avstøpninger av hodet sitt. Ikke nødvendigvis noe sensasjonelt i det, men at avstøpningene er laget av hans eget blod som er nedfryst, skaper fremdeles reaksjoner.

Selvportrettene til Viskum får selvfølgelig stor plass, men det er mer enn nok av andre kunstverk som her blir presentert. Vi finner igjen verk fra utstillingen  Immortal  fra 2004, en spennende og flott utstilling som fremdeles undertegnede husker godt, og selvfølgelig får hendene som Morten Viskum maler med god plass. Og enda er det mer, men det finner du i boken.

Jean Wainwright: «Holding hand with History  – Conversation with Morten Viskum»

Som tittelen sier er dette en samtale med Morten Viskum. Her tar Wainwright opp både kunstverkene til Viskum, men også hans forhold til farens tidlige død og hvordan dette har preget ham. Vi får også et innblikk i personen Viskum da han som liten gutt fant en død fugl. Bestefaren som har betydd så mye for Morten Viskum får også plass i denne samtalen.

For å forstå Morten Viskum sin kunst fullt ut må man også gjøre seg kjent med kunstneren og personen Morten Viskum, og det er derfor viktig at en såpass omfattende samtale får plass i denne boken.

Verkene

Som tidligere nevnt er over halve boken viet verkene til Morten Viskum. Om ikke absolutt alle verkene har fått plass i denne boken (det er en stor bok, og skulle enda flere verk vært med er faren for at den kunne blitt for stor absolutt til stede) er langt de fleste presentert her. De er sortert og nærmest kategorisert på en fin måte. I forkant av seriene finner vi også en tekst som omtaler og til dels forklarer dem, men ikke i så stor grad at betrakteren får alt servert på et sølvfat. Teksten mer forankrer verkene, og dermed har betrakteren mer å ta med seg inn i sin analyse og tolkning av verkene. Disse tekstene er i stor grad skrevet av medforfatterne, men i et par tilfeller kommenterer også Morten Viskum selv et par av verkene sine. Dette gjelder blant annet Kjærlighet fra Gud. 

Et sterkt verk som gjerne ikke så mange kjenner til er Killing Fields fra 2006 – 2007, et verk som Morten Viskum skapte etter å ha besøkt Kambodsja flere ganger og hørte om grusomhetene der. Morten Viskum har selv fortalt meg om dette verket under et av mine besøk til Vestfossen, og det var utrolig sterkt. Jeg er derfor veldig glad for at dette verket er så godt presentert i denne boken.

MORTEN VISKUM Works 1993 – 2016 lest som helhet

Er man interessert i samtidskunst, og særlig den delen av samtidskunsten som ofte skaper reaksjoner, er dette en bok som absolutt burde interessere. Synes man imidlertid at samtidskunsten er vanskelig å sette seg inn i, får man også en bedre forståelse ved å lese og studere denne boken. Er man interessert i Morten Viskum og hans kunst er selvfølgelig boken et «must».

Først og fremst handler denne boken om Morten Viskum og hans kunst, men Demetrio Paparoni og hans medforfattere har også gjort den interessant ved å sette Viskum og hans kunst inn i forskjellige kontekster, alt fra det kunsthistoriske til det samtidige, og til og med Søren Kierkegaard er tatt med inn i en av disse kontekstene. Boken gjør at man får en forståelse og innsikt i det som rører seg i kunstverden fra 90-tallet og frem til i dag, med noen tråder lenger tilbake i tid. At boken også har gitt selve verkene en slik stor plass er et stort pluss, og med forklaringer i forkant av flere av verkene, gjør det at man får en følelse av å gå på oppdagelsesferd i sin egen Viskum-utstilling.

Selvfølgelig vil det være dem som kan finne noe å sette fingeren på når det gjelder denne boken som med alle andre bøker; personlig ville jeg hatt «Kjærlighet fra Gud» som er mitt favorittverk når det gjelder Morten Viskum sin kunst, på forsiden, men det er det rent estetiske og ikke innholdet. I tillegg anser jeg meg selv som inhabil her, da hele hovedfagsoppgaven min tok utgangspunkt i akkurat det verket. Uansett er dette en grundig og vel gjennomført bok om Morten Viskum og hans kunst fra Demetrio Paparonis hånd.

 

 

 

 

 

 

 

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *